En av landets dårligst betalte grupper må sponse sine konkurrenter

3
Illustrasjon: Shutterstock

Melkebøndene som eier Tine har siden 2007 vært pålagt å subsidiere sine konkurrenter med millionbeløp. Hva skal vi si når professorer ved Handelshøyskolen vil ha mer av dem? Dette spørsmålet stiller kommentator Thomas Vermes i ABC Nyheter. Vermes fortsetter:

Norske bønder er blant landets dårligst betalte yrkesgrupper. Ja, i noen tilfeller har de dårligere timebetaling enn de mye omtalte dumpinglønnene de selv betaler til utenlandske sesongarbeidere.

Nå brygger det opp til strid om fortjenesten deres.

Ett av grepene kloke bondehoder for mange år siden tok, var å organisere seg i selskapsformen samvirke.

I disse dager angripes det bondeeide samvirkeselskapet Tine for det konkurrenter og Handelshøyskole-professorer anser som et urettferdig konkurransefortinn og altfor høy markedsandel.

Hva er det som skjer, og hva blir følgene?

Samvirke har i motsetning til aksjeselskaper som formål å maksimere medlemmenes fordeler, ikke skaffe høyest mulig utbytte for aksjonærer, kapitaleiere som slett ikke behøver å ha noen tilknytning til selve virksomheten.

Som melkebonde og styremedlem i Tine, Solveig Bratteng Rønning, skriver i Nationen: Svekkes Tines markedsandel ved hjelp av statens konkurransetiltak, vil det stimulere til økt sentralisering.

«Q har aldri, og vil aldri være, interessert i å hente melk fra min gård på Utskarpen i Rana.», skriver hun.

Solveig Bratteng Rønning skriver også:

Det jeg stiller meg mest undrende til er at NHH-professorene argumenterer for at selskaps- og eierformen vår kanskje må avvikles hvis de ikke får det som de vil. Historien har gang på gang vist at tilgangen til mat og matproduksjonen er av kritisk betydning – samtidig som et sterkt samvirke bidrar positivt til matberedskapen i Norge. Samvirkemodellen har historisk sett også vist seg som en bærekraftig eierform, hvor eiernes interesser ikke bare blir tatt hensyn til, men hvor prinsippene modellen er tuftet på også er ledende for avgjørelsene som blir tatt i selskapet vårt.

Tines konkurrenter og høytlønte blådresser vil altså gjøre utsatte melkebønders situasjon enda vanskeligere. Taperne vil ikke bare være norske melkebønder, det vil være norsk sjølforsyning, utkantnorge og kulturlandskapet. Men det bryr vel ikke NHH-professorer seg så mye om.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Tine er alvorlig plaget av handleshøyskole-økonomikk, selv de. Ellers ville de sannsynligvis aldri ha funnet på å bygge ostefabrikk i Irland , for å “kompensere for bortfall av eksport-støtte”.
    Hvordan det kan være til norske bønders fordel å “beskytte” merkevaren Jarlsberg, gjennom å produsere den billigst mulig på utenlandsk melk, kan nok bare mattemagien forklare

  2. Saken er som følger:

    NHH-professorer ligger på utgiftssiden i samfunnsregnskapet mens bøndene ligger på inntektssiden!!

    Men slike innsikter ligger vanligvis utenfor hva professorer i økonomi besitter…

    Jeg skulle tro at en middels norsk bonde lett før 100 professorer, mens en professor ikke er i stand til å fø seg selv, langt mindre en bonde.

    Her litt fra samfunnsregnskapet:

    http://vegtam.info/Kortsider/Detendeligefarvel.html#art112

    Og her litt om hvordan vettig jordbruk kan drives ved hjelp av fripenger:

    http://vegtamborson.123hjemmeside.no/204133662/6836372/posting/gjenreisning-av-fiskerbonden-nå-som-norges-nye-adel

  3. En karriere med penger er å være profesjonell fotballspiller (reklamekontrakter), deretter pensjonere seg som posterboy for online gamling

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere