oss 100 kroner!
Coronakrise var det som skulle til for at EU-lederne denne uka kunne ta en ny jafs av medlemsstatenes suverenitet. Dette skriver journalist og kommentator Thomas Vermes på ABC Nyheter 26. juli 2020. Vermes skriver videre:
Den amerikanske forfatteren Naomi Kleins bok «Sjokkdoktrinen» (2007) starter i en matkø utenfor Baton Rouge, en av nabobyene til New Orleans. Naomi Klein har sneket seg inn i rekka av overlevende som ble evakuert etter orkanen Katrina. Stemningen er amper. Ikke bare fordi ofrene har mistet alt de hadde, inkludert troen på framtida. Sinnet skyldes noe annet. En uttalelse fra en framstående kongressmann: «Endelig fikk vi ryddet opp i de kommunale boligene i New Orleans», skriver Bokklubben i sin omtale.
Naomi Klein mente å kunne dokumentere at samfunnsmessige katastrofer, som orkanen Katrina, slår samfunnet ut til de grader at de lett blir ofre for dramatiske politiske og økonomiske omveltninger utenom demokratiske prosesser.
I Sjokkdoktrinen viser Klein hvordan liberalistiske økonomer som Milton Friedman og den såkalte Chicagoskolen rykket inn etter katastrofer, angrep offentlige velferdsstater og innførte liberalisme, slik Friedman gjorde med chilensk økonomi etter at CIA sørget for det statskuppet der president Allende ble styrtet og USA fikk innsatt den brutale diktatoren Pinochet.
Vermes bemerker at det er langt fra Santiago til Brussel og enda lengre fra brutaliteten i Chile til EUs toppmøte, men noen spesielle likheter er det likevel:
Med coronakrisen som bakteppe vedtok EUs stats- og regjeringssjefer nye, viktige skritt i omformingen av EU fra et samarbeid mellom selvstendige stater til en føderal, overnasjonal union.
Coronaepidemien ga støtet til at toppolitikerne kunne fatte vedtak som i utgangspunktet ikke hadde tilslutning, og meg bekjent ikke har vært programfestet i noen av regjeringspartienes valgprogrammer slik at innbyggerne har kunnet ta stilling til dem.
Coronakrisa ble altså det sjokket som skulle til for at EU-toppene kunne drive EU enda noen skritt i retning av en føderal, overnasjonal union. Og hva var så de viktigste skrittene fra EU-toppmøtets vedtak?
– For første gang tar EU opp et felles lån på 750 milliarder euro som skal brukes til gjenoppbygging av økonomien i de hardest rammede landene etter epidemi-sjokket. Samtlige land står ansvarlig for tilbakebetalingen av lån pluss renter, en forpliktelse fram til 31. desember 2058. Det ble presset gjennom at 390 av disse milliardene skal gis i form av tilskudd til kriserammede land.
– EU får klarsignal til å utvide sine muligheter til å ta inn skatt selv, egne inntekter utover bidragene fra medlemslandene. Avgift på ikke-resirkulerbar plast som innføres allerede fra nyttår, en grenseavgift på import bygd på CO2 (som kan bli utfordret i WTO), innføring av CO2-kvoter i skipsfart og flytrafikk som utenlandske reaksjoner har hindret til nå; og en digital avgift. Disse to punktene styrker argumentasjonen for at EU må få sterkere hånd om de offentlige budsjettene i Unionen.
– Toppmøtet gjentar også og forsterker ønsket om å kunne holde tilbake EU-midler til land som ikke overholder EUs prinsipper om rettsstat og demokrati. Et hederlig motiv, men alle disse tre punktene innebærer økt makt til Unionen på bekostning av medlemsstatene.
Vermes hadde også en viktig artikkel om dette i 2015 da han skrev om at EU-presidenter vil ha full styring med eurolandene. Planen ble utformet av EU-kommisjonens Jean-Claude Juncker, EU-toppmøtets president Donald Tusk, eurogruppas president Jeroen Dijsselbloem, Den europeiske sentralbankens preisdent Mario Draghi og EU-parlamentets sosialdemokratiske president Martin Schulz.
Denne planen har vi omtalt her:
En plan for å avskaffe det nasjonale demokratiet i Europa.
Et enormt skritt i retning integrasjon
Vermes avslutter med en kommentar fra en av dem som deltok på innsiden av disse forhandligene:
«Nathalie Tocci, rådgiver for EUs visepresident og utenrikssjef, Joseph Borell, kan med sin bemerkning på Twitter oppsummere utfallet på toppmøtet:
Er dette den best mulige EU-avtalen? Nei. Arbeidet begynner nå. Gjennomføringen er den virkelige testen. Men er det historisk? Wow, ja. Et enormt skritt i integrasjon.«
Kommentar: Hva med Norge?
Gjennom EØS er Norge djupt integrert med EU. Hva vil skje med oss når EU kjører løpet mot en overnasjonal føderalstat videre? Det er grunn til å frykte det verste. Den norske storkoalisjonen ledet av Høyre og Ap ønsker Norge underlagt EU så fort og så fullstendig som mulig. Det er all grunn til å anta at norsk sjølråderett vil bli rasert enda mer i denne prosessen. Den norske herskerklassen og deres politikere ønsker at Norge skal bli et region i et føderalt Europa – resten er taktisk spill.
Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.
Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:
Vipps: 116916.
Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.
