Krigen mellom Armenia og Aserbajdsjan trappes opp

0
Armensk panserkjøretøy. Foto: Shutterstock

Det er ikke lenger bare trefninger mellom Armenia og Aserbajdsjan, det er snakk om en ny krig i det sørlige Kaukasus. Og Tyrkia går stadig tyngre inn på Aserbajdsjans side. Armenia har en gjensidig forsvarsavtale med Russland. Vil de utløse den? Den nåværende statsministeren i Armenia, Nikol Pashinian, kom til makta gjennom en provestlig kampanje i 2018, men har erklært at han vil ha gode forbindelser med Russland.

Det var 27. september 2020 at både Armenia og Aserbajdsjan erklærte unntakstillstand og kampene tok til for alvor. Tyrkia, som støtter sine tyrkisktalende forbundsfeller i Aserbajdsjan, har agivelig sendt terrorister fra Syria som leiesoldater til Aserbajdsjan. Dette skriver The Guardian. En av terroristene sa til avisa at tusener av hans kampfeller er villige til å dra dit eller til Libya for å slåss.

Både Aserbajdsjans president Ilham Aliyev og Tyrkias forsvarsdepartement avviser disse rapportene og kaller dem «komplett nonsens». Men Tyrkias utenriksminister Mevlüt Çavuşoğlu sier at hans land stiller seg fullstendig bak sine «brødre» i Aserbajdsjan og fordømte det han kalte Armenias aggressjon. 28. september hevdet myndighetene i det facto uavhengige Nagorno-Karabakh at de hadde skutt ned et aserbajdsjansk fly. I Baku avviser man dette. Arayik Harutyunyan, som er president i enklaven sier at de er i åpen krig med både Tyrkia og Aserbajdsjan. Forsvarsdepartementet i Jerevan sier at et tyrkisk F-16 fly har skutt ned et armensk Su-25 fly. Hvis det stemmer er Tyrkia mer direkte involvert enn det Ankara vil innrømme.

Det var i 1991 at Nagorno-Karabakh-armenerne med støtte fra Armenia lyktes å ta kontroll over enklaven og flere omkringliggende regioner. Om lag 800 000 aserbajdsjanere ble drevet på flukt. Partene inngikk våpenhvile i 1994. Siden har dette vært en frossen konflikt, som nå altså igjen har brutt ut i åpen krig.

Forsvarsdepartementet i Baku hevder at de har drept 550 armenske soldater og skutt i stykker minst 22 tanks og 8 artillerienheter.

Fra Armenias hovedstad Jerevan hevdes det at de har drept 200 aserbajdsjanske soldater, ødelagt 30 pansrede kjøretøyer og skutt ned 20 droner.

I krigens tåke er det helt umulig å ta stilling til hva som er realiteten i slike tapstall, utover at de gjenspeiler en svært alvorlig krigssituasjon der mange mennesker blir drept og såret. Også sivile er blitt drept i angrepene.

Her er en video fra Southfront som gir en oversikt over konflikten.

Kilde: Shutterstock

Russland har ikke noe ønske om å intervenere i denne krigen. De oppfordrer begge parter til å innstille kamphandlingene og erklære våpenhvile. Kaukasusregionen er ei kruttønne og den spiller en sentral rolle i det som er kalt «det store spillet», altså den geopolitiske kampen om kontrollen over Sentral-Asia. I dette spillet har Israel plassert sine brikker på Aserbajdsjans side. Israel er en av de største kjøperne av olje fra Baku og Aserbajdsjan har kjøpt tyngre våpen fra Israel.

Tyrkia deltar nå i minst tre kriger, nemlig i Syria, Libya og i Kaukasus. I tillegg driver landet militær og politisk aggresjon mot Hellas. Dette er uttrykk for Tyrkias ekspansjonistiske og militaristiske politikk. Russland og Tyrkia har et komplisert forhold seg i mellom. De to landene har ført 12 kriger mot hverandre gjennom historien, og har innimellom hatt perioder av samarbeid og allianse. Russland prøver å unngå å komme i en ky krig med Tyrkia, men det er grenser for hvor langt Moskvas tålmodighet vil strekke seg.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

Forrige artikkelUSA: Portugal må velge mellom Kina og sine allierte!
Neste artikkelOljeministeren vil ikke svare på hva staten visste om Equinors Angola-partner
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).