oss 100 kroner!
Krigen mellom Armenia og Aserbajdsjan, som startet 27. september 2020, har fortsatt i den omstridte Nagorno-Karabakh-regionen til tross for internasjonal diplomatisk innsats for å redusere spenningen og motivere de to sidene til å gå tilbake til forhandlingsbordet. Men ved midnatt til 18. oktober ble partene enige om en ny våpenhvile.
Aserbajdsjan har gjennomført offensiver operasjoner, støttet av Tyrkia og terrorister fra Syria. Dette til tross for våpenhvilen som ble inngått 10 oktober 2020. Aserbajdsjans krigsdroner har påført de armenske styrkene betydelige tap. Pressesekretæren for de væpnede styrkene i Armenia, Shushan Stepanyan anklager Aserbajdsjan for å ha brutt våpenhvilen.
Forsvarsdepartementet i Baku hevder at de armenske soldatene flykter fra slagmarka. Armenia har en gjensidig forsvarsavtale med Russland, men de har foreløpig ikke utløst den.
Nokså uvanlig er det at både Russland, Frankrike og USA har kritisert Tyrkia for å støtte Aserbajdsjan.
Russland ønsker ikke å intervenere, men kan bli tvunget til det. I så fall ville de foretrekke å gjøre det i form av en fredsbevarende operasjon etter en fredsavtale. Å gå inn med egne styrker på Armenias side er noe Moskva overhode ikke ønsker, men de kan heller ikke tillate at Armenia blir overkjørt.
Vurderinga til bloggeren The Saker er at:
Denne konflikten kan bli mye, mye mer blodig og mye farligere. Det er altså i hele regionens interesse (men ikke USA) å stoppe den. Vil den armenske lobbyen være kraftig nok til å presse USA til en mer nyttig holdning? Så langt stiller USA, i det minste offisielt, krav om våpenhvle til alle sider for våpenhvile (sammen med Frankrike og Russland), men vi vet alle hvor mye onkel Shmuels ord er å stole på. I det minste er det ingen offentlige bevis for at USA presser på for krig bak kulissene (fraværet av slike bevis er naturligvis ikke noe bevis for at dette kan ha skjedd!).
