Kroken på døra for Norcem?

3
Norcems anlegg i Brevik. Foto: Norcem
Jan Herdal

Av Jan Herdal.

Norges siste sementfabrikk, Norcem, har siden 1999 har vært en liten del av verdens nest største sementprodusent, tyske HeidelbergCement Group. Fabrikken i Brevik startet opp som Dalen Portland i 1916. Norcem har også produksjon i Kjøpsvik i Nordland.

Det gir en viss beskyttelse å være del av et konsern, med trykk på viss. Ingen konsern opprettholder ulønnsom produksjon, om den ikke har gode utsikter til å bli lønnsom. Ingen kunder kjøper dyr sement, selv om sekken er stemplet «Godkjent av klimakirken».

HeidelbergCement hadde 55 000 ansatte i 2019, og omsatte for nesten 200 mrd. kroner. Av dette utgjorde Norcems andel 1,8 mrd. (2018). Snaut 1 prosent. Bare siden 2017 har HeidelbergCement rasjonalisert bort 4 000 ansatte, om lag ti ganger så mange som antall ansatte i Norcem.

Norcem har solid økonomi. Årsresultatet i 2018 var på nesten 287 mill. kroner. Likevel er selv regjeringens solskinnskalkyler for karbonfangstprosjektet i Brevik så gigantiske at Norcem kommer til å være avhengig av statlig driftsstøtte så lenge bedriften eksisterer.

En solid, moderne og effektiv overskuddsbedrift må leve på statens nåde. Permanent.

Jens Stoltenbergs månelanding på Mongstad var kalkulert til 5 mrd. kroner. Da prosjektet ble stoppet etter et par år, var prislappen (offisielt) kommet opp i 8 mrd. kroner, og anlegget var ikke i nærheten av å fange, for ikke å snakke om å deponere CO2.

Statens kostnader til månelanding nr. 2, «Langskip», er av regjeringen anslått til vel 17 mrd. kroner. Det kan fort bli det dobbelte, ut fra erfaringene fra Mongstad. 8 mrd. kroner er avsatt til 10 års drift. Trolig er 1 mrd. årlig i driftskostnader et forsiktig anslag.

Samme dag som «Langskip» ble lansert, falt den norske krone med 1-2 prosent mot sentrale valutaer. Det betyr at all import over natta ble 1-2 prosent dyrere, også den som går til karbonfangstanlegget i Brevik, og den blir ikke liten.

Valutafallet bare fortsetter. Den norske krona er blitt Europas søppelvaluta. Den er slått ned i støvlene til og med av svenskene. Underskudd på handelsbalansen er i ferd med å bli regelen, selv om oljevirksomheten fortsatt står for 40 prosent av eksportinntektene.

Kollaps for oljen, og Albania vil framstå som et velferdsland i forhold til Norge.

En bedrift med et årsresultat på 287 millioner kroner vil umulig kunne bære ekstra driftskostnader på 1 milliard kroner. Konsernet kommer ikke til å ta regningen. Regjeringen har malt staten inn i et hjørne. Staten vil måtte ta disse kostnadene så lenge den ønsker å holde liv i Norcem.

Og hvor lenge vil et lunefullt politisk flertall gjøre det?

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. AnneBrit says:

    Det skulle bidra til å opprettholde produksjon i Norge, da det gjør import dyrere, og eksport billigere.
    Og underskuddet må dukke opp ett eller annet sted - er det ikke et handelsunderskudd, så er det underskudd i privat sektor- for vi er jo så redde for underskudd på statsbudsjett.

  2. Slangen says:

    Regjeringa skal redde klimaet i pakt med Klimakur 2030 og i pakt med World Economic Forum og underbruket FN. Då er det logiske å legge ned Norcem, og ofre 300 millionar i årlege inntekter i staden for 30 milliarder i utgifter.
    Høgresida har overtatt klimapolitikken, og venstresida har gått tom for politikk, og er ikkje i stand til å verne arbeidsplassane. CO2-frykt og klimagalskapen har smitta alle.

  3. Vel, hva skal man si, ikke minst som breviking i 3. generasjon og vokst opp med utsikt mot Norcem med alle arbeidsplassene som har vært og er der? Landet trenger sement, så en nedleggelse betyr import i stedet som igjen betyr svekket handelsbalanse og økte transportkostnader med ditto ressursbruk og miljøbelastning. Sement er en vare hvor det er stor fordel å ha en viss nærhet til kundene, det er nok hovedgrunnen til at det er beholdt 2 fabrikker i langstrakte Norge.

    Hvorfor er det så få som har noen innsigelser mot denne galskapen? Det verste er at disse folka innbiller seg at resten av verden ønsker å øke kostnadene med 30% også. Med dagens regime i Norge kan det godt være vi er på vei mot bananstat-status, men uten banantrær som en sa det… :unamused:

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere