oss 100 kroner!
Av Jan Herdal.
Norges siste sementfabrikk, Norcem, har siden 1999 har vært en liten del av verdens nest største sementprodusent, tyske HeidelbergCement Group. Fabrikken i Brevik startet opp som Dalen Portland i 1916. Norcem har også produksjon i Kjøpsvik i Nordland.
Det gir en viss beskyttelse å være del av et konsern, med trykk på viss. Ingen konsern opprettholder ulønnsom produksjon, om den ikke har gode utsikter til å bli lønnsom. Ingen kunder kjøper dyr sement, selv om sekken er stemplet «Godkjent av klimakirken».
HeidelbergCement hadde 55 000 ansatte i 2019, og omsatte for nesten 200 mrd. kroner. Av dette utgjorde Norcems andel 1,8 mrd. (2018). Snaut 1 prosent. Bare siden 2017 har HeidelbergCement rasjonalisert bort 4 000 ansatte, om lag ti ganger så mange som antall ansatte i Norcem.
Norcem har solid økonomi. Årsresultatet i 2018 var på nesten 287 mill. kroner. Likevel er selv regjeringens solskinnskalkyler for karbonfangstprosjektet i Brevik så gigantiske at Norcem kommer til å være avhengig av statlig driftsstøtte så lenge bedriften eksisterer.
En solid, moderne og effektiv overskuddsbedrift må leve på statens nåde. Permanent.
Jens Stoltenbergs månelanding på Mongstad var kalkulert til 5 mrd. kroner. Da prosjektet ble stoppet etter et par år, var prislappen (offisielt) kommet opp i 8 mrd. kroner, og anlegget var ikke i nærheten av å fange, for ikke å snakke om å deponere CO2.
Statens kostnader til månelanding nr. 2, «Langskip», er av regjeringen anslått til vel 17 mrd. kroner. Det kan fort bli det dobbelte, ut fra erfaringene fra Mongstad. 8 mrd. kroner er avsatt til 10 års drift. Trolig er 1 mrd. årlig i driftskostnader et forsiktig anslag.
Samme dag som «Langskip» ble lansert, falt den norske krone med 1-2 prosent mot sentrale valutaer. Det betyr at all import over natta ble 1-2 prosent dyrere, også den som går til karbonfangstanlegget i Brevik, og den blir ikke liten.
Valutafallet bare fortsetter. Den norske krona er blitt Europas søppelvaluta. Den er slått ned i støvlene til og med av svenskene. Underskudd på handelsbalansen er i ferd med å bli regelen, selv om oljevirksomheten fortsatt står for 40 prosent av eksportinntektene.
Kollaps for oljen, og Albania vil framstå som et velferdsland i forhold til Norge.
En bedrift med et årsresultat på 287 millioner kroner vil umulig kunne bære ekstra driftskostnader på 1 milliard kroner. Konsernet kommer ikke til å ta regningen. Regjeringen har malt staten inn i et hjørne. Staten vil måtte ta disse kostnadene så lenge den ønsker å holde liv i Norcem.
Og hvor lenge vil et lunefullt politisk flertall gjøre det?
