Hva er en mann? Hva er en kvinne?

3
Illustrasjon: Shutterstock

Av Graham Healey.

For meg så er det påfallende at det gjøres ingen forsøk på å definere hva man mener at en kvinne eller mann er for noe, annet enn at det ikke er penis eller vagina som skal være en del av definisjonen. Hvordan definerer man “mann” og “kvinne” uten å referere til kjønnsorganene?

Jeg er oppvokst på ’60 og ’70 tallet i England og Norge og det er særlig fire “bevegelser” som preget min oppvekst.

Studentopprør og venstreradikale politiske bevegelser.

Hippiebevegelsen som forkastet alle de sosiale konvensjonene som bestemte hva menn og kvinner skulle gå med av klær, hvor langt håret skulle være, hvem som kunne gå med eller uten sminke. Heterofile menn kunne ha langt hår, de kunne kle seg i skjørt, de kunne sminke seg, alt uten at det var ment som signal om at de ikke var heterofilemenn. Tilsvarende kunne heterofile kvinner gå med kort hår eller barbere seg, gå uten sminke, i fotformsko og kjeledresser uten at det var ment som signal at de ikke var heterofilekvinner. Selvsagt kunne homofile kvinner og menn også gjøre de samme tingene. Det betyr ikke at det var allment akseptert, og det var ikke sjelden at langhårede menn ble angrepet av gjenger, ofte skinheads (det ble jeg selv). Gjengene kalte det queerbashing og de betraktet langhårede menn som homoer, eller i det minste “homsete”.

Feministbevegelsen – kvinnefrigjøringen. Denne bevegelsen kjempet for å gjøre slutt på at kvinner kunne bare gjøre ting som av samfunnet ble definert som kvinnelige. Det var veldig mange yrker som ikke bare var mannsdominerte, de var kvinneekskluderende. Det var alt fra buss- og lastebilsjåfører, togfører, alle typer ingeniører, mekanikere, brannmenn, osv. osv. samt alle ledende stillinger fra formenn i fabrikker til direktører. (Det var utenkelig at menn kunne arbeide i barnehager eller være sykepleiere). I tillegg til yrkeslivet var det klare definisjoner på hva en kvinne kunne gå med (det gjaldt forøvrig også for menn) spesielt i arbeidslivet. Kvinner måtte gå med kjole eller skjørt, de måtte være sminket, ha “kvinnelige” frisyrer og gå med BH uansett bryststørrelse. Ofte var det krav om høyhælte sko. Det var ellers selvsagt at kvinner skulle være hjemme med barna, og at de skulle gjøre alt av husarbeidet. Kvinner fikk ikke lov å kjøpe øl i halvliters glass!

Den fjerde bevegelsen var homofilfrigjøring. På det tidspunktet var homofili forbudt med lov. Det å få avviklet forbudene og utvikle allmenn aksept for at også homofile kunne kle seg som de ville, oppføre seg som de ville og elske med hvem de ville (som ville elske med dem) var en kamp som i stor grad skjedde i felleskap med de tre andre bevegelsene og deres kamp.

Det var ikke alle radikale som ville gjøre felles kamp med feminister eller homofile likevel var det mye fellesgrunn og stort sett felles kamp.

Hippiebevegelsens viktigste bidrag var kanskje til å bryte ned de sosiale konvensjonene som på mange måter bisto både kvinnebevegelsen og homofil frigjøring.

Alle de begrensninger og forventninger til kvinner som jeg har nevnt ovenfor skulle kvinnebevegelsen gjøre slutt på og stort sett så lykkes de. Målet for kvinnebevegelsen var at det var ingenting som mennesker gjør som skulle bare kunne gjøres av det ene kjønnet, ikke bare det men ingenting skulle ansees som “mannlig” eller “kvinnelig”. Å definere noe som “mannlig” eller “kvinnelig” ble ansett som kun kulturelle overbygning og vaner. Gjennom historien har menn gått med kjoler, kvinner har gått med bukser, menn har hatt langt hår, brukt sminke og gått med høyhælte sko. Ingen av disse tingene er “kvinnelige”. Mennesker uansett om de hadde penis eller vagina skulle kunne gjøre hva de selv ville, kle seg som de selv ville og elske hvem de ville (som ville elske med dem).

