Storbanker hjelper oligarker, kriminelle og terrorister

0
Skjermdump fra BuzzFeed

Lekkede datafiler viser tusenvis av milliarder i svarte dollar strømmer fritt gjennom større banker og oversvømmer et internasjonalt finanssystem som ikke kan eller vil hindre det. Dette går fram av den siste store lekkasjen som er gjennomført og publisert via International Consortium of Investigative Journalists (ICIJ). Det er et internasjonalt konsortium av mediebedrifter som har samarbeidet med dem om avsløringene. Dokumentene ble først lekket til BuzzFeed som så delte dem med ICIJ. I Norge er det Aftenposten som har vært deltaker i arbeidet.

ICIJ skriver:

Hemmelige amerikanske dokumenter fra myndighetene i USA avslører at JPMorgan Chase, HSBC og andre store banker har trosset forbudene mot hvitvasking ved å flytte svimlende summer av ulovlige kontanter for ytterste tvilsomme personer og kriminelle nettverk som har spredt kaos og undergravd demokrati over hele verden.

Filene viser at fem globale banker – JPMorgan, HSBC, Standard Chartered Bank, Deutsche Bank og Bank of New York Mellon – fortsatte å tjene på mektige og farlige aktører selv etter at amerikanske myndigheter har bøtelagt disse finansinstitusjonene for tidligere svikt når det gjelder å hindre strømmer av skitne penger.

Amerikanske byråer som er ansvarlige for å håndheve hvitvaskingslover, forfølger sjelden megabanker som bryter loven, og myndighetene som skulle ha reagert tar knapt krusninger i flommen av plyndrede penger som flommer gjennom det internasjonale finansielle systemet.

I noen tilfeller fortsatte bankene å flytte ulovlige midler, selv etter at amerikanske tjenestemenn advarte dem om at de ville bli utsatt for straffeforfølgelse hvis de ikke sluttet å gjøre forretninger med gangstere, bedragere eller korrupte regimer.

JPMorgan, den største banken i USA, flyttet penger til mennesker og selskaper knyttet til den massive plyndringen av offentlige midler i Malaysia, Venezuela og Ukraina, avslører de lekkede dokumentene.

Banken flyttet mer enn 1 milliard dollar for den flyktige finansmannen bak Malaysias 1MDB-skandale, viser filene, og mer enn 2 millioner dollar for en ung energimoguls selskap som har blitt anklaget for å ha svindlet Venezuelas regjering og bidratt til å forårsake strømavbrudd som lammet store deler av landet.

JP Morgan formidlet også 50 millioner dollar til Donald Trumps tidligere kampanjeleder Paul Manafort. Manafort er dømt for finanssvindel og i 2019 fikk han straffen forlenget til 7,5 år.

Kunder i Danske Banks skandalerammede filial i Estland utvekslet i årevis store og mistenkelige beløp med organiserte kriminelle, skriver Aftenposten.

Deutsche Bank har fått en skandale på 10 milliarder dollar på nakken. Der rullet de svarte pengene inn til tross for at ledelsen var varslet.

De lekkede datafilene kalles FinCEN-filene (US Financial Crimes Investigation Network), og det dreier seg om mer enn 2.500 dokumenter som ble sendt fra bankene til USAs myndigheter mellom 2000 og 2017.

Lekkasjen minner om Panama Papers i 2016 og Paradise Papers i 2017. Forskjellen er at denne gangen kommer ikke dokumentene bare fra ett eller to selskaper, men fra mange store banker.

Les om Panama Papers her.

På BuzzFeed kan man studere bankenes globale nettverk her.

Hvilken dagsorden?

Det er svært viktig at disse avsløringene kommer. De bidrar til å sette søkelyset på forbindelsen mellom finanskapitalen og organisert kriminalitet, eller man kunne fristets til å si mellom finanskapitalen og annen organisert kriminalitet. For her har ikke storbankene bare vært formidlingssentraler, de har vært aktører og medspillere.

Likevel: Dette er litt for glatt.

Ikke til forkleinelse for noen av de journalistene som har jobbet med dette. De har opplagt gjort jobben sin. Likevel er det noe som skurrer. Det er så glatt at man får inntrykk av at det stikker en agenda under. Har USAs myndigheter sjøl lekket dokumentene for å styre oppmerksomheten i en viss retning? Er dette en krig mellom ulike kapitalgrupper der noen grupper ønsker å kanibalisere andre? Dette kan ikke bevises eller dokumenteres, men det er spørsmål enhver gravende journalist som er verdt saltet sitt, må stille. I slike tilfeller er det alltid viktig å tenke på det Sigurd Allern kalte kildenes makt. Hvem er kildene? Og hvorfor gjør de dette?

Blant sponsorene til ICIJ noterer vi oss tre norske: Aftenposten, Fritt ord og Norad. Men vi noterer oss også tre store og veldig politisk aktive stiftelser i USA: nemlig Ford Foundation, Luminate og Open Society Foundations, som er det politiske verktøyet til spekulanten George Soros. De skriver på sine nettsider at:

Open Society Foundations støtter innsatsen for å engasjere innbyggerne ikke bare til å stemme, men også for å sikre at regjeringer svarer på dagens utfordringer og behovene til alle sine innbyggere.

Luminate er styrt av Omidyar Network, som er det politiske redskapet til eBay-milliardæren Pierre Omidyar. Ford Foundation er kjent for sine forbindelser til CIA og forfatteren og aktivisten Arundhati Roy skriver at de og Rockefeller Foundation var viktige støttespillere for USAs imperialistiske strategi under den kalde krigen.

At disse hyperaktive politiske enterprenørene skulle støtte medieprosjekter som de ikke har noen planer med, står ikke til troende. Akkurat hva de skulle ønske å oppnå, er en annen sak. Det gjenstår å undersøke.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

Forrige artikkel3.800 bussjåfører i streik – klare til opptrapping
Neste artikkelDin mann på galleriet – dag 13
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).