Hvem snakker tilsynelatende sant uten å gjøre det?

0
Foto: Shutterstock
Odd Handegård

Av Odd Handegård.

Bjørn Vassnes er forskningsjournalist i Klassekampen. Den 14. oktober hadde han en kronikk i Aftenposten der han tok utgangspunkt i at «nettmediene flommer over av «fake news», konspirasjonsteorier og falske beskyldninger». Han går heldigvis mot sensur av nettstedene. I stedet skriver han at «befolkningens motstandskraft bør forbedres», omtrent som ved «vaksine» – slik at folk kan «lære seg metoder for å identifisere falsknerier» i nettmediene. Vassnes har flere gode poenger, uten egentlig å komme helt til bunns i problemet. I stedet for å drøfte dette her, skal jeg ta opp den typen løgner som Vassnes overser, og som er vesentlig viktigere enn om noen tror at Holocaust aldri fant sted, eller om noen tror at jorda ble skapt for 6.000 år siden (som «Ungjord-kreasjonistene»), osv.

Nå er det ikke vanskelig å være enig med Vassnes i at det står mye rart på nettet, men de største løgnene står ikke bare på nettet, men dominerer faktisk i alle media, og formidles av de fleste journalister, de fleste «eksperter» og de fleste politikere som innbiller seg at de snakker sant. Slike løgnhistorier er ofte blitt generelle «sannheter» som fritt får sirkulere i samfunnet nesten uten motforestillinger fordi «vi ikke er i stand til å avsløre dem» som Vassnes skriver om «fake news» (på nettet). Overmakta i media (også i energibransjens ekkokammer) er så overveldende at alternative, korrekte vurderinger blir sett på som et utslag av inkompetanse. Her er et par eksempler som jeg har vært innom mange ganger.

1. De positive klimavirkningene av norsk vindkraftutbygging er trolig den mest utbredte løgnhistorien i norsk politikk i dag. Omtrent hvert eneste norske energitiltak framstilles konsekvent som et gunstig «klimatiltak» av politikere, bransje og presse. Det tas som gitt at foreslåtte energitiltak reduserer klimagassutslippene i verden. Påstanden dundres inn daglig i alle media, alltid uten dokumentasjon og uten sannsynliggjøring. Det dominerende ekkokammeret i norsk politikk kan spekulere i at en stor del av befolkningen kortslutter og aksepterer at ny, fornybar energi på et vis MÅ redusere CO2-utslippene i verden. Påstanden høres åpenbart litt logisk ut for mange. Men virkeligheten er en helt annen.

For det første kommer sol- og vindkraft de fleste steder i verden på toppen av den fossile energien – som også øker. Det viser all statistikk. Og for det andre ser det politiske ekkokammeret bort fra alle proporsjoner. Det er som kjent aktuelt å bygge inntil 50 TWh med vindkraft i Norge. Men hva i all verden betyr det når skarve 50 TWh skal bidra til å erstatte nesten 30.000 TWh fossil «elektrisitet» i verden (lagd og kull og gass og pellets), og 2.300 TWh i Europa? Ingen verdens ting, særlig når man også tar i betraktning de enorme ødeleggelsene 50 TWh vindkraft vil påføre norsk natur. – De reelle klimaspørsmålene knyttet til brun og grønn økonomisk vekst, blir bortfortolket, gjemt og glemt. De konkrete norske «klimatiltakene» er uten betydning for klimaet, både i Norge og globalt.

2. Påstanden om at «vindkraft nå er lønnsom uten subsidier», er en tilsvarende løgnhistorie som vindkraftbransjen gjentar i det uendelige, og som alle journalister og politikere tror på og videreformidler. Hvorfor gjør de det? Jo, trolig fordi norske myndigheter definerer begrepet «subsidier» så snevert at det kun dekker et ørlite aspekt av de meget omfattende økonomiske fordelene vindkraftutbyggingen får av det offentlige. «Subsidier» er kun det beløpet norske forbrukere – over strømregningen – betaler ekstra for strømmen, og som kalles «grønne sertifikater».

Resten av «subsidiene» defineres ikke som subsidier: Vindkraftnæringen betaler knapt nok skatt (slik de fleste andre bedrifter gjør). Vindkraftnæringen betaler ingen av de avgifter som gir stat og kommuner inntekter fra annen kraftindustri. Vindkraftnæringen har enormt gunstige avskrivningsordninger. Vindkraftbransjen betaler svært lite for kabeltilknytningen til sentralnettet osv. Men ingenting av dette er «subsidier». Fordelene kalles i stedet for «rammevilkår». Slik kan næring, politikere og presse bløffe seg til å få mange til å tro at «vindkraft er lønnsom uten subsidier».

Jeg slutter her, men energi- og klima-mytene i det store norske ekkokammeret er egentlig altomfattende. De fleste fakta om norsk energi forvrenges: De generelle opplysningene om alternativ fornybar kraft mangler eller undervurderes. Elektrifiseringen av Norge – og særlig på sokkelen – er en ufattelig bløff. Norge oppfattes som en klimaversting, mens vi i realiteten er det motsatte.

Bjørn Vassnes og Klassekampen burde være mer opptatt av slike former for «fake news», enn av småtteriet i nettmediene.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.