Tyskland vil ikke ta imot strøm på kabelen til Norge

2

I februar 2020 slo Statnett alarm. I et brev til Olje- og energidepartementet skrev de at det tyske energidepartementet har publisert en plan som foreskriver at nye utenlandsforbindelser skal få null som minimum startkapasitet i ett år etter at de er blitt satt i drift.

Dette skriver Teknisk ukeblad 31. august 2020.

«For Nordlink kan dette bety at forbindelsen vil få null i minimumskapasitet i 2020 og 2021, og deretter lineær økning fra null i januar 2022 og til 70 prosent i utgangen av desember 2025.»

Statnett beskriver dette som uakseptabelt.

«Etter vårt syn er dette ikke i tråd med de politiske intensjonene som lå til grunn da Norge og Tyskland ble enige om å bygge forbindelsen.» skrev konserndirektør Gunnar G. Løvås i februar 2020.

Men hvorfor vil ikke Tyskland bruke en kabel som de selv har vært med på å bygge?

«De vil gjerne bruke den motsatt vei og eksportere kraft til Norge når de har negative priser. Men mesteparten av døgnet ligger Norge lavere i pris, så for oss handler det om å sende strøm til Tyskland. Våre simuleringer tilsier at det skal være mye flyt fram og tilbake. Blir det begrensninger på det, ødelegger man markedsmekanismen,» sier Tor Reier Lilleholt, analysesjef i Wattsight.

Kraftprodusentene kan tape milliarder

Hva vil skje med lønnsomheten i prosjektet hvis Tyskland får det som de vil?

«Statnett lever av flaskehalsinntekter, så hvis ikke det flyter kraft, er hele lønnsomheten borte. Det er rart at  ikke tysk side også er interessert i disse inntektene, men her er det også tekniske hensyn å ta; kraftsystemet i Nord-Tyskland kan kollapse.»

Kronprins Haakon ønsker seg flere kraftkabler til Tyskland

ABC Nyheter skrev:

– Én kraftkabel til Tyskland er ikke nok. Men det er en begynnelse, sier kronprins Haakon til tyske Spiegel i det omstridte spørsmålet om Norge som EUs «batteri».

Intervjuet i Der Spiegel finnes her. Og vi har omtalt det her.

Kronprinsen er i ferd med å få sitt ønske oppfylt, men så spørs det om kraftspekulantene har solgt smør og ingen penger fått. Og regninga er det uansett ingen tvil om – den havner på vanlige skattebetaleres bord.


Vipps: 116916.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Tyskerne har endel vansker å hanskes med i kraftmarkedet.

    Det ene er at hele landet (+ Luxemburg) er ett eneste stort elspotområde som betyr at prisen er lik over hele landet. Det betyr at flaskehalser i det interne nettet som det selvsagt er mange av ikke løses ved hjelp av markedet (dvs. ulik pris ved ulik tilgang på kraft i de ulike elspotområdene som gir grunn til å sette i drift de dyreste kraftverkene ved kraftmangel) men ved reservekraftverk som betales for å ha dem i beredskap. Samtidig er merkelig nok ansvaret for transmisjonsnettet delt på 4 ulike selskaper tilsvarende vårt Statnett, altså «TSOer (Transmission System Operators) uten at disse TSOenes ansvarsområder danner ulike elspotområder, altså prisområder.

    Grunnen til dette virker å være politisk, nemlig at det skal være en kraftpris i hele Tyskland uansett kraftsituasjon. Samtidig som det mao. ikke er et helt fritt marked innad drives nåværende utenlandsforbindelser etter pris/marked med noen få unntak, og disse er i nord. Kraftflyten går dit hvor strømmen er dyrest og den går gjennomsnittlig i tysk favør fordi de har et stort kraftoverskudd og den tyske elspotprisen i snitt er billigere enn de fleste nabolands. Her skiller Norge seg ut med en i snitt billigere spotpris især i NO2 hvor den norske delen av Nordlink ligger.

    Mesteparten av vindkrafta er i nord mens hoveddelen av den regulerbare varmekrafta (kull, gass, atom, bio) er i sør, dvs. fra Ruhr-området og sørover samtidig som overføringslinjene nord-sør ennå (dvs. fram til rundt 2030) er mangelfulle. Dette gjør at endel eldre varmekraftverk fortsatt må stå i beredskap i nord når det ikke blåser, noe som er dyrt. Nordlinks erklærte visjon om å sende norsk vannkraft når det ikke blåser endrer IKKE behovet for reservekraftverk fordi man godt vet at undersjøiske likestrømsforbindelser per nå er notorisk upålitelige og dessuten ikke leverer rotasjonstreghet i strømnettet slik som regulerbare varmekraftverk.

    Slipper man til for fri import av norsk kraft risikerer man enda mindre driftstid på tyske varmekraftverk i nord som vil redusere deres inntekter. Dette vil igjen utløse krav om høyere kompensasjon for å holde dem operative/i beredskap.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere