Spillet om Libya tetner til

0
Det tyrkiske flyvåpenet flyr stadig til Libya. Her et par sporinger av dem.

Den tyrkiskstøttede regjeringa i Tripoli i Libya, den såkalte Government of National Accord (GNA), var i ferd med å tape krigen mot den rivaliserende regjeringa i Benghazimed sin Libyan National Army (LNA). Men krigslykken snudde delvis da Tyrkia, som har NATOs nest største hær, intervenerte. Tyrkia sendte ikke bare mange nye våpen og egne hærstyrker. De sendte også tusenvis av terrorister fra Syria for å bruke dem som kanonføde og slaktere. GNA er dominert av den muslimske brorskapet.

Som vi har meldt tidligere har dette ført til styrking av alliansen på LNAs side mellom Egypt og Hellas, og med Italia som medspiller. Denne avtalen blir applaudert fra De forente arabiske emiratene. GNA har angrepet havnebyen Sirte ved hjelp av tyrkisk flyvåpen og jihadister fra den såkalte Misrata-militsen. Men det angrepet later til å ha stanset opp, melder Southfront. LNA hevder at GNA-styrkene har trukket seg tilbake til ei linje 90 kilometer fra byen.

Sirte var i Gaddafis tid en perle av en by ved Middelhavet, men den ble nærmest totalrasert av terrorister og NATOs flyvåpen i krigen i 2011 der Norge deltok som det mest aktive bombelandet.

Havnebyen Sirte før og etter NATOs «frigjøring»

Russland har forsøkt å få partene til å stanse krigen og bli enige om ei demarkasjonslinje før videre forhandlinger. Egypt har også forsøkt å få til en ny våpenhvile, men da Tyrkia avviste dette forsøket, samlet Egypt store militærstyrker på grensa til nabolandet, klare til intervensjon. Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan har snakket med Vladimir Putin på telefon for å prøve å få Russland til å endre standpunkt.

Foreløpig har kampene stanset opp for å gi rom for det diplomatiske spillet. USA har ikke gitt noen tydelig støtte til sin NATO-allierte Tyrkia, og Donald Trump har snakket med Egypts president Abdel Fattah Al-Sisi og rost ham for hans forhandlingsinitiativ.

Den Benghazi-baserte nyhetskanalen Libya Al Hurra skriver at militsene forsøker å ta kontroll over oljefeltene:

Den Tripoli-baserte kanalen The Libya Observer skriver at LNA-styrkene har appelert til Israel om hjelp til å bekjempe GNA.

Den tunisiske skribenten Mona El-Mahrouki har en artikkel i The Arab Weely under tittelen Turkey crosses Russian red lines in Libya, LNA awaits Egypt’s ‘Plan B’. Den gir en viss oversikt over det spillet som pågår sett fra nabolandet Tunisia. En annen velinformert artikkel er denne fra Moon of Alamaba: Russia Attempts To Freeze The Conflict In Libya.

Den pågående krigen i Libya er et direkte resultat av at NATO med den rødgrønne norske regjeringa i spissen ødela landet under krigen i 2011 og la det åpent for terroristiske bander, slavehandlere og andre banditter. De ansvarlige for denne kriminelle krigen har ennå ikke villet ta ansvaret for sine handlinger. I Norge var det først og fremst Jens Stoltenberg, men Jonas Gahr Støre, som først var imot bombing, snudde, og ble en aktiv støttespiller og aktør for krigen mot Libya.

Les: Libya-utredningen og medienes ansvar

Hvem vedtok bombinga av Libya i 2011?


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.


DEL
Forrige artikkelIdeelle organisasjoner: fra nyliberalisme til regimeskifte
Neste artikkelFortsatt hemmelig: Hvem er Nicolai Tangens medinvestorer?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).