oss 100 kroner!
Etter at bilferga MS Estonia havarerte 28. september 1994 og 852 mennesker mistet livet kom den offisielle undersøkelseskommisjonen fram til at forliset skyldtes at baugporten hadde sviktet. En ny dokumentar reiser tvil om denne konklusjonen.
Allerede den gangen ble det reist innvendinger mot den offisielle konklusjonen, og dette omtales slik i svensk Wikipedia:
Katastrofen har gett upphov till ett antal mer eller mindre välunderbyggda konspirationsteorier som har det gemensamt att de hävdar att katastrofen inte var en olycka.[46] De mest spridda teorierna är att fartyget sprängdes, att kaptenen sköts, att Estonia kolliderade med en ubåt samt att skeppet förde med sig hemligt krigsmateriel.[47]
Enligt SSPA-konsortiet som avslutade sin rapport «The final reports of the research studies on the sinking sequence of MV Estonia» (2008), rekommenderar forskarna att en ny inspektion av Estonia genomförs och att man därvid bland annat inspekterar skrovet, lyfter bogrampen och tar upp minst tre fönster. Konsortiets rapport ger dock inte stöd åt konspirationsteorierna utan bekräftar till stora delar den officiella beskrivningen av Estonias förlisning[48].
Men i dokumentar-serien «Estonia – funnet som endret alt» som selskapet Monster har lagd for Discovery gjør dokumentarskaperne nye funn på skipet som reiser spørsmål som ikke er besvart av den offisielle kommisjonen. De fant en diger flenge i skroget. Den fire meter høy og 1,2 meter brei og var så stor og åpen at de kunne filme inn i skroget.
Professor i maritim teknikk Jørgen Amdahl ved NTNU sier til VG at han på forespørsel fra produksjonsselskapet har han med et team fra NTNU bygget en elementmodell av skipssiden, for å se hvilke krefter og energi som må til for å skape en slik deformasjon.
Vi har estimert at den kraften som skal til er i størrelsesordenen 500–600 tonn, sier professoren.
– Det er en ganske stor kraft.
Dersom skaden skyldes et støt kan energien tilsvare et legeme for eksempel på 1000 tonn med en hastighet på 4,3 knop. Eventuelt et legeme på 5000 tonn med en hastighet på 1,9 knop, forklarer han.
Amdahl utelukker ikke at det kan ha vært ujamnheter i havbunnen som har påført skipet denne flengen, men han mener at når det kommer fram en så viktig, ny opplysning plikter man å undersøke det og prøve å finne en forklaring.
I en felleserklæring mellom Sverige, Finland og Estland sier de tre regjeringene at de sammen vil undersøke de nye opplysningene og at Estland som flaggstat vil ledet undersøkelsene.
Henrik Evertsson og Bendik Mondal, som ledet dokumentarteamet til Monster, intervjuet overlevende fra havariet som sier til dem at de aldri har slått seg til ro med den offisielle forklaringa. En svensk overlevende sier i intervjuet at «det hele startet med et smell, et smell man ikke hørt, men som alle kunne kjenne».
VG skriver:
Margus Kurm ledet Estlands ekspertutredning om «Estonia»-forliset. Han tror svenske myndigheter har hemmeligholdt informasjon om hullet i skroget som Dplay og Monster har dokumentert.
Kurm var den gangen Estlands assisterende riksadvokat. I dag er han professor i jus ved Universitetet i Tartu i Estland.
Allerede i 2006 kritiserte Margus Kurm havarikommisjonens rapport for å være mangelfull. Han mente den ikke ga en god nok forklaring på hvordan vann kunne komme inn under bildekket.
I dag sier han til VG at han ikke er overrasket over det nye funnet.
– Det har hele tiden vært svært sannsynlig at skipet har hatt en skade under vannlinjen, sier han.
Kurm mener at svenske myndigheter må ha kjent til dette hullet i skroget, men at de har holdt det hemmelig. Han mener at det ikke står til troende at Sverige med sine ressurser og sin undervannskompetanse ikke skal ha oppdaget et så svært hull i skroget. Inntil nå ville han vel blitt regnet som konspirasjonsteoretiker, men den nye dokumentaren stiller saka i et noe annet lys.
