oss 100 kroner!
For bare tre år siden hadde amerikanere en nøytral oppfatning av Kina (og for ni år siden var den sterkt positivt). I dag viser de samme meningsmålingene at 66 prosent av amerikanerne misliker landet.
Av Alan MacLeod.
Samtidig som det amerikanske militæret vender oppmerksomheten sin fra Midtøsten til konflikt med Russland og Kina, anbefaler amerikanske krigsplanleggere at USA utvider sine egne «psykologiske operasjoner» på nettet mot Beijing.
En ny rapport fra Financial Times beskriver hvordan høytstående generaler i Washington ser for seg en ny kald krig med Kina, og beskriver den mindre som tredje verdenskrig og mer som å «sparke hverandre under bordet». I forrige uke sa general Richard Clarke, leder for USAs spesialoperasjoner, at menneskejakten (‘kill/capture missions’) militæret drev med i Afghanistan var upassende for denne nye konflikten, og at spesialoperasjoner må gå mer over til påvirkningskampanjer på nettet i stedet.
Militæranalytikeren David Maxwell, selv en tidligere spesialsoldat, tok til orde for en omfattende kulturkrig, som vil omfatte at Pentagon bestiller det han kalte «taiwanske Tom Clancy»-romaner som har til hensikt å demonisere Kina og demoralisere innbyggerne. Han ønsket også at Washington skulle utnytte Kinas ettbarnspolitikk «som våpen» ved å bombardere kinesere med historier om dødsfallene til deres eneste barn på slagmarken, og dermed deres ætt.
En ikke ulik taktikk ble brukt under den første kalde krigen mot Sovjet, der CIA sponset et enormt nettverk av kunstnere, forfattere og tenkere for å fremme liberal og sosialdemokratisk kritikk av Sovjetunionen. Denne organsieringen var ukjent for publikum, og noen ganger til og med for kunstnerne selv.
Produksjon av samtykke
I løpet av bare noen få måneder har Trump-administrasjonen gått fra å berømme Kinas svar på Covid-19-pandemien til å gi dem skylden for utbruddet. Han har til og med antydet at de må betale erstatning for deres angivelige uaktsomhet. For bare tre år siden hadde amerikanere et nøytralt syn på Kina (og for ni år siden var det sterkt positivt). I dag viser de samme meningsmålingene at 66 prosent av amerikanerne misliker Kina, mens bare 26 prosent har en positiv oppfatning av landet. Over fire femtedeler av innbyggerne støtter i hovedsak en bred økonomisk krig mot Beijing, noe presidenten truet med å innføre forrige uke.
De store mediebedriftene gjør definitivt sin innsats også, og fremstiller hele tiden Kina som en autoritær trussel mot USA, snarere enn en nøytral styrke eller til og med en potensiell alliert, noe som fører til en økning i antikinesiske rasistiske angrep hjemme.
Nye våpen anskaffes for en interkontinental krig
Selv om analytikere lenge har advart om at USA blir rundbanket i simuleringer av en varm krig med Kina eller til og med Russland, er det ikke klart om dette er en nøktern vurdering eller et beleilig forsøk på å øke militærutgiftene. I 2002 simulerte USA en forsøks-invasjon av Irak i et krigsspill, der USA ble katastrofalt beseiret av generalløytnant Paul Van Riper, som befalte irakiske styrker, noe som førte til at hele eksperimentet ble avbrutt halvveis. Likevel ble den påfølgende invasjonen gjort uten massive tap av amerikanske liv.
Pentagons nylig publiserte budsjettønske for 2021 gjør det klart at USA smir nye våpen for en mulig interkontinental krig med Kina og/eller Russland. De ber om 705 milliarder dollar for å «skifte fokus fra krigene i Irak og Afghanistan og en større vektlegging på hvilke typer våpen som kan brukes til å konfrontere kjernefysiske giganter som Russland og Kina,» og bemerker at det krever «mer avanserte høyteknologiske våpensystemer, som gir økt stridsevne, forbedret dødelighet og autonom sikting på trusler fra nesten like avanserte motstandere i et mer omstridt miljø.» Militæret har nylig mottatt den første leveransen av små kjernefysiske stridshoder, som eksperter er enige om gjør linjen mellom konvensjonell og atomkonflikt mer uskarp, noe som gjør en total atomkrig langt mer sannsynlig.
Begge fløyer enige
Det har ikke vært noen innvendinger av betydning fra demokratene. Joe Bidens team har faktisk antydet at USAs hele industripolitikk skal dreie seg om å «konkurrere med Kina» og at deres «topp-prioritet« er å håndtere den antatte trusselen Beijing utgjør. Den tidligere visepresidenten har også angrepet Trump fra høyre og prøvd å framstille ham som et verktøy for Beijing, en taktikk som minner om hvordan Clinton fremstilte ham som en Kreml-agent i 2016. (Howie Hawkins fra De grønne har lovet å kutte militærbudsjettet med 75 prosent og ensidig ruste ned).
Likevel er det få og langt imellom stemmer som er bekymret for et nytt våpenkappløp. Den erfarne nedrustnings-aktivisten Andrew Feinstein er ett unntak, og sier:
«Regjeringene våre bruker over 1.750 milliarder dollar hvert år på kriger, på våpen, på konflikt … Hvis vi kunne bruke den slags ressurser på å håndtere koronaviruskrisen som vi nå sliter med, kan du tenke deg hva annet vi kunne gjøre. Se for deg hvordan vi kunne kjempe mot klimakrisen, hvordan vi kan håndtere global fattigdom, ulikhet. Vår prioritering bør aldri være krig; prioriteringene våre må være folkehelse, miljø og menneskelig velvære.»
Men hvis regjeringen skal sette i gang en ny psykologisk krig mot Kina, er det usannsynlig at antikrigs-stemmer som Feinsteins vil finne mye tilgang i den dominerende pressen.
Alan MacLeod er skribent for MintPress News. Etter å ha avsluttet sin doktorgrad i 2017 ga han ut to bøker: Bad News From Venezuela: Twenty Years Fake News and Misreporting and Propaganda in the Information Age: Still Manufacturing Consent. Han har også bidratt til The Guardian, Salon, The Grayzone, Jacobin Magazine, Common Dreams the American Herald Tribune og The Canary. Mintpress/Creative Commons,
Denne artikkelen er oversatt til norsk og publisert av Midt i fleisen.
Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting. Og få gjerne med deg venner og kolleger.
Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:
Vipps: 116916.
Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.
