Frykten er deres våpen

0
Shutterstock

Denne vinteren og våren 2020 har det gått en pandemi over verden, og da tenker vi ikke på koronaepidemien, vi tenker på fryktepidemien, som har rammet så uendelig mange flere. En meningsmåling i Italia viser at 95 prosent av befolkninga er «bekymret eller svært bekymret». Det gjør også at de har godtatt og nærmest omfavnet regjeringas ekstreme stenging av landet. Hele 94 prosent ser positivt eller svært positivt på regjeringa Contes politikk, til tross for at den har gått ut på å stenge alt og kaste millioner ut i arbeidsløshet og en usikker framtid.

Frykt trumfer det meste

Og for å si det rett ut: vi snakker ikke om bekymring, vi snakker om frykt. Folk er redde. Det kan det ikke herske tvil om. Og på grunn av denne frykten har folk godtatt husarresten, stengning av jobber, stengning av økonomien, militære kontrollposter som har hindret enhver reise, sjøl til nabolandsbyen, og ødeleggelse av det sosiale livet som er Italia.

Denne meningsmålinga er tatt opp i februar og mars 2020.

Og som en annen meningsmåling sier, som er referert i storavisa La Repubblica: på grunn av frykten godtar 40 prosent av velgerne at demokratiet er satt til side. Og som avisa skriver i sin kommentar:

«Landet er forandret etter tre måneder med viruskrise. Ønsket om en sterk leder deles særlig av dem som er redde for smitten.»

Og meningsmålingene viser da også at statsminister Giuseppe Conte har en enorm støtte: over 70 prosent.

Frykt er en helt grunnleggende følelse hos de fleste dyrearter, også hos oss mennesker. Og den oppstår ikke via logisk avveiing av situasjoner. Den går via det limbiske systemet i hjernen, som igjen påvirker autonome funksjoner; «kjemp eller flykt». Frykt spiller en viktig rolle for evolusjonen, men det betyr ikke at enhver frykt er rasjonell. Og det er også poenget med frykt. I en kritisk situasjon er det ikke tid til å gjøre rasjonell avveiing. Stopper du opp for å tenke kan du være spist.

Dette gjør det også nesten umulig å argumentere mot frykt. Det gjør den da også til et så utrolig effektivt våpen for dem som behersker de midlene som skal til for å utløse frykt, og i vår tid er det først og fremst de store massemediene. Og det er det vi har fått så lærebokaktige eksempler på denne våren. Fryktens budskap er spredd i alle kanaler og det har vært på grensen til forbudt å argumentere mot frykten.

Det betyr ikke at vi ikke må prøve. For det viser seg at frykten har bygd på overdrevne forestillinger av fare.

Millioner skulle dø

Fra de sentrale aktørene ble det tidlig spredd varsler om at millioner kom til å dø. WHO-direktør Tedros Adhanom Ghebreyesus sa at 3,4 prosent av de smittede kom til å dø. Dr. Anthony Fauci, som har vært lederen for covid-kampanjen i USA sa at dette viruset er minst ti ganger mer dødelig enn vanlig sesonginfluensa. Neil Ferguson ved Imperial College i London brukte matematiske modeller for å beregne dødeligheten av viruset. De modellene tilsa at millioner kom til å dø hvis man ikke fulgte hans linje med massiv stengning av samfunnet. For hans del burde medier og politikere ha vært litt på vakt siden han i 2009 spådde at 65.000 ville dø av svineinfluensaen. Det faktiske tallet ble 500. I midten av mars 2020 sa han at hundretusener ville dø i Storbritannia dersom man ikke fulgte hans linje.

I en rapport som ble publisert fra Imperial College 26. mars 2020 skrev han og hans team at dersom man ikke gjorde noen tiltak ville 40 millioner mennesker dø. Men hvis man gjennomførte politikken med stengning og sosial distansering ville man kunne redusere tallet til 10 millioner og altså spare 30 millioner liv. Slik så deres varsel ut:

Report 12 – The global impact of COVID-19 and strategies for mitigation and suppression

40 millioner døde! Det er klart at slike tall skremte livskiten av politikerne – og av befolkninga.

