Sorgarbeid: Tyske beklagelser over svekket forhold til USA

1
En amerikansk militærkolonne ved Clausewitz-kasernen i Burg i Tyskland. Shutterstock

USAs beslutning om å redusere antallet soldater i Tyskland med 9.500 og flytte store deler av dem til Polen får blandede kommentarer i Tyskland. Utenriksminister Heiko Maas sier til Bild am Sonntag at han vil «ta det til etterretning». Men Peter Beyer, som er rådgiver for Angela Merkel, sier mollstemt at «dette vil bryte transatlantiske broer». Dette skriver Deutsche Welle. Der Spiegel mener at det vil bli en tilbaketrekking på mellom 5.000 og 15.000 soldater i slutten av 2020. Beyer sier at siden soldatene også har familier vil det bety at minst 20.000 amerikanere forsvinner fra Tyskland.

Rolf Mützenich, som er gruppeleder for sosialdemokratene i Forbundsdagen sier at dette vil kunne føre til en «varig kursendring av sikkerhetspolitikken i Europa». Han tar til orde for en sterkere forankring av tysk utenrikspolitikk i Europa. Det høres som en kode for Europa-hær og en opprustning av et tyskledet EU.

Forsvarsminister Annegret Kramp-Karrenbauer sier at hun ikke har fått noen bekreftelse på tilbaketrekning fra myndighetene i USA og ville derfor «ikke spekluere på hva den vil bety».

For områder og småbyer der USA-soldatene bor vil en eventuell tilbaketrekning ha store virkninger. Det jobber også sivile amerikanere på basene, og en god del av dem vil eventuelt også forsvinne.

Tilbaketrekning av USA-soldater er imidlertid ikke noe nytt. I 2006 hadde USA 72.400 soldater i landet, nå er tallet mer enn halvert til 34.000. Det kan altså nå bli redusert med enda en tredel.

Men likevel kommer Trumps beslutning som en kalddusj på USAs NATO-allierte. De har ikke vært tatt med på råd, og de er fullstendig i villrede om hva de skal si. På en konferanse holdt av Atlantic Council og The German Marshall Fund of the United States kalte NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg det hele for «mediaspekulasjoner», og påsto at NATO fører «løpende konsultasjoner med USA om USAs militære tilstedeværelse i Europa».

Tyskland har ikke klart å finne sin rolle i den nye sikkerhetspolitiske situasjonen. Angela Merkel var særlig knyttet til Obama, og gjorde alt han ba om når det gjaldt sanksjoner mot Russland, sjøl når det var til stor skade for tysk industri. Derimot har hun et dårlig forhold til Donald Trump og har snakket om at Tyskland ikke kan regne med USAs støtte.

Merkel: – Europa kan ikke lenger stole på USA for beskyttelse

Den tyske forbundskansleren sa på et møte i Aachen at «Det er ikke lenger slik at USA ganske enkelt vil beskytte oss. La oss innse det. Europa er fortsatt i sin spede barndom når det gjelder en felles utenrikspolitikk.»

Uttalelsen falt etter at USAs president Donald Trump hadde trukket USA fra atomavtalen med Iran. Den inneholder minst to dimensjoner: for det første en innrømmelse av den økende splittelsen mellom USA og deres europeiske «allierte» og for det andre en appell om å skape en eurohær og en felles utenrikspolitikk for EU.

Men sentrale tyske politikere evner ikke å si hva sammenbruddet i USAs hegemoni faktisk vil bety for Tyskland, NATO og EU. De er så vant til å lystre signaler for Washington, så de klarer ikke å gjøre noen virkelige analyser av den multipolære verdenen vi allerede står oppe i. Tyskerne, som jo skapte begrepet Realpolitik, evner foreløpig ikke å gjøre noen realpolitisk analyse av dagens og morgendagens forhold i Europa.

«Det hviler et Rapallo over Europa…»

Tyskland har langt på vei lykkes i det den såkalte Funk-planen i 1940 tok sikte på, nemlig å skape et Europa under tysk økonomisk hegemoni. Men nå splitter dette Europa seg under trykket fra krisa. Samtidig har USA lagt om sin politikk overfor Europa. Til tross for at Tyskland er verdens nest største eksportnasjon etter Kina, har ikke Tyskland en økonomisk, politisk eller militær styrke som tillater landet å utfordre USA, Russland eller Kina, og slett ikke alle på en gang. Og det hjelper ikke så mye at landet dominerer EU så lenge EU mer og mer er som en haug med sprikende staur, for å låne et uttrykk av Per Borten.

Thorolf Rafto sa en gang at «det hviler et Rapallo over Europa». Det viste til Rapallo-avtalen mellom Tyskland og det sosialistiske Russland i 1922 og henspiller på Tysklands behov for en normalisering av forhold til Russland. Tyskland kan ikke både ha en økende konflikt med USA og samtidig opprettholde konflikten med Russland, eller for den del Kina. Vi ser dette i forbindelse med USA kontinuerlige politiske angrep på den russisk-tyske Nord Stream 2. For Tyskland er det spørsmål om å sikre en livsnerve for tysk industri og for USA et spørsmål både om å redde sin egen kriseridde skifergassindustri, om å kontrollere Europas energiforsyning, og om å svekke Russland. De to ytterpunktene kan ikke forenes, ett av dem må gi etter.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Avatar for kjell108 kjell108 says:

    Hvordan kan den mest folkerike staten i EU ha behov for “beskyttelse” ? Hvis man fjerner Tyskland’s hær oppstår det problemet … man har selv skapt problemet

    Amerikanske styrker i Tyskland hadde som formål å okkupere Tyskland. Dette omskrives til noe helt annet.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere