oss 100 kroner!
Kjønn som tru.
«Eg har ofte tatt til orde for at folk skal få lov til å ha og utøva sine magiske og religiøse syn, i eit Norge som sett tanke-, ytrings- og trusfridom høgt. Det har stort sett dreidd seg om at individ og grupper har presentert eit tilbod eller fellesskap for dei som måtte føla seg kalla. Nå for tida er me vitne til ei forflytning, både kva gjeld tanke- og ytringsfridom, og kva som skal reknast som tru eller vitskap.» Dette skriver professor i religionsvitenskap Anne Kalvig i en kronikk i avisa Klassekampen.
Kalvig fortsetter:
«Transaktivismen er godt synleg på internett og sosiale media, og er såleis tilgjengeleg for barn og unge overalt. Han representerer to tendensar som minner om vrangsida av religion og magi: den eine er at kritikk og usemje blir sensurert, den andre er atforhold blir framstilte som faktiske og vitskaplege, når det ikke er det.»
Om sensuren skriver Kalvig:
«Sensuren handlar om at kvinner som målber kritikk mot transaktivismen blir utsette for heksejakt og trugsmål om vald, til dømes i form av twitterfråsegner om at «terf»‘ar skal bli slått (terf, transekskluderande radikalfeminist, blir brukt som skjellsord), eller dei skal «suck my transgender disk». «Føkk terf-er» var forøvrig parola båren av Raud Ungdom i Trondheim i årets 8. marstog.»
Velge kjønn
«Transaktivismens evangelium fortel imidlertid barn og og unge at dei skal velja kjønnet sitt sjølve, at kjønn er flytande, ei kjensle og like fullt noko som dei skal kunna ta livsendrande avgjerder om.»
Nytale
«Kvinnerørsla sitt svar på ei verd med plass til alle, er å endra samfunnet, ikkje våre biologiske kroppar. I ei røynd der jenter og kvinner er undertrykte, vil transaktivistisk nytale, usynleggjera og underkjennavåre historiske og nåtidige erfaringar. Tilkjempa rettar må sikrast og biologiske realitetar må gjelda, og ikkje bli underordna magiske formular om at sjela eller kjenslene våre utgjer det «reelle» kjønnet.»
Kommentar:
Som religionsforsker treffer Anne Kalvig blink når hun skriver at denne transaktivismen har religionsliknende trekk. Den typen ekskludering som transaktivistene holder på med, kjenner vi igjen fra ekstreme religiøse sekter. Ikke minst likner den på holdninger som finnes i en del lavkirkelige, fundamentalistiske, protestantiske miljøer som driver nettopp heksejakt og djevelutdrivelse, alltid på jakt etter ugudelige avvikere.
I vår tid har kristendommen mistet mye av sin kraft, men det betyr ikke at det religiøse behovet som den tilfredsstilte har forsvunnet. Verden er fortsatt en jammerdal, og religiøs lidelse er på en og samme tid både et uttrykk for den virkelige lidelsen og en protest mot virkelig lidelse. «Religion er det undertrykte vesenets sukk, et hjerte i en hjerteløs verden, og en sjel under sjelløse forhold,» som Karl Marx skrev i forordet til «Kritikk av Hegels rettsfilosofi».
Akkurat som tidligere er det de uakseptable forholda i verden, maktesløsheten, undertrykkinga, ugjennomtrengeligheten i maktforholda som produserer religionen. Religionen er et forsøk på å begripe et ubegripelig samfunn, en fordreid forståelse av samfunnet, fordi samfunnet er fordreid.
Kapitalens altomfattende makt er både vanskelig å begripe og enda vanskeligere å angripe. Det er så mye lettere å angripe avvikere og lage seg religionssubstitutter.
Marx skrev optimistisk at for Tysklands del var «kritikken av religionen i det vesentlige fullført». Men han så ikke for seg at opplysningstidas intellektuelle seire for vitenskap, demokrati og fornuft kunne gå tapt igjen. Men det ser vi i dag. Samtidig som samfunnet sklir mer og mer ned i en kapitalistisk kvasiføydalisme som har flere likhetstrekk med samfunnet før den franske revolusjonen og opplysningstidas gjennombrudd, ser vi framveksten av ulike typer religioner med og uten gud, som kaster vitenskap, logikk og demokrati på båten.
Og når denne nyreligiøsiteten bryter gjennom er det ikke merkelig at det starter på universiteter i USA. Noen av de aller viktigste universitetene i USA ble startet av protestanter, som for eksempel Harvard, Yale, Princeton, Columbia og Brown. Og de religiøse ideene til de protestantiske sektene har alltid hatt en sterk posisjon i USA, uansett hvor «materialistisk» samfunnet har sett ut på overflaten. 40 prosent av innbyggerne i USA er fortsatt kreasjonister, det vil si at de tror at Gud skapte verden i løpet av de siste 10.000 år, og bare 22 prosent mener at verden ikke er skapt av Gud.
Mennesket skaper gud i sitt bilde, og finner stadig nye måter å gjenoppfinne religionen på, og med dagens uutholdelige forhold, burde det ikke være noen overraskelse at det skjer igjen. Men Anne Kalvig skal ha takk for at hun peker på det.
Problemet som alltid er at sjøl om religionen kan fungere som «et hjerte i en hjerteløs verden», så korrumperer den og fordreier menneskets oppfatning både av seg sjøl og av verden. Det er ikke noe overraskende at milliardærene elsker transaktivismen, for så unngår de at det revolusjonære potensialet i menneskeheten rettes mot dem og deres makt, men i stedet kanaliseres i en evig jakt på kjettere.
La oss avslutte med Monty Pythons Life of Brian, som bare blir mer og mer aktuell:
Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.
Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:
Vipps: 116916.
Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.
