Faktisk.no. Fra gutterom til ekkokammer

33

Faktasjekkerne.org – Del 3

Faktisk.no er vertskap for «faktasjekking – Global Fact 7- 2020» i verdenshovedstaden Oslo. Redaktør Kristoffer Egeberg i faktisk.no er stolt over å kunne holde denne konferansen i Oslo.

Oslo 2020

Oslo blir verdenshovedstaden i faktasjekking i juni. Mer enn 500 personer fra 88 land har søkt Global Fact 7, som betyr at den neste utgaven av International Fact-Checking Network sitt årlige toppmøte vil være det største og det mest mangfoldige i dets historie.

Et bilde som inneholder person, utendørs, bilvei, skilt

Automatisk generert beskrivelse

Egeberg i forbindelse med seminaret i Oslo:

”Skandinavia overgår det meste når det kommer til frihet og demokrati. Sammen med resten av verden har imidlertid feil- og desinformasjon blitt en stor utfordring i Norden også. I små nasjoner med få faktsjekkere må vi sette rivalisering til side og samarbeide på tvers av landegrenser og fagområder. Det er det IFCN og Global Fact handler om: å lære sammen og samarbeide, utveksle erfaringer i kampen mot desinformasjon.»

2020 ser vi også et klart behov for å videreutvikle journalistikken vår ytterligere. I det internasjonale faktasjekkmiljøet er det i ferd med å bli en etablert oppfatning at enkeltstående faktasjekker ikke er tilstrekkelig for å motvirke spredningen av feil- og desinformasjon i offentligheten. Årsaken er at utfordringene knyttet til desinformasjon og feilinformasjon i samfunnsdebatten øker.

Som svar på disse utfordringene, vil vi videreutvikle faktajournalistikkens format og metoder slik at de kan brukes til å avdekke og forklare større sammenhenger, fenomener og utfordringer knyttet til temaet desinformasjon og falske nyheter. Det betyr at vår faktajournalistikk også kan være avslørende og ikke bare reviderende.  .

2016 – Presidentvalget i USA

Ideen om et eget faktasjekkested oppsto i forbindelse med presidentvalget i USA i 2016 der Trump tok mediene på senga med å vinne valget over Hilliary Clinton. Da startet kampen mot fake news. Det er litt vanskelig å vite om det var alt som ble skrevet om Trump som var fake news eller om det var fake news som ble plantet for å sikre seieren til Clinton. Men, som ikke hadde ønsket effekt. Ser man på hva blant annet norske medier skrev før og Trump ble valgt til president så var det regelrett propaganda i Clintons favør.

Dagen før valget, 8. november 2016, skrev Aftenposten følgende på lederplass:

«I morgen vet vi høyst sannsynlig hvem som blir USAs neste president. Hun heter forhåpentligvis Hillary Clinton. Hun er ikke bare uendelig mye bedre kvalifisert til jobben enn Trump. Clinton har også en politikk som henger sammen, og hun forstår hvilke utfordringer USA står overfor internt og eksternt (Aftenposten, 2016, s.2).«

VG understreket på lederplass det historiske i det som kunne skje, nemlig at en kvinne kunne få verdens mektigste embete – eller som de formulerte det: «Knuse verdens tykkeste glasstak» (VG, 2016, s. 2)

2017 – Stortingsvalg i Norge og etableringen av faktisk.no

Året etter den amerikanske valgkampen ble det avholdt stortingsvalg i Norge. 21. mars 2017. Noen måneder før den norske valgkampen startet, holdt tre av de toneangivende mediene i Norge; NRK, VG og Dagbladet, en pressekonferanse. På konferansen kunngjorde de at de hadde gått sammen for å etablere den uavhengige faktasjekkredaksjonen Faktisk. Den uttalte intensjonen som ble kommunisert, var at redaksjonen skulle «gå til kamp» mot falske nyheter.

«Redaksjonen skal i tillegg til å avdekke falske nyheter, faktasjekke det politiske ordskiftet, mediene, påstander, poster og saker i sosiale medier, debatter og kommentarer.» Etter pressekonferansen koblet ytterligere to andre toneangivende redaksjoner i Norge seg på faktasjekksatsningen: TV2 gikk inn på eiersiden i april 2017, og like etter formaliserte Faktisk et samarbeid med NTB. IBM og universitetet NTNU kobles på prosjektet. 

