oss 100 kroner!
Av Odd Handegård.
Tidligere spådommer om strømforbruk, klimagassutslipp, eksportkabler, strømpriser osv., kan nå legges bort. Det reduserte energiforbruket i verden illustreres av den appen på iPaden som viser at den globale flytrafikken nesten har stoppet opp. Det samme gjelder bilkjøringen mange steder og også mye industri og offentlig virksomhet har tatt pause. Alle tall som vil bli publisert den nærmeste tida, i Norge og internasjonalt, vil bli kraftig redusert i forhold til tidligere utsikter, det samme gjelder klimagassutslippene.
Det er likevel nødvendig å minne om at arbeidet med å ødelegge norsk natur og med å rasere den norske energiforvaltningen, pågår for fullt. Målet for norsk energipolitikk er fortsatt to ufattelige umuligheter: Norge skal dels bidra til at fossil energi skal erstattes med fornybar energi, til at norsk naturgass skal gjøres grønn før den eksporteres og at resten skal lagres i Nordsjøen. Nå er det selvfølgelig ikke noe praktisk mål å erstatte norsk gass med vindkraft – norsk gasseksport er som kjent på vel 1200 TWh pr. år, altså det 8-dobbelte av norsk vannkraftproduksjon. Norge måtte i tilfellet bygge 135.000 ganske store vindturbiner om gassen skulle erstattes. Og det tør ingen å foreslå – ikke enda i hvert fall.
Høye priser for unødvendige prosjekter
I stedet satses det på andre illusjoner: Mye av gassen planlegges konvertert til hydrogen. Både regjeringen og det meste av opposisjonen har produksjon av hydrogen fra gass på retorikklista, uten at noe skjer fordi prosjektet i realiteten er så kolossalt kostbart at det er satt på ventelista, i likhet med flytende havvind. Det meste av CO2-utslippene skal «fanges og lagres» (CCS), både utslippene fra hydrogenproduksjonen og fra den gassen som skal eksporteres til EU. Men den meget kompliserte prosessen knyttet til fangst, transport og lagring av klimagasser, er ennå ikke startet i Norge!! Det er foreløpig ei grense for hvor høy kraftpris norske strømkunder skal betale for å få det til. NB! I Stortingets nattmøte om koronaspørsmålet, kom det visstnok en startbevilgning til første ledd i en CCS-prosess og en tilleggsbevilgning til et forsøksprosjekt med havvind – vi får se på realitetene når flere opplysninger foreligger.
Tross all retorikken om å redusere de globale klimagassutslippene, er hensikten med de endringene som foreslås i energipolitikken at strømprisen til folk skal bli så høy at investorene skal kunne tjene penger også på dumme og ulønnsomme energiprosjekter. I øyeblikket er dette selvfølgelig umulig – derfor må staten inn med enorme beløp fra pensjonsfondet, ikke bare til nødvendige utgifter, men også til ufattelig kostbare prosjekter vi ikke trenger (havvind og hydrogen m.m.).
Et viktig middel for å få opp strømprisen i Norge, er å la norsk vannkraft bli en del av energiforvaltningen i EU, bl.a. gjennom kabelbygging – vi har snart 18 kabler til EU når de to neste snart settes i drift. Litt av poenget her er at EUs kvotesystem legger CO2-avgifter – ikke bare på egen fossil energi – men også på norsk vannkraft (via kraftmarkedet).
Kvotesystemet har egentlig aldri fungert i samsvar med hensikten. Avgiftene har vært for lave, selv om de har steget fra 8 euro/tonn til 25 euro/tonn de siste to årene. CO2-avgiftene på norsk vannkraft (!!!) må vesentlig opp dersom hydrogenproduksjon fra naturgass med CO2-lagring skal bli konkurransedyktig.
Men inntil videre skjer det ingenting i norsk politikk som kan bidra til å realisere politikernes illusjoner.
Flere artikler av Odd Handegård finner du her.
Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.
Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:
Vipps: 116916.
Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.
