Danmark: Myndighetene presser forskere til å endre resultatene

11
Illustrasjon: Shutterstock

En rundspørring utført av Dansk Magisterforening (DM) viser at det er store problemer med politisk innblanding i det som skulle være den frie forskninga. Dette skriver Forskerforum.dk og fortsetter:

Universiteterne burde være garant for at levere fri og uafhængig viden til de offentlige myndigheder, men sådan er det langtfra i virkelighedens verden. I realiteten oplever mange forskere at blive presset af embedsmænd og politikere til at ændre, udskyde eller skjule deres resultater, hvis de ikke passer ind i myndighedernes kram.

Det viser en rundspørge foretaget af DM blandt cirka 5.000 medlemmer, der forsker på universiteterne.

15 procent af forskerne, der deltager i myndighedsbetjening, altså udarbejder analyser og rapporter for ministerier og styrelser, svarer, at de har følt sig presset til at ændre deres forskningsresultater, 10 procent at de er blevet presset til at udskyde offentliggørelsen, og 7 procent at de er blevet presset til helt at undlade at offentliggøre resultaterne.

24 procent af forskerne, der arbejder med myndighedsbetjening, er blevet udsat for mindst en af de tre typer for pres, mens det “kun” er 9 procent af de øvrige forskere.

Én ting er at blive forsøgt presset, og noget andet er at give efter for presset. Her viser DM-rundspørgen, at myndighederne ofte har held med at intimidere forskerne til at rette ind. 20 procent svarer således, at presset fik dem til at ændre på resultaterne, 76 procent at de udskød offentliggørelsen, og 49 procent har helt undladt at offentliggøre deres resultater.

I en spørreundersøkelse fra USA i 2005 med tittelen “Scientists Behaving Badly”, der 3 247 forskere som hadde mottatt midler fra National Institutes of Health deltok, svarte en tredjedel at de hadde gjort ting som kunne forårsake problemer, hvis det hadde blitt oppdaget. Det inkluderte å se gjennom fingrene med kollegers bruk av mangelfulle data og tvilsom tolkning av data. Nesten 16 prosent sa at de hadde endret design, metode eller resultater for en studie etter press fra en bidragsyter.

Toppforskeren Carsten Rahbek, som er leder af Københavns Universitets Center for Makroøkologi, Evolution og Klima, sier at det til tider er et ekstremt trykk fra de bevilgende myndighetenes side for å endre resultat eller presentasjon av forskninga.

Kommentar:

Fri og uavhengig forskning er et ideal, men virkelighetens verden ser helt annerledes ut. Undersøkelsen fra Danmark viser at myndighetene legger press på forskerne for å få de resulatene de ønsker. Men globalt er det de multinasjonale korporasjonene som kontrollerer mesteparten av forskningspubliseringa. En undersøkelse fra 2015 viste at det er fem forleggere som kontrollerer over 50 prosent av publiseringa av forskning i verden. Innen samfunnsvitenskapene, kjemi og psykologi er andelen 70 prosent. De fem var: Reed-Elsevier, Wiley-Blackwell, Springer og Taylor & Francis.

Største eier i Reed-Elsevier er vår gamle kjenning BlackRock, som kontrollerer alt fra banker og våpenindustri til merkevarer og medier, og som nå også har overtatt obligasjonssalget til The Fed. Wiley-Blackwell har en annen kjenning, nemlig Vanguard som nest største eier, og også her er BlackRock tungt inne. Springer har Kohlberg Kravis Roberts som dominerende eier (44,3 prosent), og de har igjen Vanguard som sin største eier. Taylor & Francis eies av det britiske selskapet Informa. Der er Vanguard og Oljefondet inne blant de ti største eierne.

Det er esktreme profitter i forskningspublisering, noe blant annet The Guardian skrev om i 2017. Elsevier hadde det året en profittmargin på 36 prosent (!). Det var ingen andre enn Robert Maxwell som etter annen verdenskrig gjorde forskningspublisering til en pengemaskin. Stephen Buranyi som skrev artikkelen i The Guardian mener at få enkeltpersoner har hatt så mye å si for hvordan forskning publiseres som nettopp Maxwell.

Den prisbelønte amerikanske journalisten Seymour Hersh har vist at Maxwell antakelig var en israelsk spion med bånd til våpenindustrien. Da Robert Maxwell døde fikk han en heltebegravelse på statens regning i Israel og seks daværende eller tidligere etterretningssjefer i Israel deltok i seremonien. I sin hyllningstale for Maxwell sa daværende statsminister i Israel Yitzhak Shamir at han «har gjort mer for Israel enn det som kan sies i dag.»

