Trump vurderer å benåde Edward Snowden

0
Demonstrasjon til støtte for Edward Snowden. Foto: Shutterstock.

President Donald Trump sier at han vurderer å benåde varsleren Edward Snowden. Dette sa han i et intervju med avisa New York Post, og han har siden gjentatt det ved flere anledninger.

I intervjuet sa Trump at «det er en rekke mennesker som mener at han ikke blir behandlet rettferdig, jeg oppfatter det.»

Trump har tidligere omtalt Snowden som en «forræder» som «fortjener henrettelse», men han har tilsynelatende kommet på andre tanker. Nå sier han:

«Mange folk er på hans side, det må jeg si. Jeg kjenner ham ikke, har aldri møtt ham. Men mange folk er på hans side.»

I en oppfølgingskommentar understreket Trump: «Jeg skal absolutt se veldig nøye på dette.»

Edward Snowden avslørte i 2013 hvordan amerikansk og britisk etterretning systematisk registrerte og overvåket datatrafikken i verden. Alle er overvåket. De fleste er ikke klar over hvor dramatisk dette overgrepet er.

Øyvind Andresen oppsummerte hovedpunktene i avsløringene til Snowden slik:

  • Facebook, Yahoo!, Google, YouTube, Microsoft, Gmail, Apple og Skype har gitt USAs National Security Agency (NSA) tilgang til sine servere. NSA er verdens største etterretningsbyrå med 30 000 ansatte.
  • Private teleselskaper har tjent mange hundre millioner dollar i året for å gi NSA tilgang til 81% av alle internasjonale telefonsamtaler.
  • NSA avlyttet 35 statsledere, flere av dem allierte med USA. Blant annet avlyttet de forbundskansler Angela Merkels telefon i ti år!
  • Målsettingen til NSA er identisk med overvåkningsstaten: Å registrere, lagre, overvåke og analysere alle elektronisk kommunikasjon fra alle mennesker over hele verden.

Vi skrev om Edward Snowden her på steigan.no i 2013:

Ifølge WikiLeaks har varsleren Edward Snowden søkt politisk asyl i Norge. Etter Menneskerettserklæringens artikkel 14 har han åpenbart rett til det, og vårt svar bør være et rungende: Ja!

Men norske politikere og for en svært stor grad også norske journalister og medier har hele tida forrådt Snowden.

Et markant og gledelig unntak har vært Norsk PEN som i 2016 ga Ossietzky-prisen til Edward Snowden og erklærte ham som «en Ossietzky for vår tid».

Fra sitt eksil i Russland har Edward Snowden fortsatt å kommentere overvåking, sikkerhet og hvordan de hemmelige tjenestene og teknogigantene infiltrerer og overvåker våre lliv ned til nesten den minste detalj.

Edward Snowden: – Den største omfordelingen av makt siden den industrielle revolusjon

Under The Big Challenge, en internasjonal samling av forskere, kunstnere, musikere og ledere som fant sted i Trondheim 16.–19. juni 2019 sa Edward Snowden:

– Verden forandrer seg, vi er midt i den største omfordelingen av makt siden den industrielle revolusjon. Problemet er at utviklingen skjer i en kontekst der vi som forbrukere ikke blir spurt eller har muligheten til å påvirke hvilken retning vi beveger oss i. Det er overvåkningen og teknologien som styrer oss.
– Det som skjer i dag er kanskje den største formen for sosial kontroll noensinne.
– Facebook og Google får tilgang til menneskers liv.
– De private aktørene har som formål å fange oppmerksomheten til brukerne, med en intensjon om å endre oppførselen deres.

Overvåkningen er bare et symptom

Snowden fortalte at masseovervåkningen bare er et symptom på et større problem.

– Dette handler ikke egentlig om overvåkning eller befolkningens sikkerhet. Det handler om makt, sa han.

Han mener at denne makten undergraver demokratiet.

– Tankegangen om makt påvirker alt. Økonomien, likestilling, klimaet. Vi ser det for eksempel ved at ingen ved makten bryr seg om klimaet. For det ville ikke økt makten deres, men innskrenket den, sa han.

Edward Snowden kom med klare oppfordringer til alle som bruker sosiale medier og digitale nettverk, om at vi må åpne øynene for den teknologiske utviklingen.

Edward Snowden: Med teknologi har de skapt de mest effektive midlene for sosial kontroll i historien

– Korona gir påskudd for utvidet overvåking av hele befolkningen

Fra sitt eksil i Russland advarer varsleren Edward Snowden om at regjeringers midlertidige overvåkingstiltak som blir begrunnet med koronakrisa vil bli langvarige.

I et intervju med Københavns internasjonale dokumentarfilm-festival advarte Edgar Snowdon mot at de høyteknologiske overvåknings-tiltakene som regjeringene bruker for å bekjempe utbruddet av COVID-19, kan komme til å vare lenge.

YouTube player

Under denne pandemien, for eksempel, kan en regjering si at de er bekymret for befolkningens helse, og kan så sende ut en ordre som gjelder alle som går på helsestudio, for å måle deres puls og hjerterytme, og så forlange å få tilgang til hva slags aktiviteter de ellers driver med, sier Snowdon.

«De vet allerede hva du pleier å søke på på internett», sa Snowdon i intervjuet. «De vet allerede hvor telefonen din beveger seg rundt. Nå kan de altså få vite om hjertevriksomheten din og hva pulsen din er. Hva skjer når de begynner å blande sammen disse kunnskapene og føyer kunstig intelligens til dette?».

Det er svært interessant at Donald Trump i det minste lufter ideen om å benåde Edward Snowden. Snowden har alltid gjort det klart at hans ønske er å komme hjem til USA, men at han ikke kan gjøre det så lenge det henger så alvorlige trusler som det gjør over hans hode. En benådning fra presidenten og en garanti mot videre rettsforfølging vil kunne bane vei for en hjemkomst. Men som kjent er det ikke uvanlig at Trump slår kontra på sine uttalelser, så det gjenstår å se hva som er realitetene.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

Forrige artikkelUSA-senatorer truer tysk havneby med «knusende sanksjoner»
Neste artikkelTyrkia sender flere skip til omstridt område og truer Hellas
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).