oss 100 kroner!
Tyskland utløst en konflikt i EU som kan få enorm betydning for samholdet og fellesvalutaen euro. Dette skriver kommentator Thomas Vermes i ABC Nyheter. Han forklarer dette slik:
Forfatningsdomstolen i EUs dominerende land, Tyskland, gjorde 5. mai nemlig det motsatte av det Stortinget og norsk rettsvesen hele tiden gjør:
De avsa en dom stikk i strid med en avgjørelse i EUs egen domstol. Ikke nok med det. De tyske juristene kom med bitende karakteristikker av EU-domstolens syn.
I desember 2018 avfeide EUs domstol i Luxembourg anklager og slo fast at en viktig økonomisk støtteordning fra EU til kriserammede medlemsstater er lovlig.
Det dreier seg om lån til fattige statskasser i Sør-EU i form av oppkjøp av statsobligasjoner i regi av EUs sentralbank ECB.
Likefullt fastslår forfatningsdomstolen nå at Tysklands tilslutning til de gigantiske lånene (2,9 billioner euro!) ikke kan tillates etter tysk grunnlov.
EU-domstolen går med dette utover sitt juridiske mandat. For lånene er ikke hjemlet i EUs traktater, heter det i avgjørelsen fra forfatningsdomstolen.
Hvis EU-domstolen krysser en slik grense, er ikke dens avgjørelser gyldige, i hvert fall ikke i Tyskland, skriver de tyske dommerne.
Den tyske mediekanalen Deutsche Welle har snakket med Uwe Burkert, som er økonom i LBBW Bank, og han kaller avgjørelsen en «en svært eksplosiv ting».
Den tyske forfatningsdomstolen har slått fast at Den europeiske sentralbankens obligasjonsprogram er delvis i strid med tysk lov, og setter dermed tysk lov over EUs beslutninger.
Thomas Vermes kaller dommen «historisk» og begrunner dette slik:
Ender det hele med fortsatt splittelse om felles låneopptak, slik den tyske forfatningsdomstolens avgjørelse legger opp til, blir EU og eurosonen svekket. For eksempel mener sjeføkonom Niklas Praefke i den danske Ledernes Hovedorganisation at det kan true EUs globale rolle.
«Jo mer samhold de europeiske lederne kan utvise, jo mindre er risikoen for at befolkingene i kriserammede land vender ryggen til EU», skriver Praefke i Jyllands-Posten 15. mai og fortsetter:
«Et splittet EU i økonomisk krise er sårbar i en verden som er i storpolitisk oppbrudd. Vi kan allerede se at et økonomisk offensivt Kina kikker etter muligheter til å kjøpe seg billig inn i europeiske foretak som er rammet av nedturen.»
Kommentarer i Financial Times ser også vedtaket i forfatningsdomstolen i Tyskland på samme måte. Vedtaket betyr at Bundesbank kan nekte å være med på obligasjonsprogrammet og dermed sette hele eurosonen i vankeligheter.
Forskerne Ana Bobić og Mark Dawson skriver på Verfassungsblog at denne striden reiser hele spørsmålet om det juridiske grunnlaget til Den europeiske monetære union, og altså euroen.
Det er ingen tvil om at konflikten mellom den tyske forfatningsdomstolen og den europeiske sentralbanken rører ved hele sentralnervesystemet i EU: Kan et medlemsland nekte å følge bankens avgjørelser og altså stille eget lands lover over EUs avtaler? Og kan euroen i så fall overleve det?
Thomas Vermes peker på at den tyske dommen skiller seg fra det norske Stortingets holding til EU-vedtak.
Stortinget har tolket Grunnloven til at de kan overføre suverenitet til ESA med alminnelig flertall etter en annen paragraf, 26, på avgrensede områder, der det skulle vært kvalifisert flertall. Summen av «avgrensede områder» utgjør mange tusen EU-rettsakter.
Først når stortingsflertallet selv innser at de overfører veldig mye makt, som da de i 2016 sluttet Norge til EUs finanslover og -tilsyn, lar de avstemningen gå etter §115, det vil si med krav om tre fjerdedels flertall blant to tredjedeler av stortingsrepresentantene.
Men det finnes ikke noen grunnlovsbestemmelse som tillater overføring av suverenitet utover saklig avgrensede områder.
Nå har EU en egen evne til å snuble seg igjennom slike kriser og sparke boksen enda et stykke lenger nedover gata, som man sier. Men det er begrenset hvor lenge en slik politikk kan fortsette før den har satt hele eurosonens autoritet i fare. Det er ikke noe sterkt EU vi ser i disse dager, men et svakt og splittet EU i strid med seg sjøl.
Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting. Og få gjerne med deg venner og kolleger.
Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:
Vipps: 116916.
Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.
