Hva vil skje i energisektoren etter koronakrisen?

3
Illustrasjon: Bjørn Richter / www.bjornrichter.no/
Odd Handegård

Av Odd Handegård.

Det sentrale temaet i de fleste økonomiske kommentarer de siste ukene er selvfølgelig å få arbeidslivet i gang igjen og arbeidsledigheten redusert til et minimum, helst supplert med klimatiltak (Green Deal). Er dette mulig? Er det mulig å kombinere kronatiltak med «grønne krisetiltak»? Jeg har sett gjennom en rekke av de kommentarene som foreligger, men må dessverre konkludere med at tekstene for det meste består av eldgamle, velkjente tiltak. Dette gjelder også EU:

Massive investeringer i fornybar energi, store investeringer i hydrogen, elektrifisering særlig av bilbransjen og energieffektivisering av 200 millioner boliger og andre bygninger i Europa. Vekst, vekst og vekst, og mer, mer og mer energi, og ingen spørsmål om det er noe vi ikke trenger mer av. (Likevel positivt at energieffektivisering av bygg i alle fall er kommet på lista).

EU og Norge kaver altså fortsatt i mørket. Selv om vindkraft knapt nevnes med et eneste ord i de mange kommentarene (vindkraft kalles nå mer og mer for «fornybar energi»), er det åpenbart at «redningen», særlig for Nord-Europa, skal være betydelige mengder ny vindkraft. Utbyggingen problematiseres ikke. Er det blitt så farlig å nevne vindkraft i Norge at begrepet må kamufleres? Hydrogen er selvfølgelig ingen ny «fornybar energi», og elektrifisering krever mer energi, ikke mindre.

Det er forresten interessant at hydrogenproduksjon ikke oppfattes like fordelaktig i EU som i Norge.

EU skrur igjen kranen: Hydrogen fra gass møter motstand

Dels oppfattes løsningene for lagring av CO2 som mangelfulle, dels oppfattes mulighetene for å redusere CO2-utslippene fra råstoffet (naturgass) utilfredsstillende og dels oppfattes bruk av norsk (og russisk) gass som bedre og billigere enn bruk av kostbart hydrogen. – Gahr Støres månelanding vil kanskje få større problemer med EU enn med søvngjengeren Erna Solberg?

Både EU og Norge annonserer nå at man i slutten av mai og begynnelsen av juni vil konkretisere planene om «bærekraftige, grønne krisepakker — for å møte klimakrisen», informasjon i vedleggene nedenfor. Men det er ingenting som tyder på at krisepakkene vil problematisere de viktigste enkeltspørsmålene:

Hva er det vi ikke trenger å bruke energi til? Trenger vi egentlig alle de nye datasentrene? Trenger vi egentlig å elektrifisere sokkelen? Trenger vi egentlig flere biler på veiene? Kan vi egentlig fly litt mindre? Trenger vi egentlig å sende fisken tur/retur Kina uten å oppnå noe? Trenger vi egentlig en batterifabrikk i Mo i Rana som trenger 3 TWh? Etc. Følg med – EU og Norge driver hektisk utredningsvirksomhet.

Her er noen eksempler:

Slik vil EU omprioritere grønn satsing etter koronakrisen

Enerwe: Fornybar energi topper kriselisten


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting. Og få gjerne med deg venner og kolleger.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Slangen says:

    Feil frå NRK-Dagsrevyen igjen (19.5.)
    Flyfotos frå storbyar med og utan smog (eksos, støv, røyk mm) blir forklart som med og utan klimautslepp og co2?! (Karbondioksid er luktfri og usynleg.)

    Venstre-klimaminister Rotevatn likar tydeleg falsk propaganda og viser ingen vilje til å informere ein vankunnig programleiar.
    Publikum skal bedras!

    Det heilstatlege informasjonsdirektoratet NRK har slutta med opplysande journalistikk, no er det kun politisk statspropaganda. Fredrik Solvang kan fungere som krydder i suppa, slik at den daglege graut glir ned.

  2. Det kan vi alle enes om. I neste omgang må reiser tillates. Det er ikke mulig å få arbeidsledigheten bort med lockdown.
    De som rammes hardest av corona er nok Hellas og Portugal, og nesten like hardt: Italia og Spania. Når Tyskland og Europa innfører lockdown da må Hellas og Portugal betale prisen, 10 ganger mere enn tyskerne selv.
    Et tap på 30% av inntektene i Hellas og Portugal betyr ?? Det vil få Lombardy til å bli en bagatell. De første to måneder vil folk likvidere hva de ikke trenger. Så står de der uten kontanter?

  3. Du er sannsynligvis for ung til å ha observert den glidende overgangen mellom ozon-lag og drivhusgass.
    I mange år var det kul umulig å vite hva det egentlig var snakk om, og hva som gjorde hva. Jeg tror det er bevisst, for da er det umulig å ta dem på det senere.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere