Jihadister drepte minst 38 i det nordlige Nigeria

0

Den jihadistiske terrorgruppa Boko Haram angrep den militære garnisonsbyen Monguno i det nordøstlige hjørnet av Nigeria, i delstaten Borno, 16. juni 2020. Africanews skriver at 38 mennesker ble drept, blant dem ei lita jente på fire år.

Monguno er også senter for 150.000 lokalt fordrevne nigerianere. De er fordrevet fra andre områder nettopp på grunn av Boko Harams terror. 9. juni drepte Boko Haram 81 mennesker i landsbyen Gubio.

Hvem og hva er Boko Haram?

Organisasjonen heter egentlig Jama’atu Ahlis Sunna Lidda’Awati Wal-Jihad («People Committed to the Prophet’s Teachings for Propagation and Jihad»), men kalles til daglig Boko Haram, som betyr «bøker (vestlig utdanning) er synd». Organisasjonen ledes av religiøse ledere som står for en ekstrem form for jihadisme. De rekrutterer for en stor del fattige og arbeidsløse unge menn som får vite at dette er den eneste og sanne formen for islam.

Målet deres er å etablere en islamistisk stat under sharialov i det nordlige Nigeria. Før området ble innlemmet i Det britiske imperiet i 1900 fantes det et sultanat i dette området, som kaltes Bornu (1380–1893). Det omfattet det som nå er det nordøstre Nigeria og deler av Tsjad, Niger og Kamerun. Fra 1600-tallet ble dette riket styrt etter sharia.

Sultanatet i Bornu spilte en helt sentral rolle i den transafrikanske slavehandelen i flere hundre år. Dels var riket sjøl basert på slavearbeid (40 prosent av innbyggerne var slaver) og dels skaffet det seg ytterligere inntekter gjennom å selge slaver fra svarte stammefolk til de europeiske slavefortene i Guineabukta, og derfra ble de fraktet på slaveskip til Amerika.

I 2015 har Boko Haram utvidet sine aksjoner også inn i Kamerun og Tsjad. Tsjads militære ledelse sier på sin side at de er i stand til å knuse Boko Haram og oppfordrer Shekau til å overgi seg.

Den islamske staten i Libya

NATOs krig mot Libya, der Norge spilte en framtredende rolle, ødela et av Afrikas mest velfungerende land og skapte ideelle forhold for jihadistene som fram til da var holdt i sjakk av Gaddafi. Norge og NATO fungerte som jihadistenes flyvåpen og sørget for at de kunne rykke fram og sikre seg kontroll over strategiske punkter i landet. Det siste året er denne makta konsolidert og jihadistene har erklært at de har opprettet Den islamske staten i Libya. Under Gaddafi hadde jihadistene et fotfeste i de øst-libyske byene Benghazi og Dherma. Derfra sendte de fightere til Syria. En studie fra Flashpoint konkluderte med at 16% av jihadistene i Syria kom fra Saudi Arabia og 21% fra Libya, og da først og fremst fra disse to byene.

Den islamske staten og allierte jihadistgrupper i Midtøsten og Nord-Afrika i 2015.

Fra Libya er det blitt sendt våpen og jihadister til flere deler av Nord-Afrika, både for å styrke Boko Haram, men også for å styrke jihadistene i det nordlige Mali eller i Algerie. Og igjen kan terroristene rette en stor takk til NATO, Norge og den rødgrønne regjeringa som ga dem denne enorme muligheten.

Nigeria er Afrikas desidert mest folkerike land med over 206 millioner innbyggere (anslag 2020). Det er dobbelt så mye som Egypt, som er nummer to i Afrika. FNs prognoser sier at folketallet i landet vil bli doblet innen 2050, og Nigeria vil dermed gå forbi USA og bli verdens tredje mest folkerike land. Likevel er det svært lite vi får høre om Nigeria i norske medier.

Les mer om Boko Haram her.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

Forrige artikkelEgypt og Tyrkia på randen av krig i Libya
Neste artikkelUten klasseanalyse er det umulig å lage brukbar rød politikk
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).