Sanksjonene lammer helsesektoren i Syria

0
Illustrasjon: Shutterstock

Helsesektoren i Syria er i desperat behov for opprustning etter ni år med krig. Syriske innbyggere sliter med en lang rekke sjukdommer som de under normale forhold ville ha kunnet få behandling for, men sanksjonene gjør at sjukehusene mangler alt fra avansert og helt ned til helt vanlig medisinsk utstyr.

Den nye runden med saksjoner som følger av USAs såkalte Caesar Act har gjort situasjonen enda mer alvorlig, skriver Middle East Eye. Før krigen var Syrias helsevesen et forbilde for hele regionen. Til og med de 1,6 millioner irakiske flyktningene i landet hadde tilgang til et godt helsevesen. Dette går fram av en analyse fra Brookings Institution fra 2007.

Dette har intervensjonskrigen ved terrorister som våpen ødelagt. Norge, som en del av den USA-ledede alliansen har en betydelig del av ansvaret for dette, fordi vårt land har gitt massiv støtte til terroristenes virksomhet. Minst 15 milliarder kroner er gått til de terroristkontrollerte områdene fra Norge. Norge har også støttet sanksjoner mot Syria siden 2012 og støtter også de nyeste sanksjonene. Dette er noe både Solberg-regimet og Arbeiderpartiet står for og har stått for. Vi har ikke tall på hvor mange menneskeliv som er gått tapt på grunn av disse sanksjonene, men vi snakker om svært store tall.

Situasjonen er blitt litt lettere for syrerne fordi Emiratene og Kuwait har begynt å støtte syrisk helsevesen. Men behovet er så ekstremt stort at dette bare er en liten lindring.

Noen vestlige politikere har hevdet at Caesar Act ikke er rettet mot helsevesenet, men det er ikke sant. Loven rammer Syrias muligheter til i det hele tatt å kjøpe noe på det internasjoanle markedet, inkludert medisisner og medisinsk utstyr. Norske politikere hevder at de er svært humanitære og menneskevennlige, men denne humanismen strekker ikke så langt som til innbyggerne i Syria.

I forbindelse med den økende splittelsen mellom USA og EU retter den syriske økonomen Amer al-Hussein en appell til EU om å tenke over sin Syria-politikk på nytt og gå over til en mer pragmatisk holdning basert på diplomatiske forbindelser i stedet for krig og sanksjoner. Og mens vi venter dør nye tusenvis av syrere på grunn av sanksjonene våre.

Les om sanksjonene mot Syria på steigan.no her.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.


DEL
Forrige artikkelKinesiske Tencent er nå større enn Facebook
Neste artikkelRekordstort fall i tysk økonomi
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).