Regjeringen vil forlenge koronafullmakter: Hastehøring med tre dagers varsel

4
Forsvarssjef, Haakon Bruun-Hanssen, besøker rekruttskolen på KNM Harald Haarfagre for å erfare hvordan korona-situasjonen blir håndtert. Foto: Forsvaret

På kortest mulig varsel og uten mulighet for reell politisk debatt har regjeringa sendt ut enda en hastehøring. Denne gangen handler det om å forlenge kriseloven når det gjelder bruk av militært personell.

Vår leser, som har bedt om å få være anonym, formidler her et forslag til høringssvar. Og merk: høringsfristen er i morgen 22. september.

Det oppfordres til at befolkningen setter seg inn i denne hastehøringen og responderer på den innen 22.9.2020. Dette er et åpent brev, man står fritt til å bruke, eventuelt modifisere:

Opprettholdelse av kriselov hva angår bruk av militært personell relatert til koronasituasjonen, med ordlyd:

«Høring – forlengelse av midlertidig lov om forvaltning av personell i Forsvaret for å avhjelpe konsekvenser av covid-19»

Lovverket ble opprinnelig innsatt som et tiltak i forhold til en situasjon man visste svært lite omkring. Det forelå et affektaspekt relatert til at sykdommen skulle være langt farligere enn den var. Per i dag vet vi at dødeligheten i Norge er på 0,02% og ellers i verden 0,03%. Dette er avregnet ut ifra positive testede. Man vet med sikkerhet at antallet positive er langt høyere fordi en stor andel av de koronasmittede er asymptomatiske. Dødeligheten blir således dertil lavere.

Situasjonen kan på ingen måte beskrives som en krise med behov for opprettholdelse av kriselovverk i form av potensiell bruk av militært personell. Med andre ord finnes det ikke tilstedeværelse av juridisk grunnlag for å opprettholde kriseloven omkring bruk av militært personell.

Ordlyden i loven er også diffus hvor det ikke blir tilkjennegitt hvordan militæret skal «bistå» og «avhjelpe», samt hvilke «konsekvenser» av koronasituasjonen man snakker om. Den runde ordlyden begrenser i liten grad omfanget av virkeområdet som blir gitt.

Det er også et moment at denne hastehøringen vil kunne influere direkte på en annen hastehøring av 18.8.20 relatert til bruk av eksperimentelle GMO (genmodifiserte) legemidler ovenfor befolkningen. Som en følge av hastehøringen vil det være potensiale for at angitt personellet vil kunne være involvert i distribusjon av eksperimentelle GMO legemidler også tilrettelagt for i form av en hastehøring. Den svekkede rettssikkerheten potenseres i form av usikkerhetsfaktorer når man ser at hastevedtak blir liggende på hverandre i en slik situasjon. Kun svært alvorlige kriser vil kunne rettferdiggjøre slike forsterkende forhold av usikkerhet. Det er allerede på det rene at koronasituasjonen ikke er en slik krise.

Det er også et aspekt at slike hastehøringer ikke behandles i Stortinget. Samt at høringen ble gjort kjent den 17.9.2020 med frist 22.9.2020.

Pandora

PS 22. september: Dette er vår opprinnelige tekst. Ved en misforståelse ble ordene «mot befolkningen» føyd til i ingressen på et seinere tidspunkt. Det er det ikke dekning for verken i lovteksten eller i dokumentene fra regjeringa, så vi beklager denne feilen.

Høringsnotat

Kort høring  – forskrift om klinisk utprøving og utlevering av GMO-legemidler til behandling eller forebygging av covid -19


Forrige gang regjeringa kom med et svært alvorlig forslag til lovendring, også med ekstremt kort høringsfrist var da den sendte ut forslag til endring av genteknologiloven. Denne regjeringa har vent seg til å styre Norge gjennom dekret. Det bør den ikke få lov til.

  • Red.

Les: La ikke EU svekke genteknologiloven


KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. tjatta says:

    Alle skal med. Dugnad 2020
    " – Det hadde vært veldig fint om de som kan ha hjemmekontor, tar det. Da blir det litt mindre kø, sier trafikkoperatør Anne Hårstad ved Vegtrafikksentralen til VG"

  2. Anki says:

    Bra! Har sendt inn høringssvar. :slight_smile:

  3. plandemi says:

    Det handler vel om tilrettelegging for bruk av militært personell i form av hvordan man disponerer ansatte i forsvaret. Når dette skrives i kontekst av retorikk som “avhjelpe” i forhold til “konsekvenser” av koronakrisen må man vel anta at dette handler om forsvarets beredskapsoppgaver også? Og ikke kun om hvem som skal bytte skrivebord, jobbe overtid etc? Eller leker man “stolleken” uten hensikt?

    Det er vel ikke tøysete å mene at det er feil å bruke videreføring av krisefullmakter når det ikke foreligger en krise? Eller er det slik å forstå at man også i framtiden ønsker et system som er så hårsårt og absurd reaktivt at man igangsetter “kriseberedskap” på ugyldig grunnlag stadig vekk?

    Handler det ikke om å ta lærdom av all idiotien man har sett utfolde seg i dagens situasjon? Ønsker man å knuse økonomien, ødelegger arbeidsplasser, utsette folk for manglende diagnostikk og behandling osv som følge av å redde befolkningen fra en sykdom med moderat dødelighet i hovedsak for befolkning over 80 år og med en absolutt ubetydelig dødelighet i totalbefolkningen på 0,02%? Den faktiske krisen vi nå står ovenfor handler om konsekvenser og sekundæreffekter som følge av de overdrevne tiltakene man igangsatte innledningsvis i form av lockdown. Dette er tiltak selv vår pokemonspillende statsminister har erkjent at var basert på hennes iboende disposisjon for irrasjonell affekt.

    Den regjeringen vi har nå har allerede vist at man ikke kan tiltro de å håndheve regelverk hvor andre instanser ikke har mulighet for å gripe inn. Det er uheldig å la de få tilgang på juridiske fullmakter man vet har potensiale for å misbrukes.

    Forøvrig har vel myndighetene full anledning til å sette inn militæret ved reelle kriser, slik det er skissert i allerede eksisterende lovverk. Vel og merke dersom det er en faktisk krise rent objektivt sett, hvilket vil vurderes av mer troverdige instanser enn dagens regjering.

    https://www.helsedirektoratet.no/tema/beredskap-og-krisehandtering/ansvar-og-oppgaver-helseberedskapen-i-norge

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere