Surrealistisk: Gunhild Stordalen får lederjobb i FN-toppmøte

0
Illustrasjon: Shutterstock

Gunhild Stordalen blir en av fem temasjefer når FN avholder toppmøte om mat og bærekraft i 2021, skriver E24. Stordalens kommentar er at dette er litt surrealistisk. Det er en kommentar vi kan slutte oss til, om enn på en annen måte enn det hun ønsker å formidle.

Gunhild Stordalen og hennes EAT Foundation har fått stor mediadekning for sine ytterliggående forslag om hvordan verdens kosthold bør være.

De som står bak Stordalen er en av de mektigste kapitalalliansene verden har sett, og de mener business – agrobusiness. De har tenkt å forandre ernæringssystemet over hele kloden og har samlet makt til å gjøre det. EAT Foundation er i ferd med å bygge opp ulike former for partnerskap som er et lite FN i seg sjøl, et kapitaldrevet FN som naturligvis vil infiltrere agendaer på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå.

Dette er klart uttrykt i tipunktsplanen deres, som en kan lese her.

Og hvem er så Stordalens strategiske partnere? De kaller seg FReSH og her er de:

Baker McKenzie er et av verdens to største advokatfirmaer. Kontorer i 47 land. 13.000 ansatte.
Basf er verdens største kjemiske konsern, med medisiner og plantevernmidler som hovedfelt. Etterkommer etter IG Farben.
Bayer er et av verdens største farmasøytiske selskaper. Også etterkommer etter IG Farben. Har kjøpt Monsanto.
BCG, Boston Consulting Group, verdens nest mest innflytelsesrike konsulentselskap. Jobber særlig med multinasjonale selskaper.
Buhler Group er et multinasjonalt selskap som lager landbruksutstyr og matproduksjon.
Cargill er det største privateide selskapet i USA, altså ikke på børs. Det er et av de fire mektigste selskapene i det globale kornkartellet. Distribuerer og prosesserer korn, palmeolje og ingredienser som stivelse, glucose sirup og vegetabilsk fett og oljer til matindustrien. Gigant også innen kjøttproduksjon.
Cermaq er verdens nest største på lakseoppdrett. Etterfølger etter det norske Statens kornforretning.
CP Group er Thailands største selskap og en stor internasjonal korporasjon med 300.000 ansatte. Driver med agrobusiness, mat- og fôrproduksjon, industrielt landbruk, reker, 10.000 seven eleven butikker osv.
Danone er verdens største produsent av meierivarer. Også stor innen salg av flaskevann og diettprodukter.
Deloitte er revisjon, rådgivning og advokattjenester. Regnes som en av de «fire store» i bransjen.
DSM multinasjonalt nederlandskbasert selskap innen ernæring og helse. 23.000 ansatte. Største aksjonærer ASR Nederland og BlackRock.
DuPont er et av verdens største kjemiske selskaper. Konkurrerer med Basf om å være størst. Fusjonerte med Dow Chemicals i 2017, Dow var en av de ansvarlige for giftsprøytinga med Agent Orange i Vietnam under krigen der.
Edelman er internasjonalt PR-byrå og reklamefirma.
ERM er et multinasjonalt rådgivningsfirma innen miljø, helse og sikkerhet.
Evonik Industries, tyskbasert multinasjonalt selskap. Et av de største innen spesialkjemikalier. En av forløperne til selskapet var største produsent av Zyklon-B.
Femsa,  multinasjonalt selskap basert i Mexico. Produserer øl og andre «leskedrikker», bl.a alle Coca Colas drikker.
Friesland Campina produserer meieriprodukter. Et av verdens største innen bransjen. Har avdelinger i 33 land. 21.000 ansatte.
Givaudan produserer smaks- og lukttilsetninger. Morselskapet deres var ansvarlig for Seveso-katastrofen i Italia i 1976.
Google er eid av Alphabet Inc, som er verdens største teknologiselskap.
IFF produserer smaks-og lukttilsetninger. Multinasjonalt selskap, et av USAs 500 største.
Kelloggs multinasjonal matvaregigant. 33.000 ansatte.
KDD matvaregigant i Kuwait med store markedsandeler i Gulfstatene.Nestlé er verdens største matvareselskap, en av verdens 40 største korporasjoner. En gigant også innen salg av flaskevann. 323.000 ansatte.
Olam, multinasjonalt selskap i agrobusiness, er storprodusent av bl.a ris og palmeolje. Hovedkvarter i Singapore. 35.000 ansatte.

