Tyrkia forbereder en mer omfattende krig i Libya

9. juli 2020

tyrkisk marine — Illustrasjon: Shutterstock

Den tyrkiske marinen forbereder en massiv militærøvelse utenfor kysten av Libya. Dette skriver den tyrkiske avisa Yeni Safak. Øvelsen kalles NAFTEX. I øvelsen vil det i tillegg til marinefartøyer også bli brukt fly. Avisa skriver at Tyrkia har «stengt det østlige Middelhavet med 17 fly og 8 krigsskip».

Tyrkia hadde en tilsvarende øvelse 11. juni og hensikten med disse øvelsene er å vise venner og fiender at Tyrkia vil være klar til krig på mindre enn 24 timer, og at Tyrkia har kapasitet til å stenge det østlige Middelhavet.

5. juli gjennomførte uidentifiserte fly et angrep mot flybasen al-Watiya i Libya. Basen er kontrollert av GNA-regjeringa med sete i Tripoli og de tyrkiske styrkene som er redes allierte. Angrepet økte spenninga i regionen og bringer en større krig nærmere. I en slik krig ville i så fall NATO-allierte befinne seg på hver sin side av konflikten.

Forbes skriver at Tyrkia forsterker luftforsvarssystemene sine i Libya med sikte på en slik krig.

Frankrike suspenderte sin deltakelse i NATO-øvelsen Operation Sea Guardian etter at tyrkiske marinefartøyer markerte franske skip for bombing. Tyrkia på sin side har forlangt at Frankrike gi dem en uforbeholden unnskyldning.

Krigslykken snudde i Libya da Tyrkia intervenerte. LNA-hæren under ledelse av general Khalifa Haftar var i ferd med å ta Tripoli der rivalen GNA befinner seg, men etter Tyrkias innmarsj har LNA vært nødt til å trekke seg tilbake fra hele Tripoliområdet, og de opplever til og med at deres støttepunkter i havebyen Sirte og andre byer lenger øst er i fare.

Også i Tyrkia har det svingt. I januar var det bare 35 prosent av tyrkerne som støttet intervensjonen, mens det nå skal være over 60 prosent. Hadde det vært valg i dag ville ikke Recep Tayyip Erdogan blitt gjenvalgt som president. Men han håper på at krigsspillet hans skal samle nasjonan bak ham.

Denne typen kriger er blitt mulig i takt med at USA taper posisjonen som hegemonisk makt. Da kommer andre stormakter inn på banen og ønsker å være med på å dele det tomrommet som oppstår.

Les: Syriakrigen og redselen for det tomme rom

Tyrkia er en regional stormakt, men tyrkiske nasjonalister drømmer om den tida da Det osmanske riket var en regional supermakt. Det osmanske riket kontrollerte blant annet Syria og den arabiske halvøya, men også Libya fram til 1911.

*Midt-Østen slik det så ut før første verdenskrig. Tynn grønn linje viser Det osmanske rikets tidligere yttergrenser.*

Den stor-tyrkiske sjåvinisten Erdoğan ser seg sjøl i rollen til Suleyman den store, den fremste lederen av det osmanske riket. Nå som USAs rolle i regionen er svekket, ser han muligheten for å sikre seg kontroll over «godbitene» i det osmanske riket, og Libya er absolutt en slik godbit, rikt som landet er på olje og gass. Med kontroll over Libya vil Tyrkia stå som sjefen over det indre Middelhavet. Det liker verken Frankrike, Italia, Hellas eller Egypt, og det oppstår nye allianser som var utenkelige for bare et par år siden.

Svekkelsen av USA har også gitt Russland muligheten til å etablere posisjoner. Russland støtter LNA, men ikke massivt. Moskva ville foretrekke en frossen konflikt framfor en større krig. Derfor gir Russland både noe støtte til LNA, mens de samtidig gjør sitt for å fremme en forhandlingsløsning. Kretser i USA frykter at dette kan føre til at Libya de facto blir delt i en vest- og en østsone. Mens derimot den konservative tenketanken Cato Institute tvert om sier: ja. så la det bli delt!

Trump-rådgiver Sebastian Gorka går også inn for deling av landet, skriver Middle East Eye. Her er det kartet som viser hvordan Gorka tenker seg landet delt:

Dette er ikke noe annet enn en gjenoppdeling av landet etter nokså nøyaktig de samme linjene som i perioden 1934–1963, altså før frigjøringa fra kolonialismen.

Og vi må aldri glemme at den fortsatte krigen i Libya er en direkte følge av at NATO med Norge og den rødgrønne regjeringa til Jens Stoltenberg i spissen bombet landet sønder og sammen i 2011.