FN-gransker: USAs angrep på Soleimani i strid med internasjonal lov

0
Fra sørgeprosesjonen i Teheran 7. januar 2020 der antakelig med enn 7 millioner mennesker deltok. Shutterstock

USAs droneangrep som tok livet av den iranske generalen Qasem Soleimani, den irakiske militærlederen Abu Mahdi al-Muhandis og åtte andre iranske og irakiske militære ledere i Bagdad i januar 2020, var et brudd på folkeretten, sier FN-gransker Agnès Callamard. Dette melder Reuters.

Qassem Soleimani var leder for den iranske revolusjonsgarden og en av de viktigste strategene i krigen mot terroristene i Syria. Han ble drept i et målrettet amerikansk droneangrep ved flyplassen i Bagdad 3. januar.

Callamard sa allerede umiddelbart etter drapene at de «ganske sikkert er ulovlige og en krenkelse av internasjonal lov.» Derimot ga naturligvis John Bolton, mannen som Trump sparket fordi han ønsket «å føre krig mot hele verden samtidig», naturligvis sin etusiastiske støtte til drapene.

FNs spesialrapportør Agnes Callamard innfelt. Foto: Foreign and Commonwealth Office – CC BY 2.0 FN-bygningen: Shutterstock

Nå har Callamard og hennes FN-avdeling gransket drapene og hun la deres konklusjoner fram for FNs menneskerettighetsråd. Donald Trump hevdet i januar at Soleimani hadde planlagt angrep på fire av USAs ambassader. Medlemmer av Kongressen trakk dette i tvil fordi verken Trump eller andre hadde gitt dem en slik informasjon.

USAs utenriksminister Mike Pompeo ble grillet av Fox News da nyhetsverten Laura Ingraham ville vite hva slags konkret trussel general Qassem Soleimani utgjorde mot USAs interesser som gjorde at han ble myrdet. Ingraham intervjuet også Donald Trump om samme sak og han svarte at «antakelig var det vår ambassade i Bagdad». Antakelig. Men det fantes det ikke noe bevis for – ikke da og ikke nå. Når det gjelder Pompeos uttalelser hadde Robert De Niro en svært treffende kommentar:

Selv et halvt år etter henrettelsene har ikke USA klart å legge fram noe bevis som kan underbygge påstanden om at Soleimani utgjorde noen umiddelbar trussel mot USA. Dermed er drapene i strid med FN-charteret, sier Callamard.

Den israelske avisa Jerusalem Post skrev kort tid etter drapene at Israel spilte en viktig rolle da de ble gjennomført.

Kort etter de illegale drapene sa Facebook og deres datterselskap Instagram til CNN at de ville fjerne innlegg som uttrykkte støtte til den myrdede iranske generalen Qassem Soleimani fra sine nettsider.

Som en gjengjeldelse for drapene gjennomførte Iran et presisjonsangrep på USAs base i Ain Assad i Irak. Til tross for at Iran hadde sørget for at USA fikk varsel om angrepet i god tid, klarte ikke USAs luftforsvar å skyte ned en eneste av de iranske missilene, og alle traff sine mål med ekstrem presisjon.

Drapene førte også til at Iraks regjering og parlament vedtok et krav om at alle utenlandske tropper umiddelbart skulle forlate landet. Disse vedtakene betydde at de utenlandske troppenes, inklusive de norskes, tilstedeværelse ble ulovlig.

Iran har utstedt en internasjonal arrestordre på Trump og over 35 andre som de knytter til drapene og har bedt Interpol om hjelp til å arrestere dem, sa riksadvokat Ali Alqasimehr til Fars News 29. juni.

steigan.no hadde en omfattende dekning av drapene, bakgrunnen for dem og konsekvensene av dem. Du kan lese om det her.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Start diskusjonen på forum.steigan.no