Hvis kvinner og menn kan ha langt hår, sminke seg, gå med høyhælte sko, vaske klær, passe spedbarn, kjøre gravemaskiner, være direktører, osv. osv. Hvis det er ingenting som begrenser en mann eller en kvinnes utseende og gjøremål hva er det som skiller dem? Med dette som utgangspunkt er det eneste som skiller kvinner fra menn om de har penis eller vagina, testikler eller eggstokker og bryster.

Det finnes også andre fysiske karakteristikker som ikke jeg har oversikt over men som kan gjelde for eksempel plassering av organer, kroppsbygning, hormoner, tilbøyeligheter til sykdommer. Disse tingene blir ikke nødvendigvis ansett som vesentlige men kan være veldig viktige ift. diagnostisering av sykdommer og idrett.

Jeg tar gjerne imot forslag til hva ellers det er som skiller en mann fra en kvinne. Dvs alt som ikke er kropp. Hva er det som gjør noen mann eller kvinne?

Hva er det som kan være i hodet på et barn som sier dem at de er “mann” eller “kvinne”? Når oppstår dette indre signalet? Er det før fødselen? Er det før barnet har kontakt med mor eller far eller andre mann- og kvinne- personer? Når er i det hele tatt barnet bevisst hva en mann, kvinne, gutt eller jente er? Er det når de ser at de gis forskjellige leker? Når de oppdager at de har forskjellige klær? Oppdager et lite barn at søstera eller broren blir behandlet annerledes, og ikke minst at det stilles andre forventninger til gutter og jenter? Hva når jenter blir fortalt at de ikke kan klatre i trær og må sitte pent i kjolen sin? Hva om gutten tar opp dokka til søstera si og blir fortalt at gutter leker ikke med dokker?

Er det kanskje slik at noen barn ønsker seg leker, klær, eller former for lek som er forbeholdt eller forventet bare av det andre kjønnet? Kanskje vil de bli “noe” yrkesmessig som fortsatt ansees som mest tilhørende det andre kjønnet.

Jenter og gutter blir oppdratt forskjellig. Det er noe som kvinnebevegelsen ønsket å gjøre slutt på, men så langt kom man ikke. Det er ikke noe som kan lovbestemmes, at jenter og gutter har rett på lik oppdragelse. Hva om vi hadde et lovpålegg om standard påkledning og standard “leke-pakke” for alle barn? Hva om vi kunne stoppe munnen på alle som sier “jenter/gutter gjør ikke sånn”.

Det som mangler i debatten, (en debatt vi knapt får lov til å ha), er nettopp disse spørsmål. Hvis kvinner og menn kan få lov til å gå med klærne de vil, frisyren og sminken de vil. Hvis de kan ha lik adgang til alle yrker og posisjoner i samfunnet, og det stilles de samme krav til dem i husarbeid og barneoppdragelse. Hva er det da som er “mannlig” og “kvinnelig”? Hva er det som skiller dem?

Om min bakgrunn ift. LGBT. Jeg har hatt flere veldig gode og nære homsevenner. Det er venner jeg er veldig glade i. Jeg vanket sammen med dem på homseklubber på midten av ’70 tallet. I min erfaring så er stort sett homser og trans personer fine mennesker og jeg har aldri møtt noen som ikke er det. Jeg er absolutt ikke transfob, (et ord som betyr at man er redd for eller avskyr transpersoner, men misbrukes som betegnelse på alle som ikke er helt enig i alt innenfor transpolitikk). Jeg er for transpersoners rett til å kle seg som de vil, elske hvem de vil (som vil elske dem tilbake) og leve som de vil, fri fra diskriminering eller trakassering. Jeg er for de samme rettighetene for alle homofile og heterofile også. Jeg har homofile venner og ville ikke ha noe imot å ha transpersoner som venner.

