Hvem eier de private fengslene i USA?

0
Fengsel i USA. Shutterstock

USA har verdens største fangebefolkning. 20 prosent av alle fanger i verden sitter i et fengsel i USA, og det til tross for at USA bare har 4 prosent av verdens befolkning. Nesten 10 prosent av fangene i landet sitter i private fengsler. I USA er fengsler storindustri. Fra 2000 til 2016 økte antalle fanger i private fengsler fem ganger så fort som antallet fanger totalt. Men hvem er det som eier disse fengslene og profiterer på det mange mener er en svært inhuman kriminalpolitikk?

Nesten tre ganger så mange svarte fanger som folketallet skulle tilsi

Mens 12 prosent av innbyggerne er svarte er 33% av de innsatte i amerikanske fengsler svarte. Hvis man ønsker å finne eksempler på rasisme og undertrykking av svarte i USA, er fengselssystemet et greit sted å begynne. Men det gjenspeiler også klasseundertrykkinga i USA, fordi svært mange svarte allerede er fanget i et undertrykkende økonomisk system de ikke kommer ut av.

Les: USA: Fengsel, vald, drap og kjønn. Klassekampen viktigere enn rasismen.

Fengselsindustrien i USA startet for alvor under Ronald Reagan i 1984. Siden da har den vokst til å bli en svært profitabel industri. De private fengslene har avtaler med det offentlige om at de alltid skal fylles opp til sin kapasitet, dermed er det sikre investeringer.

Hvem eier de private fengslene?

Det er tre korporasjoner som dominerer fengselsindustrien i USA. Det er Corrections Corporation of America (CCA), the GEO Group, Inc. (tidligere kjent som Wackenhut Securities) og Management and Training Corporation (MTC).

De to første er børsnoterte selskaper, og det er vår gamle kjenning Vanguard, et av de tre dominerende investeringsfondene i USA, som er største eier i begge to med henholdsvis 16 og 15 prosent av aksjene. BlackRock, en annen av de vanlige mistenkte, er også med blant de største eierne i begge disse selskapene med ca. 3,5% av aksjene i begge to. (Kilde: MarketWatch.)

Bill & Melinda Gates Foundation Trust er også en av de aktørene som profiterer på private fengsler. I 2013 skrev Mother Jones om deres investeringer i GEO Group. Det falt ikke i så god jord hos Gates som foretrekker å framstå som veldedige, og dessuten trakk et skille mellom stiftelsen og investeringsfondet deres. Men det ble ganske søkt, særlig når man i ettertid vet at Bill & Melinda Gates Foundation Trust i 2019 investerte ganske stort i Serco Group, som driver halvparten av de private fengslene i Storbritannia. Der er forresten BlackRock største eier.

Så verdens rikeste milliardærer kan gjerne framstå som empatiske menneskevenner, og som toppsjefen i BlackRock, Larry Fink, uttale:

De siste ukene har vært dypt smertefulle for det svarte samfunnet. Jeg er forferdet – som alle som bryr seg om mangfold, rettferdighet og rettferdighet – over hendelsene de siste ukene som involverer raserettferdighet i USA.

Men like fullt er de samme milliardærene profitører på et fengselssystem som først og fremst rammer fattige, svarte menn. Og i vår tid der det liberale venstre mener at holdninger er viktigere enn praksis og klasse, så slipper disse folkene også unna med det. Så lenge milliardærene uttaler seg «antirasistisk» og humanitært, så er det ikke så farlig om de profiterer på fengsler, våpenindustri og på ødeleggelsen av kloden.

Les: Finanskapitalen mot rasismen?

De eier bankene, våpenindustrien, merkevarene, mediene og teknogigantene


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

Forrige artikkelOm å bli kvalt av kapital
Neste artikkel– USAs BNP vil falle med nesten 53 prosent i andre kvartal
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).