oss 100 kroner!
Det ene utelukker ikke det andre. Og man er dessuten mer troverdig som hjernevasker hvis man tror på det man sier.
Av Lars Birkelund.
Mer enn 70 år med antirussisk propaganda i Norge har naturligvis virkning på det norske folk. Det lar seg ikke benekte. Og journalistene er ikke noe unntak. Jeg hadde nær sagt: tvert i mot. For det synes ofte som om de reagerer med antirussiske instinkter snarere enn med fornuft og logikk hver gang Russland blir anklaget for noe. Kunnskapen om hva Russlands motstandere, med USA/NATO i spissen, er i stand til å gjøre synes også å være lav i norske mediehus. Det forsterker problemet. Ja, for de som har hatt et kritisk blikk på norske medier i noen tiår er det åpenbart at det å være anti Russland og pro NATO er en nødvendig betingelse for å oppnå de gjeveste jobbene i medie-Norge. Så det er godt belegg for å hevde at norske journalister i gjennomsnitt er mer hjernevasket enn resten av befolkningen.
Hvordan indoktrineringen og utvelgelsen av journalister skjer har blant annet jeg beskrevet i to artikler, «Viktig melding, lytt til radio». Og Avslørende om NRKs politiske indoktrinering av journalister.
Ingrid Brekkes artikkel i Aftenposten 13. sept, «Merkel har fått nok av Putin», vil ha oss til å tro på den beleilige påstanden om at russiske myndigheter prøvde å drepe den russiske «opposisjonslederen» Alexej Navalnyj. Dette strider dog totalt mot sunn fornuft. Men Aftenposten satser på at makta rår, over fornuften, og at folk ikke tør å tale makta i mot. Jeg snakker her om Aftenposten og andre NATO-mediers mediemakt. For hvis Russland hadde ønsket å drepe ham kunne de ha gjort det for flere år siden, for eksempel en av gangene han satt i fengsel. De kunne for eksempel ha faket et sjølmord, slik noen gjorde med Epstein i USA. Men det Russland faktisk gjorde var å redde Navalnyjs liv, på et sykehus. Deretter lot russiske myndigheter ham unnslippe til Tyskland. Det gir seg sjøl at Russland ikke ville ha gjort det hvis de ønsket å drepe ham. Folk som tror på slikt er troende til å tro på alt. I hvert fall alt som er til ulempe for Russland
Det skinner i gjennom at Brekke ønsker at Nord Stream 2, en tysk-russisk gassrørledning, skal stoppes. Så det gjør at det er desto mer beleilig for henne å tro på det absurde. Men Angela Merkel er ikke dum. Så hun skjønner at Nord Stream 2 er svært viktig for Russland og at Putin/Russland i hvert fall ikke ville sette gjennomføringen av gassrørledningen i spill med et giftdrap, og det med Novichok som automatisk assosieres til Russland. Så Merkel har ikke fått nok av Putin, som Brekke håper. Merkel har tvert i mot inngått samarbeide med Putin/Russland for å oppklare det angivelige drapsforsøket. Dette iflg NRK 12. september: «Tyske myndigheter sier de nå vil samarbeide med Russland for å finne ut hva som skjedde da opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj ble forgiftet i Sibir 20. august».
Jeg tror dette signaliserer at stormen er over og at Nord Stream 2 vil fullføres, til skuffelse for Brekke og Aftenposten. Og for USA/NATO, som nok vil fortsette å stikke kjepper i hjula for prosjektet, med sanksjoner, trusler etc, med hjelp fra Aftenposten og andre NATO-medier.
Mike Pompeo, USAs utenriksminister, har faktisk sagt at USA vil gjøre alt for å stoppe Nord Stream. Og alt inkluderer som kjent drap. Jeg påstår ikke at USA gjorde det. Men det er i det minste mer sannsynlig enn at Russland gjorde det: Pompeo Says U.S. Will ‘Do Everything’ To Stop Nord Stream 2 Project.
Brekke nevner også en del andre tilfeller der NATO-land har gitt Russland skylda. Men hvem som enn skjøt ned passasjerflyet MH17 over en krigssone i Øst Ukraina i 2014 så var det ikke Russland. Det kan ha vært pro-russiske opprørere og det kan ha vært Ukrainas regjering. Og det kan ha skjedd med russiske våpen, som finnes på begge sider i denne krigen. Men det var definitivt ikke Russlands myndigheter, slik Brekke vil ha oss til å tro. Det at Ukrainas myndigheter lot passasjerfly traffikere et luftrom der det var og er krig og der det allerede hadde blitt skutt ned fly og helikoptere er et problem Aftenposten og andre NATO-medier skyver under teppet.
Hva gjelder den påståtte forgiftningen av Sergej og Julia Skripal, så melder samme spørsmål seg: hvorfor skulle Russland gjøre det på en måte som automatisk fører til at mistanken rettes mot Russland, altså med Novichok? Videre: hvis britiske myndigheter hadde hatt god samvittighet hadde de innkalt verdens medier til en pressekonferanse der Skripals hadde bekreftet deres offisielle forklaring på drapsforsøkene. Det at britene IKKE har gjort det viser oss at de bløffer. Men også dette ser Aftenposten bort fra.
Hvor er Skripals? I to år var de i britisk varetekt, iflg britiske myndigheter. Nå skal de være i New Zealand med nye identiter, iflg samme. Men New Zealand Herald stiller seg tvilende til at Skripals er der over hodet, i en artikkel datert 28. juni 2020.
For hver dag som går uten livstegn fra Skripals øker sannsynligheten for at Storbritania har drept dem. Men det tør NATOs Aftenposten rett og slett ikke å si, like lite som de tør å antyde at USA kan stå bak drapsforsøket på Navalnyj. Men Russland tør de å anklage for det aller verste, gang på gang på gang. For de vet at de kan gjøre det uten at det får konsekvenser. Ja, det å demonisere Russland er nok mer eller mindre primæroppgaven til Aftenposten og andre NATO-medier.
Det er til slutt både morsomt og typisk å registrere at Resett og Steigan, medier som elitene og deres medier i Norge elsker å hate, som de prøver å skremme oss til ikke å bruke, IKKE har latt seg lure av den siste antirussiske propagandaen. Det samme gjelder Russiagate, konspirasjonsteorien om forræderske forbindelser mellom Trump og Russland under valget i 2016 og andre tilfeller. DET er naturligvis en del av forklaringen til at vi blir forsøkt skremt til ikke å bruke slike medier.
Ellers har jeg naturligvis ikke oversikt over hva alle norske medier har sagt og skrevet om Navalnyj-saken. Men denne villigheten til å tro på absurde løgner til støtte for NATO og Norges kriger, varme som kalde, finnes også i NRK, TV 2, Bergens Tidende, Adresseavisen og Dagsavisen. Og, naturligvis: NTB.