Målet med denne artikkelen er å åpne diskusjonen på hva som er en mann og en kvinne og forsøke å belyse at noe av det som betraktes som mannlig og kvinnelig kan være vrangforestillinger eller fordommer.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Avatar for Olav Olav says:

    Jeg skal ikke påstå at det er den eneste grunnen til at (diagnostisering) av kjønnsidentitetsforstyrrelser har eksplodert de siste par tiårene, men om man bare klarer å se såvidt forbi de “politisk korrekte” tabuene som har blitt drevet igjennom av mer eller mindre høyrøstede og aggressive aktivister med manglende evne og/eller vilje til selvrefleksjon og innsikt, så bør det ikke være vanskelig å se at det finnes et høyst sannsynlig årsaksforhold her: Det eneste barn som har vokst opp fra og med omkring 1970 har hatt å basere en i realiteten umulig “politisk korrekt” forestilling om eget kjønn på, det er nettopp de rent fysiske, ytre forskjellene. Før kunne også utpreget “feminine” menn bygge opp om sin egen kjønnsidentitet gjennom yrke og rollen som far og mann mer generelt gjennom ytre tegn som klær, frisyre osv. Det samme gjaldt tilsvarende for kvinner. De fleste har vel på tross av det offisielle synet propagandert gjennom medier, skole, og alle mulige andre sammenhenger, likevel i stor grad bygget sin kjønnsidentitet på mye samme måten som før. Men desto mer bokstavelig et barn tar den offentlige forestillingen om full “likestilling” desto større fare for at de ender opp i full forvirring. Derfor er det jo også at det er helt uforholdsmessig mange “langs autismespekteret” som tror at det å “skifte kjønn” kan være en “løsning”: https://www.dailymail.co.uk/news/article-6401947/How-NHS-childrens-transgender-clinic-buried-fact-372-1-069-patients-autistic De har det med å ta ting vel bokstavelig. Men tilsvarende gjelder jo også mange andre barn i den alderen kjønnsidentiteten i hovedsak formes.

  2. Pushet for å få ungene i barnehage, så tidlig som mulig, gjør ikke saken bedre.
    Det er konsensus om at de første tre årene er avgjørende for en trygg identitetsutvikling. Og det skjer best med få personer og stabile omgivelser. Når barna blir frarøvet dette, i store deler av sin tilværelse, vil det åpne for uskkerhet - og identietessøken. Mesteparten av kommersen baserer seg på det.

  3. Avatar for Mari Mari says:

    Du er jaggu heldig! De aller fleste, som betyr med veldig få unntak, som jeg har møtt har vært arrogante, forfengelig, selvsentrert og alt annet enn inkluderende.
    Din artikkel er forvirrende for meg. Hva er en mann og hva er en kvinne spør du som er mann?
    Du har blitt fanget i nettet til neo feminismen da og pride bevegelsen. Begge er en fare for barnas utvikling men også for samfunnet generelt.
    Uansett hvor balansert og fredelig en mann er vil han alltid ta på seg beskytterrollen. Enhver mann som ser sin familie bli angrepet på et eller annet vis vil instinktivt tre et skritt frem for å verne om sine kjære. Han kan kanskje riste av seg å få et slag i trynet men ikke tale om at han vil sine kvinne eller barn bli klasket til, uansett form. Han føler et naturlig ansvar for å beskytte, som inkluderer å forsørge sine kjære.
    En kvinne vil alltid ta på seg rollen som omsorgsgiver for sine kjære. Jeg sier kvinne, som ekskluderer neofeminister. De vil sitte i førersete uansett vilket aspekt av livet det er snakk om.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere