oss 100 kroner!
Så mange som 12.000 flere mennesker står i fare for å dø hver dag før året er omme som et resultat av sult tilknyttet Covid-19, potensielt flere enn de som kan dø av sykdommen, advarte Oxfam i en ny orientering publisert 11. juli 2020.
Den globale observerte daglige dødeligheten for Covid-19 nådde sitt høyeste registrerte punkt i april 2020 med drøyt 10.000 dødsfall per dag.
Basert på pressemelding fra Oxfam.
‘Sultviruset’ avslører hvordan 121 millioner flere mennesker kan bli presset til randen av sult i år som et resultat av de sosiale og økonomiske konsekvensene av pandemien, inkludert av massearbeidsløshet, forstyrrelser i matproduksjon og forsyninger, og fallende bistand.
Oxfams interimsdirektør Chema Vera sa:
«COVID-19 er det siste strået for millioner av mennesker som allerede sliter med virkningene av konflikt, klimaendringer, ulikhet og et ødelagt matsystem som har gjort millioner av matprodusenter og arbeidere fattige. I mellomtiden fortsetter de på toppen å tjene godt: åtte av de største næringsmiddelselskapene har utbetalt over 18 milliarder dollar til aksjonærene siden januar, selv mens pandemien spredte seg over hele kloden ―ti ganger mer enn FN sier er nødvendig for stoppe folk fra å sulte.»
Informasjonen viser verdens ti verste sultområder, steder som Venezuela og Sør-Sudan, hvor matkrisen er mest alvorlig og blir verre som et resultat av pandemien. Rapporten fremhever også nye episentre av sult, i middelinntektsland som India, Sør-Afrika og Brasil― hvor millioner av mennesker som knapt klarte seg, har blitt vippet over kanten av pandemien. For eksempel:
Brasil: Millioner av fattige arbeidere, med få oppsparte midler eller sosialt sikkerhetsnett å støtte seg på, mistet inntektene som et resultat av nedstegningene. Bare 10 prosent av den økonomiske støtten som ble lovet av den føderale regjeringen, var blitt delt ut før slutten av juni, der de store selskapene er foretrukket fremfor arbeidere og mindre og mer utsatte selskaper.
India: Reisebegrensninger gjorde at bønder ikke fikk tilgang til viktig migrantarbeid da innhøstningssesongen var på sitt høyeste, og tvang mange til å forlate avlingene sine på jordene for å råtne. Handelsmenn har heller ikke klart å nå stammesamfunn i høysesongen for innhøsting av skogsprodukter, som fratok opptil 100 millioner mennesker deres viktigste inntektskilde for året.
Jemen: Overføringer falt med 80 prosent, dvs. 253 millioner dollar― i de første fire månedene av 2020, som følge av masseoppsigelser i Gulfstatene. Stengning av grenser og forsyningsveier har ført til matmangel og en stigning i matvarepriser i landet, som importerer 90 prosent av sin mat.
Sahel: Begrensninger på bevegelser har forhindret at gjetere kan føre husdyrene sine til grønnere beiteområder for fôring, noe som truer livsgrunnlaget til millioner av mennesker. Bare 26 prosent av de 2,8 milliarder dollar som trengs for å svare på COVID-19 i regionen er satt av.
Kadidia Diallo, en kvinnelig melkeprodusent i Burkina Faso, sa til Oxfam:
«COVID-19 forårsaker mye skade for oss. Å gi barna mine noe å spise om morgenen har blitt vanskelig. Vi er helt avhengige av salg av melk, og med nedleggelse av markedet kan vi ikke selge melken lenger. Hvis vi ikke selger melk, spiser vi ikke.»
Det er større sannsynlighet for at husstander ledet av kvinner går sultne, til tross for den avgjørende rollen de spiller som matprodusenter og arbeidere. Kvinner er allerede sårbare på grunn av strukturell diskriminering, der de tjener mindre og eier færre eiendeler enn menn. De utgjør en stor andel i grupper, for eksempel uformelle arbeidere, som har blitt hardt rammet av de økonomiske konsekvensene av pandemien, og har også måttet gjøre størstedelen av en dramatisk økning i ulønnet omsorgsarbeid som følge av skolestenginger og sykdom i familien.
«Regjeringer må begrense spredningen av denne dødelige sykdommen, men det er like viktig at de iverksetter tiltak for å stoppe at pandemien dreper like mange – om ikke flere – mennesker av sult,» sa Vera.
«Regjeringer kan redde liv nå ved å fullfinansiere FNs Covid-19-appell, sørge for at hjelpen får de som trenger det mest, og kansellere gjelden til utviklingsland for å frigjøre finansiering til sosialt vern og helsetjenester. For å avslutte denne sultkrisen, må regjeringer også bygge mer rettferdige, mer robuste og mer bærekraftige mat-systemer, som setter interessene til matprodusenter og arbeidere foran fortjenesten til stor næringsmiddelselskaper og jordbruksselskaper» la Vera til.
Siden pandemien begynte, har Oxfam nådd 4,5 millioner av verdens mest sårbare mennesker med mathjelp og rent vann, og samarbeidet med over 344 partnere i 62 land. Oxfam tar sikte på å nå totalt 14 millioner mennesker, ved å skaffe ytterligere 113 millioner dollar for å støtte programmene deres.
Verdens matvareprogam anslår at antall personer med sult på krisenivå, definert som IPC nivå 3 eller høyere― vil øke med omtrent 121 millioner i år som et resultat av de samfunnsøkonomiske virkningene av pandemien. Den anslåtte daglige dødeligheten for IPC-nivå 3 og over er 0,5–0,99 per 10.000 innbyggere, som tilsvarer 6 000–12.000 dødsfall per dag på grunn av sult som et resultat av pandemien før utgangen av 2020. Den globale observerte daglige dødeligheten for Covid -19 nådde sitt høyeste registrerte punkt i april 2020 med drøyt 10.000 dødsfall per dag og har variert fra omtrent 5.000 til 7.000 dødsfall per dag i månedene siden den gang, ifølge data fra Johns Hopkins University.
Selv om det ikke kan være sikkerhet rundt fremtidige anslag, hvis det ikke er noen vesentlig avvik fra disse observerte trendene i løpet av resten av året, og hvis Verdens matvareprogram sitt anslag over det økende antall mennesker som opplever sult på krisenivå holder stikk, er det sannsynlig at daglige dødsfall fra sult som et resultat av de samfunnsøkonomiske virkningene av pandemien vil være høyere enn de fra sykdommen før utgangen av 2020. Det er viktig å merke seg at det er en viss overlapping mellom disse tallene, gitt at noen dødsfall på grunn av Covid-19 kan knyttes til underernæring.
Oxfam samlet informasjon om utbetaling av utbytte i åtte av verdens største mat- og drikkevareselskaper frem til begynnelsen av juli 2020 ved å bruke en blanding informasjon fra selskapene selv, NASDAQ og Bloomberg. Tallene er avrundet til nærmeste million: Coca-Cola ($ 3.522m), Danone ($ 1.348m), General Mills ($ 594m), Kellogg ($ 391m), Mondelez ($ 408m), Nestlé ($ 8248m for hele året), PepsiCo (2.749 millioner dollar) og Unilever (1.180 millioner dollar). Mange av disse selskapene jobber med tiltak mot Covid-19 og/eller global sult.
De ti ekstreme sultområdene er: Jemen, Den demokratiske republikken Kongo (DRC), Afghanistan, Venezuela, Vest-afrikanske Sahel, Etiopia, Sudan, Sør-Sudan, Syria og Haiti.
Fra bloggen Midt i fleisen
Andre fakta fra rapporten:
Den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO anslår at 305 millioner fulltidsjobber er gått tapt under pandemien, og at særlig ungdom og kvinner er rammet. Opptil en halv milliard mennesker kan miste jobbene sine.
Verdensbanken anslår at pengeoverføringene til fattige land fra migrantarbeidere kan komme til å falle med 20 prosent, eller 100 milliarder dollar.
Milliardærene blir stadig rikere, og har særlig økt sine formuer under koronakrisa. I januar 2020 kunne Oxfam melde at 2.153 dollarmilliardærer samlet hadde større rikdom enn de 4,6 milliardene fattigste i verden – eller 60 prosent av verdens befolkning. Koronakrisa vil øke forskjllene ytterligere.
Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.
Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:
Vipps: 116916.
Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.
