Enerett til desinformasjon

0
Illustrasjon: Shutterstock

Av George Chabert, Trondheim.

Tretti år etter Sovjetunionens fall har sovjetisk Pravda-journalistikk blitt Vestens hverdag. Tredje august kunne vi lese i Aftenposten at Pandemien setter fart på løgner og konspirasjonsteorier. Det gjengis «fakta» hørt og lest i CNN og The New York Times, som begge er engasjerte i et korstog mot gjenvalg av Donald Trump. Meningen er å avsløre konspirasjonsteorier, og redaksjonssjefen i Faktisk.no, et nettsted eid blant annet av VG, Dagbladet, NRK og TV2, siteres: «Det er ingen tvil om at noen står bak og trekker i trådene».

Dette er et perfekt konspiratorisk utrykk, og i tilfelle leseren ikke allerede har forstått hvem som «trekker i trådene», blir det tilføyd at «de har som mål å få Donald Trump gjenvalgt.» Det forventes i dag at sosiale medier som Facebook, Twitter, YouTube og Instagram blir enda mer effektive når det gjelder å utelukke alt som går imot «den offisielle historien», slik tyske konspirasjonsteoretikere sier det. Noen aviser, som den franske venstresidens Libération, har sin egen «Checknews» som samarbeider med Facebook. Dermed kan ideologiske motstandere mer effektivt sensureres.

Aftenpostens artikkel åpnes med at «en gruppe leger i hvite frakker» i Washington erklærer at det finnes en kur mot koronaviruset. Leserne får ikke vite noe om kuren. Derimot blir én lege, som forøvrig ikke vises i illustrasjonsbildet, spesielt utpekt. Det dreier seg om doktor Stella Immanuel, som «nå omfavnes» av Donald Trump, kan vi lese.

Stella Immanuel er svart, fra Kamerun og utdannet i Nigeria. Vi forstår hvorfor akkurat hun «kobles til konspirasjonsteorier om alt fra demonsex til reptil-ånder som styrer verden», for afrikanere tror jo på slike ting? Kan det være at artikkelens forfatter med vilje unnlot å vise bildet av Stella Immanuel eller nevne doktorens opprinnelse for å skjule det åpenbart rasistiske ved angrepene hun blir møtt med? Vi regner med at Faktisk.no snarest vil gi oss svaret.

Siden artikkelens tema er løgner og konspirasjonsteorier, bør vel leserne få vite hvilken kur mot koronaviruset doktor Immanuel og hennes kolleger snakker om? Eller skal vi bare tro at hun også mener at slike ting som «blekemiddel, hjemmebrent, hvitløk, te, kokain og onanering kan kurere sykdommen»?

Langt nærmere oss enn Washington finnes det leger som i likhet med doktor Immanuel forsvarer behandling av koronasyke med malariamedisinen hydroksiklorokin. Didier Raoult er spesialist i epidemiologi og leder senteret for smittsomme sykdommer ved sykehuset i Marseille. Hans stab har behandlet cirka fire tusen koronasyke pasienter. Med en dødelighet på 0,5 prosent var dødsraten ti ganger mindre i Marseille enn i Paris, der man valgte å ikke behandle pasientene med hydroksiklorokin. Men Faktisk.no vet best: «Nei, det finnes ikke en kur mot korona.»

Til tross for resultatene – desidert de beste i hele Frankrike – ble Didier Raoult angrepet i den franske storavisen Le Monde. Det ble verre etter at Donald Trump 21. mars hadde støttet bruk av hydroxiklorokin. Det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet publiserte 22. mai, altså knapt to måneder senere, to omfattende studier om hvor farlig hydroksiklorokin var. 25. mai, påsto Verdens helseorganisasjon med henvisning til The Lancet at «Trump-medisinen» – slik VG, Dagbladet, Aftenbladet, Adresseavisen og NRK Trøndelag omdøpte den – var dødsfarlig, til tross for at hydroksiklorokin har vært i bruk siden 1950-årene og på verdensbasis er blant de mest brukte medikamenter. Dette viser noe underlig ved koronakrisen: Til og med en vitenskapelig disiplin som medisin har den gjort til en arena for ideologisk kamp. Nå er artiklene i The Lancet trukket tilbake grunnet sviktende forskningsgrunnlag, og Verdens helseorganisasjon har gjenopptatt forsøk med hydroksiklorokin.

Den franske legen har ingen illusjon om etablerte media, og utgir heller korte videoer på YouTube: «Det meste av tiden er informasjonen av bedre kvalitet på YouTube enn på tradisjonelle medier.» Videoene hans har allerede blitt sett mer enn 7 millioner ganger, og som Didier Raoult bemerker, en eneste av hans videoer blir sett av flere mennesker enn én utgivelse av Le Monde, som er på fire hundre tusen eksemplarer. Derfor er sensur av sosiale medier blitt så viktig for dem som ønsker enerett til desinformasjon.

Kilder:

Aftenposten, 3. august: Pandemien setter fart på løgner og konspirasjonsteorier

https://www.cnews.fr/france/2020-05-17/didier-raoult-exprime-sa-defiance-envers-les-medias-sur-une-chaine-dinformation-en

https://www.aftenbladet.no/utenriks/i/jd4MBA/who-innstiller-forsk-med-hydroksyklorokin-mot-covid-19

https://www.dagbladet.no/nyheter/skrekkfunn-om-trump-medisin/72493489

https://www.faktisk.no/faktasjekker/wJ1/nei-det-finnes-ikke-en-kur-mot-korona

https://www.faktisk.no/om-oss

https://morgenbladet.no/aktuelt/2020/06/who-gjenopptar-forsok-med-hydroksyklorokin

https://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736(20)31180-6/fulltext


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

Forrige artikkelOppholdsforbud i Haramsfjellet
Neste artikkelPompeo: – Tyskland, Frankrike og Storbritannia tar stilling for ayatollahene