Bruk av Forsvaret under koronakrisa

0
Forsvarssjef, Haakon Bruun-Hanssen, besøker rekruttskolen på KNM Harald Haarfagre for å erfare hvordan korona-situasjonen blir håndtert. Foto: Forsvaret

I dag 22. september utløper den ekstremt korte høringsfristen for midlertidig lov om forvaltning av Forsvaret i forbindelse med koronakrisa. Forlengelsen er ment å vare til 1. juni 2021. Det betyr at regjeringa Solberg utvider en av unntakslovene så lenge som det den ikke fikk Stortinget med seg på i vår da den fremmet den opprinnelige unntaksloven. Den kriseloven kalte jurister for Grunnlovsstridig og en trussel mot rettsstaten.

Vi skrev om forslaget til forlengelse i går og oppfordret folk til å legge inn høringsnotater på regjeringas nettsider.

Regjeringen vil forlenge koronafullmakter: Hastehøring med tre dagers varsel

Der skrev vi:

På kortest mulig varsel og uten mulighet for reell politisk debatt har regjeringa sendt ut enda en hastehøring. Denne gangen handler det om å forlenge kriseloven når det gjelder bruk av militært personell.

Ved en misforståelse ble det under en seinere redigering av artikkelen føyd til «mot befolkningen» på slutten av setningen. Dette har vi ikke grunnlag for å si, så det beklager vi.

Det vi derimot har grunnlag for å si er at her skjer det en helt urimelig militarisering av en situasjon som kunne ha vært og burde ha vært håndtert helt og fullt av sivile myndigheter.

Både regjeringa og nå Oslo kommune sender stadig ut direktiver som fratar innbyggerne i Norge grunnlovsfestede rettigheter og allmenne menneskerettigheter som møte- og demonstrasjonsfrihet, retten til å møtes med venner privat uten innblanding fra myndighetene osv.

Dette er sentrale tiltak som gjøres eller vurderes i Oslo ifølge VG:

  • Oslo kommune vil fra i morgen tirsdag forby private samlinger på over 10 personer.
  • Oslo kommune skjerper munnbindanbefaling og byrådslederen ber folk bruke munnbind på kollektivtrafikk uansett.
  • Kommunen anbefaler alle serveringssteder å føre gjestelister.
  • Kommunen vil vurdere å forby arrangementer på offentlig sted.

Når slike overgrep mot befolkninga innføres samtidig som Forsvaret får utvidede fullmakter, er det ikke urimelig å se dette i sammenheng. Disse drakoniske tiltakene skal jo håndheves også.

Helsedirektoratet leder «Helseberedskapsrådet hvis formål er å sette sivil og militær sektor i stand til å løse viktige helseoppgaver knyttet til sivilmilitær planlegging og samhandling under kriser i fred og krig. Rådet sikrer også effektiv utnyttelse av ressursene innen helseberedskapen i nært samarbeid mellom Forsvaret og helsetjenesten.» Sitat fra Helsedirektoratets nettsider. Hvorfor er ikke det tilstrekkelig?

Opprettholdelsen av det omtalte lovverket vil gjøre slikt personell lettere «å forvalte» på grunnlag av en angivelig krise, hvilket ikke kan sies å oppfylle begrepet «krise» definisjonsmessig ut fra normal begrepsforståelse:

«forlengelse av midlertidig lov om forvaltning av personell i Forsvaret for å avhjelpe konsekvenser av covid-19»

Effekten av forhastede avgjørelser blir da liggende på hverandre uten at vurderingene har vært igjennom ordinære politiske beslutningsprosesser. Man har allerede sett hvordan manglende politisk forstand har medført større helseskader og alvorlige økonomiske konsekvenser som følge av affekt. Stadig bruk av avkortede behandlingsprosesser påfører samfunnet ytterligere skade, ikke minst hva angår tillitstretthet i befolkningen. Dette er et alvorlig signal om at myndighetene ikke er i stand til å planlegge, eventuelt ikke ønsker innblanding fra stortinget når avgjørelser skal fattes.

Regjeringa opptrer som om dette var virkelig krise- eller krigssituasjon. Men det må være feil å videreføre krisefullmakter når det ikke foreligger en krise. Eller er det slik å forstå at man også i framtida ønsker et system så er så hårsårt og absurd reaktivt at man igangsetter «kriseberedskap» på ugyldig grunnlag stadig vekk?

Ønsker man å knuse økonomien, ødelegger arbeidsplasser, utsette folk for manglende diagnostikk og behandling som følge av å redde befolkningen fra en sykdom med moderat dødelighet i hovedsak for befolkning over 80 år og med en absolutt ubetydelig dødelighet i totalbefolkningen på 0,02%?

Den faktiske krisa vi nå står ovenfor handler om konsekvenser og sekundæreffekter som følge av de overdrevne tiltakene man igangsatte innledningsvis i form av lockdown. Selv statsminister Solberg har innrømt at disse tiltakene ble satt i verk i panikk.

Vi hadde en uriktig formulering i en ingress. Men vi gjorde absolutt rett i å varsle folk om at regjeringa ønsker å fortsette å styre Norge etter unntakslover, også når det gjelder samrøre mellom sivile og militære myndigheter, til tross for at deres mest ekstreme og anti-demokratiske versjon av kriseloven ble forkastet av Stortinget i vår. Og det var også fullstendig nødvendig å slå ned på det uhørte ved at Stortinget og velgerne får fire dagers høringsfrist på et forslag som dette.

Det er fortsatt mulig å legge inn svar på høringsnotatet her.

Forrige artikkelUSA: Halvparten av alle restauranter og småbedrifter vil ikke overleve lockdown
Neste artikkelNi av ti som døde med covid-19 hadde kronisk sykdom
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).