NTB har ikke støttet Faktisk direkte med penger og er ikke blant eierne av Faktisk. Kanalen har like fullt brakt noe verdifullt til bordet. NTB er Norges største nyhetsbyrå, og deres samarbeid med Faktisk gjør at redaksjonens faktasjekkartikler blir publisert i NTB-portalen, som leverer stoff til de aller fleste mediehus i Norge.

De fleste, om ikke alle, faktasjekkere rundt i verden har ingen tilknytning til de landenes redaktørstyrte medier. De er fristilt de redaktørstyrte mediene. I Norge eies faktisk.no av de store mediene.

Totalt fikk faktisk.no en startkapital fra rike onkler på 10 millioner kroner. I tillegg mottok Faktisk.no markedsføringsstøtte fra Facebook til fri benyttelse opp mot Stortingsvalget 2017, og samarbeidet om en kampanje mot såkalte falske nyheter samme høst.

2017: IFCN/ Poynter og faktisk.no

Det internasjonale faktasjekknettverket (IFCN)

Egeberg: Vi har fått svært mye internasjonal oppmerksomhet og jeg ser at mange aktører der ute, både statlige og andre, er opptatt av å «vinne» kampen mot falske nyheter og spredning av desinformasjon. Han forteller at Det internasjonale faktasjekknettverket blant annet bidrar med finansiell støtte til prosjekter, hjelper til med å bygge et miljø innenfor faktasjekking og tilbyr hjelp og trening. 

Det internasjonale faktasjekknettverket (IFCN) er veldig imponert over Faktisk, og trekker blant annet fram hvordan de ved smarte tekonologiske løsninger klarer å nå et stort publikum.

I tillegg er de imponert over det unike samarbeidet, der fire konkurrerende mediehus som har gått sammen for noe de mener er viktig for samfunnsoppdraget, sier Egeberg

Og med internasjonal oppmerksomhet kommer også internasjonal anerkjennelse.

I oktober 2017 ble det klart at Faktisk.no ble tatt opp som medlem hos det anerkjente Poynter Institute’s Fact-checking Network. Faktisk er én av 35 medlemmer og den andre nordiske faktasjekkredaksjonen i Skandinavia, etter Viralgranskaren.

The International Fact-Checking Network. IFCN ble etablert I 2015.

«Etter en grundig ​revisjon av vårt arbeid og metoder ble vi godkjent i oktober. Nettverket organiserer de fleste av de store internasjonale faktasjekkorganisasjonene, og har nå 42 medlemmer globalt.

Ved å signere «​International Fact-Checking Network fact-checkers’ code of principles​», forplikter vi oss til å følge internasjonalt anerkjent metode og etikk for faktasjekk. I all hovedsak handler det om nøytralitet, uavhengighet og om å utvise åpenhet i alle ledd – inkludert en åpen rettepolitikk der alle endringer blir publisert. Samtidig er medlemskap IFCN svært viktig fordi nettverket er premissleverandører overfor teknologigiganter som Facebook og Google, og de som verifiserer hvilke faktasjekktjenester som regnes som troverdige samarbeidspartnere for dem.

I tråd med denne åpenheten, sender vi også ut jevnlige ​statusrapporter​ til støttespillere og interesserte.«

Man kan jo spørre seg om åpenhet med disse sponsorene og samarbeidspartnere og en database med «sannhet» er hva folk flest anser som åpenhet?

Se artikkel i VG.

Se metoderapporten til Faktisk.no (pdf).

2018 – Samarbeid med Facebook

Høsten 2018 ble Faktisk.no en del av Facebooks faktasjekksamarbeid, «Third-party fact-checking».

Partnerskapet innebærer at Faktisk.no får tilgang til spesielle verktøy og funksjoner som også gir mulighet for økonomisk støtte. Vi vil bistå Facebook med å knytte faktasjekker til omstridt innhold som spres på plattformen, eller faktasjekke innhold som brukere eller Facebook selv rapporterer som mistenkelig. Det ligger ingen forpliktelser eller føringer fra Facebook på hvor mye, eller hva slags type innhold som skal faktasjekkes.