«The proof of the pudding…»

Et britisk talemåte sier at «the proof of the pudding is in the eating», eller det er virkeligheten som teller, til sjuende og sist. Og nå sitter vi med mye av fasiten. Nå kan vi måle hvor riktige eller feilaktige spådommene til Tedros, Fauci og Ferguson var. Epidemien er ikke helt over, men den er langt på vei over. Bare se på grafen fra worldometer for nye tilfeller i Italia:

Per 3. juni 2020 var det registrert 33.530 koronadødsfall i Italia. Vi kan ikke vite sikkert om dette tallet stemmer, siden vi vet at alle som har dødd med koronaviruset er med i tallene, sjøl om de har hatt to, tre eller flere sjukdommer de kunne ha dødd av. En venn av meg sa at hans onkel var i terminalfasen av kreft i fjor og man trodde ikke han skulle overleve jula. Han levde til begynnelsen av februar og ble registrert som koronaoffer. Det er nok mange slike tilfeller. Men la oss forholde oss til 33.530. Det er en halv promille av Italias befolkning. Italia har en gammel befolkning, og hvert år dør det 650.000 mennesker i landet av alle slags årsaker. Det er 54.000 i måneden, hvis vi fordeler det helt likt. I virkeligheten dør det flere om vinteren. Men hvis vi holder oss til det tallet, vil det i et normalår dø 270.000 mennesker i Italia i løpet av fem måneder. Det har nok vært en noe høyere dødelighet i år, og da særlig i Lombardia og et par regioner i det området, men ikke veldig mye høyere. I resten av landet har det ikke vært noen epidemi å snakke om.

Og nå sier en av Italias fremst eksperter, sjefen for Ospedale San Raffaele i Milano som har stått i spissen for den daglige kampen mot koronaviruset i Italias mest rammede region, Alberto Zangrillo, at «klinisk sett finnes ikke koronaviruset lenger i Italia.»

Dette er ikke politikerne villige til å høre på, antakelig fordi frykten har vist seg å være et så uhyre nyttig våpen, men også fordi de har investert så mye prestisje i skrekktallene at det er vanskelig å innrømme hvor feil de har tatt.

For verden som helhet har 378.000 blitt registrert som døde av koronavirus. Man må være villig til å innrømme at dette er noen størrelseordener under Neil Fergusons varsel om 10–40 millioner!

378.000 er 0,005 prosent av menneskeheten. For dette har man kastet noen hundre millioner ut i arbeidsløshet og sult. Man har smadret økonomien og næringslivet og skapt sosiale skader som vil ha alvorlige langtidsvirkninger.

Men noen er blitt vanvittig mye rikere i løpet av denne krisa. USAs milliardærer har økt formuene sine samlet med 343 milliarder dollar i løpet av ukene med koronakrise. Og flere av dem har nettopp tjent på stenginga, slik som Jeff Bezos i Amazon og Mark Zuckerberg i Facebook.

  • Jeff Bezos – opp $30 milliarder
  • Mark Zuckerberg – opp $21 milliarder
  • Steve Ballmer – opp $11.6 milliarder
  • Elon Musk – opp $11.3 milliarder
  • Michael Bloomberg – opp $10 milliarder

For vår del har vi valgt å holde hodet kaldt og forsøke å forholde oss analytisk til begivenhetenes utvikling. Det er ikke alltid lett i en verden med så mye massiv propaganda, men i det lange løp svarer det seg. Har vi lykkes? Vi får gjøre en oppsummering i etterkant og se.

Problemet er naturligvis at frykten fortsatt sitter i. Mange vil måtte leve med den resten av livet, og vi vet at mange kommer til å få seinskader av dette.

Og hvem er folk redde for? For hverandre! Det er jo det som er det geniale. Folk er ikke redde for imperialismen eller monopolkapitalen eller hensynsløse rovkapitalister. De er redde for naboen, folk på gata, på jobben, vennene. For det er jo de som eventuelt vil gi dem smitten. Så vellykket som denne fryktpandemien har vært sett fra våre herskeres side, er det liten grunn til å tro at det er siste gang vi opplever noe sånt. Helt uansett hva fakta måtte vise. Frykten er et utrolig effektivt våpen!


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

Forrige artikkelDomstolene venter et ras av koronakonkurser
Neste artikkelAmerikansk vår eller fargerevolusjon?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).