Nestlé er verdens største matvareselskap, en av verdens 40 største korporasjoner. En gigant også innen salg av flaskevann. 323.000 ansatte.
Pepsico Selskapet produserer, markedsfører og selger et mangfold av leskedrikker, samt salte, søte og kornbaserte snacksvarer og andre matvarer. Nest største selskap innen mat og drikkevarer i verden. 263.000 ansatte.
Protix produserer insektsprotein til mat og fôr.
Quantis er rådgivningsfirma innen miljøsektoren.
Sigma produserer prosessert mat. Multinasjonalt selskap.
Solvay er et belgisk multinasjonalt kjemiselskap.
Sonae er et portugisisk multinasjonalt selskap som har hypermarkeder, supermarkeder og lignende 46.000 ansatte.
Stora Enso er et skogindustriselskap. Et av de to største papirindustriselskpene i Europa. 26.000 ansatte.
Symrise produserer smaks- og lukttilsetninger. Verdens fjerde største.
Syngenta produserer plantevernmidler og såkorn. Verdens største innen plantevernkjemikalier. Eid av ChemChina.
Team (?)
Unilever er en av verdens største produsent av dagligvarer. 169.000 ansatte.
Yara, produsent av gjødsel- og kjemikalievarer til landbruket. Hovedkvarter i Oslo. Den norske staten er største eier. 13.000 ansatte.

Denne oversikten ble utarbeidet av Cecilie Børgund. Vi har føyd til lenkene og lagt til litt informasjon.

Oppsummert: Dette er en samling firmaer som alle er pådrivere for et kjemisk/syntetisk industrilandbruk, med stor vekt på vegetabilske ferdigprodukter.

EAT-dietten vil føre til avvikling av store deler av norsk landbruk

Et kosthold etter EAT-modellen vil bety at store deler av vår matproduksjon må flyttes utenlands, ifølge en ny rapport. Mye av det arealet vi legger brakk i Norge må skaffes til veie i utlandet for å produsere maten vi trenger. Dette skriver Forskning.no og fortsetter:

«Den globale plantebaserte dietten som ble lagt frem av EAT-kommisjonen i EAT-Lancet rapporten for vel et år siden vil ikke bare endre det vi har på tallerkenen.

En analyse av EAT-rapporten utarbeidet ved NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet viser at dietten også i stor grad vil føre til avvikling av Norges største landbaserte næring, matproduksjonen. For norsk landbruk er tuftet på husdyrproduksjon, som vi har best forutsetning for å produsere i graslandet Norge.

EAT-dietten legger opp til at vi skal spise mindre av de matvarene vi har naturgrunnlag for å produsere i Norge og mer av den maten vi må importere.

Store områder i landet der grasproduksjon dominerer vil gå ut av drift og forutsetningen for å drive landbruk i disse områdene blir borte, ifølge analysen fra NMBU. For landbruket er ofte en hjørnestein i lokalsamfunn. Nedlegging vil gi ringvirkninger. Det vil bety fraflytting fra langt mer enn bare gårdsbrukene.»

Her er noen av hovedpunktene i rapporten:

Selvforsyningsgraden vil synke

I Norge importerer vi i dag 50-60 prosent av maten vi spiser. Det meste importerer vi fra EU-land. Det vil si at vi allerede baserer en stor del av vår matsikkerhet på tilgang fra verdensmarkedet.

Ved en innføring av EAT-dietten vil selvforsyningsgraden vår synke, viser analysen.

60 prosent av norsk landbruksareal legges ned

Selv om vi i fremtiden bare bruker norsk korn til menneskemat, øker grønnsaksarealet mange hundre prosent og mer enn dobler arealet til frukt og bær, viser NMBU-rapporten at fortsatt over 60 prosent av dagens jordbruksareal være ute av drift med EAT- dietten.

Husdyrene våre blir nesten borte

Analysene i NMBU-rapporten viser også at EAT-dietten vil føre til at ammekyr og geiter bare vil bli å finne i utstoppet versjon på zoologisk museum.

Sau blir rødlista og det blir svært langt mellom melkekyrne, siden antallet reduseres med 70 prosent. Likeså med gris, hvor produksjonen reduseres med 80 prosent.

Vil også legge kornareal brakk

Bygg, som i stor grad går til dyrefôr fordi det ikke egner seg til baking, har kortere vekstsesong og kan dyrkes i deler av landet som ikke egner seg til produksjon av matkorn.

Les også: Forskere: – Norsk landbruk blir vingeklippet med EAT-dietten


Klikk på bildet og bli en av støttespillerne du også.
Forrige artikkelHvorfor var Sveriges korona-dødstall høyere enn de norske?
Neste artikkelDin mann på galleriet i saken mot Assange – Dag 6
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).