For å være kvalifisert til Facebook-partnerskap må faktasjekkorganisasjonen være tilsluttet det internasjonale faktasjekknettverket (IFCN) . Se over.

Politikere skal ikke faktasjekkes på facebook. Vår tilnærming er basert på Facebooks grunnleggende tro på ytringsfrihet, respekt for den demokratiske prosessen og troen på at spesielt i utviklede demokratier med fri presse er politiske ytringer den mest granskede formen for ytring som finnes. Minst like viktig er at en begrensning av politiske ytringer ville medføre at folk ble mindre informert om hva deres folkevalgte sier, og dermed ville politikerne måtte stå mindre til ansvar for uttalelsene sine.

Faktisk.no har med andre ord gått bort fra det som var intensjonen i etableringen  som  faktisk.no ble solgt inn som. Faktisk.no skulle påta seg et samfunnsoppdrag på vegne av de store mediene. Å faktasjekke det offentlige ordskifte representert ved politikere.

Faktisk.no om egen faktasjekk

Faktisk.no har en egen nettside der du finner alt hva du trenger av sannhet og løgn. Faktisk.no fører statistikk over hvem som går inn på nettsiden deres.

2017:

Over 500.000 unike brukere og 1,4 millioner sidevisninger på egne nettsider

1,4 millioner unike brukere og 3,1 millioner sidevisninger på embed på andre nettsteder (de som henter stoffet – som blant annet Medier24 gjør jevnlig)

139 faktasjekker og andre artikler er publisert.

Faktisk.no samler inn avidentifiserte opplysninger om besøkende på Faktisk.no. Formålet med dette er å utarbeide statistikk som vi bruker til å måle trafikk og engasjement, samt til å forbedre og videreutvikle nettstedet. Eksempler på hva statistikken gir svar på, er hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes.

Opplysningene behandles i avidentifisert og aggregert form. Med avidentifisert menes at vi ikke kan spore opplysningene vi samler inn tilbake til den enkelte bruker. IP-adressen avidentifiseres slik at bare de tre første gruppene i adressen brukes til å generere statistikk.

Se masteroppgave av Fredrik Grønningsæter: Fakta om Faktisk og falske nyheter. En studie av hva som kan skje når pressen må kjempe om sannheten

Det er langt fra presentasjonen av faktisk.no  Oslo i 2017 til det overvåkingsnettverket faktisk.no er blitt del av i 2020. Til den tilknytningen faktisk.no har til et internasjonalt nettverk av faktasjekkere. I tilknytning til INFC har dette nettverket av faktasjekkere tilgang til en database hvor faktum om en påstand ligger ferdig sjekket og konkludert. Det er bare for faktasjekkerne å plukke opp saken. 40 språk er lastet ned, sak og land kan søkes opp. Saken om jenta i Syria som faktisk.no «faktasjekket» for en kort tid siden og som jeg skrev en artikkel om, er ferdigsjekket og oversatt og spredd i en rekke aviser over hele verden.  Man finner den ved å søke den opp i databasen  til INFC.

Les: Faktisk HELT FEIL – del 2

I tilknytning til Corona-krisen er det etablert en slik database hos IFCN. I realiteten betyr det at en faktasjekker fra Norge ikke må presentere en annen konklusjon enn en faktasjekker fra Mexico eller en fra India. Det ville være å bryte den troskapen faktisk.no har avgitt til INFC.

Et bilde som inneholder skjermbilde

Automatisk generert beskrivelse

Spørsmålet blir om faktisk.no utgjør et demokratisk problem? Svaret er ja. Var dette intensjonen med etableringen av faktisk.no? Er dette latskap fra redaktørene i avisene som holder faktisk.no i live eller synes de det er greit at faktisk.no gjør møkkajobben slik at redaktørene kan fraskrive seg ansvaret når enkeltpersoner blir hengt ut i alle medier via samarbeidet faktisk.no har med NTB, uten å ha mulighet til å komme med tilsvar i de samme mediene? At den som får «passet» sitt påskrevet av faktisk.no kun skal få en kommentar til rapporten faktisk.no allerede har publisert? At personen som faktisk.no har faktasjekket blir plassert i en åpen svarteliste tilgjengelig for alle?

