oss 100 kroner!
For de aller fleste covid-19-assosierte dødsfall er det rapportert kronisk sykdom ved siden av. Det viser foreløpige tall fra Dødsårsaksregistret de tre første månedene av pandemien. Dette skriver Folkehelseinstituttet (FHI) på sine nettsider 22. september 2020.
Fagfolk fra Dødsårsaksregisteret og andre deler av Folkehelseinstituttet har gått igjennom alle covid-19-assosierte dødsfall som er registrert for perioden mars til mai 2020, og 22. september publiserte Dødsårsaksregistret de nye tallene. Tallene kan endre seg, når flere meldinger om dødsårsak kommer inn.
Resultatene i kortform
Dette er å si om de 236 registrerte covid-19 assosierte dødsfallene i Dødsårsaksregisteret fra mars til mai 2020:
- covid-19 er i 91 prosent av tilfellene registrert som underliggende dødsårsak
- ni av ti er registrert med kronisk sykdom i tillegg
- hjerte- og karsykdom er hyppigste registrerte kroniske sykdom på dødsmeldingene
- nesten ni av ti dødsfall er registrert hos personer over 70 år
- de fleste dødsfallene skjedde i store fylker som Oslo, Viken og Vestland
- bare fire prosent av dødsfallene skjedde utenom helseinstitusjon
I perioden mars til og med mai er det registrert totalt 236 covid-19-assosierte dødsfall med påvist koronavirus. Av de 236 dødsfallene er covid-19 registrert som underliggende dødsårsak ved 215 dødsfall (91 prosent).
– Forenklet kan man si at for disse 215 dødsfallene anses covid-19 som den viktigste faktoren som ledet til døden, men man kan ikke si noe om hvor mye andre dødsårsaker har bidratt, sier overlege Marianne Sørlie Strøm i Dødsårsaksregisteret ved Folkehelseinstituttet.
Flest døde over 70 år
- I knapt ni av ti (86 prosent) av de covid-19-assosierte dødsfallene var avdøde 70 år eller eldre.
- Det er registrert flest dødsfall i aldersgruppen 80–89 år (83 dødsfall).
- Under 70 år er det registrert 32 dødsfall i løpet av de tre månedene.
Kommentar:
Dette bekrefter det vi har pekt på tidligere:
- De aller fleste (90 prosent) som dør med covid-19 har en kronisk sjukdom på forhånd
- 90 prosent av de avdøde var over 70 år.
- Bare 4 prosent av de avdøde døde utenfor institusjon
Dermed blir stengning av barnehager og skoler og generell stenging av samfunnt enda mer absurd. Totalt er også dødstallene ekstremt lave i Norge for en virussjukdom.
I løpet av en normal influensasesong dør mellom 200 og 2000 av sykdommen eller følgekomplikasjoner, med et årlig gjennomsnitt på 900 personer.
Totaldødeligheten i samfunnet i antall per 100.000 har ikke vært så lavt som i 2020 i annet år etter 2015:
Kort sagt: Hvis årets antall dødsfall er god nok grunn til å innføre unntakstilstand, maskepåbud og møteforbud, vil Norge aldri kunne vende tilbake til normalen igjen. For lavere epidemidødstall enn i år skal man lete lenge etter.