Direkteinvesteringer i akademia

I tillegg til å eie forskningstidsskriftene og de mediene som publiserer deres resultater, går de multinasjonale korporasjonene og de private stiftelsene til milliardærene også direkte inn med investeringer på instituttnivå eller universitetsnivå, slik Bill & Melinda Gates Foundation har gjort med Imperial College i London, noe som har vært et sentralt tema under hele koronakrisa. Deres siste bevilgning til Imperial var på 2,7 millioner dollar som skal brukes til å utvikle et prevensjonsimplantat.

En annen metode er at korporasjonene går så tungt inn med penger i akademia at de får opprettet egne institutter oppkalt etter seg, eller under deres styring, slik Koch-brødrene har gjort med Pacific Research Institute. John D. Rockefeller, som regnes som USAs rikeste mann gjennom alle tider, gikk så langt som til å opprette sitt eget universitet.

EU-styrt forskning

Gjennom EUs 7. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling fra 2007-2013 deltok mer enn 4000 norske forskere i over 900 internasjonale forskningsprosjekter i Europa. For å kunne delta i disse programmene må man bidra til europeisk integrasjon. En del av denne forskninga er rein ideologiproduksjon for EU.

Fri og uavhengig forskning? Tro det den som vil.

Leonard Cohen: Everybody knows that the dice are loaded … /Everybody knows the fight was fixed/ The poor stay poor, the rich get rich


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting. Og få gjerne med deg venner og kolleger.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Johnny says:

    Selvfølgelig presser myndighetene i Danmark presser forskere, og hvis man tror forskinga har bedre kår i Norge tar man grundig feil. Se bare på fiskeriforskinga der de lyver så det renner til støtte for oppdretts-næringa, eller se på Faktisk.no der faktasjekk/svartelisting av brysomme personer bestilles på løpende bånd av eliten eller skuespillerne på stortinget.

  2. https://www.youtube.com/watch?v=LfHEuWaPh9Q

    At det er politisk er narko-politikken et godt eksempel på. Det grannet av forskning som ble gjort, viste tydelig at den ville bli mer til skade , enn til gavn. Og det visste de godt!
    Og så har vi ernæringspolitikken, da. Når en hel generasjon, fôret opp på margarin, fikk beskjed om at det var smøret som tettet årene deres.

  3. Jeg regner “profittmargin” som et annet ord for “ROI”

    As a performance measure, ROI is used to evaluate the efficiency of an investment or to compare the efficiencies of several different investments. In economic terms, it is one way of relating profits to capital invested.

    Er 36% mye? Vet ikke.

    DNB
    Revenue Increase\ 11x11NOK 53.993 billion (2015)[1]
    Total equity Increase\ 11x11NOK 190.078 billion (end 2015)[1]

    En passiv investor som pensjonsfond får nesten ingenting som ROI, mens en entreprenør som bygger et hus kan klare å doble kapitalen sin (Røkke 3-doblet kapitalen sin i 10 år)

  4. Det skulle bare mangle! Forskjellen er at mange bekker små, blir ei diger å. I motsetning til husbygger’n, som bare har ett om gangen. Røkke er en helt annen historie.

  5. ROI = utbytte / investering
    Antall hus man bygger skulle ikke bety noe for tallet.

  6. Neivel - jeg håper du kun benytter din økonomiske visdom i teorien, ellers er jeg redd konkursen vil være din følgesvenn.

  7. Pensjonsfond ligger på nivået å sette penger i banken for å få renter for det. En aktiv investor kjører slalom med leverage 5-10.
    Bankene har leverage 10 -> de får 30% ROI når renta er 3% (banker som Deutsche Bank har 30 som leverage).

    Deutsche Bank

    Total assets Decrease\ 11x11 €1.298 trillion (2019)[2]

    Altså balansetallene (utlån) i Deutsche Bank er større enn Oljefondet

    Bankene kjører også slalom
    Hvem vokser fortest i Norge, et lite ekspansivt verksted, eller DNB? Jeg gjetter DNB.

    Hvem vokser fortest i Russland, ambisiøse entreprenører i olje, eller Sberbank? Jeg gjetter Sberbank.

  8. Gjett i veg. Det er du flink til.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

3 flere kommentarer

Deltakere