Mener redaktørene at det å plassere enkeltmennesker på en liste er i samsvar med personvernet og i samsvar med retningslinjene til datatilsynet. Har eierne av faktisk.no gitt faktisk.no tillatelse til denne statistikkføringen?

Enkeltmennesker som ikke representerer andre enn seg selv blir  plukket ut av faktisk.no når politikere går fri med begrunnelse i ytringsfriheten. Synes eierne det er greit at samarbeidet faktisk.no har med NTB som sprer rapportene fra faktisk.no er i tråd med god presseetikk når den som er faktasjekket ikke får tilsvar i avisene som publiserer rapportene fra faktisk.no?

Det er også uklart om eierne, altså redaktørene i de store mediene i Norge, står rettslig ansvarlig overfor enkeltmennesker eller om det ansvaret er overført faktisk.no? Redaksjonen i faktisk.no er ikke tilgjengelig for folk.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Det er slike uskyldige fomuleringer vi kan forvente i “Debatten”.
    Forfatteren bak rapporten ligger an til å få realitetssjokk.
    Norske ateister vil typisk omtale seg selv som “demokrater”
    -Vi demokrater som jobber for en bedre verden
    Kj-ss meg i r—
    Smurfen er den som sier det som det er.

    I et debattprogram med Fredrik Solvang sa Tangen at han ville hjelpe «vanskeligstilte piger fra India». Og det virker nesten som han oppriktig mener det,

    Nettopp. “Filantrop” Soros hadde egen fangeleir med mindreårige jenter ifølge nettet.

  2. Hva med norske ‘kristne’??? . . . :confounded:

  3. Du risikerer å havne i noens aftenbønn.

  4. Avatar for Mari Mari says:

    Både ateister og Kristne bør fremvise respekt for andres valg. Historisk sett er det mer kriminalitet på høyt plan på kristendoms konto som må bli stått for. Er vi Kristen innser vi dette og tenker over hva Jesus ville gjort. Litt tålmodighet kan gå lang vei.

  5. Korsfarerne var ateister. Fotsoldatene var kristne. De ble ikke halshugd av muslimene, siden de var kristne. Ateistene fikk en helt annen behandling.
    IDF er også ateister.

  6. Off topic : Virus / Roundup

    Roundup contributes directly to the suppression of our immune systems.

    Anyone who believes Werner Baumann, the CEO of Bayer, made a big mistake when he signed the deal to buy Monsanto, doesn’t understand the globalist agenda.

    To say nothing of the crucial role Roundup is potentially playing in the Covid-19 “pandemic” through immune suppression, and how Covid-19 is itself playing into the larger globalist agenda, and may even be an integral part of it.

    COVID-19 and Roundup: An Immuno-Comprised Marriage from Hell

  7. Avatar for Mari Mari says:

    Mannen min tok fri fra jobb og har ikke gjort annet enn å skjemme meg bort. Han la ned forbud mot gjøremål og serverte frokost på sengen. Dette kan jeg lett venne meg til.
    Ikke prøv å putte lys på isen om du planlegger å følge med antall år. Det er akutt fare for at huset vil brenne ned da.

  8. Mulig de bad han holde seg unna deg : ) og han svarte at
    ja selvsagt, jeg liker ham, og kjenner fyren, men han ser ikke skogen for bare trær.

    "Eventyrbok " kan man vel kalle det med å tro at vitenskapelig arbeid alltid baserer seg på en redelig grunnholdning hos de som legger fram resultatene.
    Det vi så i forhold til varsleren Judy Mikovitz, var nettopp at troen hjalp henne å stå opp mot korrupsjonen, og opprettholde den vitenskapelige integriteten, siden hun nektet å gå kompromiss .
    https://i.insider.com/5ebda362aee6a819f1583a13?width=1100&format=jpeg&auto=webp

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

25 flere kommentarer

Deltakere