Hvem dør av koronavirus? Statistikk fra Italia.

14
Piazza del Duomo i Milano 25. mars 2020. Her er det vanligvis et yrende folkeliv. Foto: Shutterstock

Italia var det første landet i Europa som fikk mange smittede og etter hvert mange døde med koronavirus. Derfor er det også mest statistikk derfra. Fagavdelinga i helsedepartementet gir ut daglige statistikker, og her er noen tall fra Istituto Superiore di Sanità. Foreløpig er alle som hadde viruset da de døde regnet med, enten det var dødsårsaken eller ikke.

78 prosent av de døde i to regioner

I Italia begynte smitten i Lombardia, industriregionen i nord, og fortsatt er det der og i naboregionen Emilia-Romagna, «det røde Emilia», at de fleste dødsfallene har skjedd. 63,5% av de døde er i Lombardia, 14,3% i Emilia-Romagna. I Italia utenom disse to regionene er tallene lave, til dels svært lave. I Lazio med nesten seks millioner innbyggere og Roma som viktigste by finner man bare 124 dødsfall eller 1,2% av totalen. På Sicilia med fem millioner innbyggere og Palermo som hovedby er det registrert bare 32 dødsfall der pasientene har hatt koronaviruset da de døde. Og dette er etter at viruset har vært i Italia i mer enn to måneder.

Fra Toscana og sørover er tallene så små at det ikke hadde nådd avisoverskriftene i et vanlig år.

Gamle, sjuke menn

Medianalderen på de som har dødd er 82 for kvinner og 78 for menn. I aldersgruppa 70–90 år har 5.200 menn og og 2.200 kvinner dødd med viruset. Det er bare 90 pasienter under 50 år som har dødd med viruset.

Aldersfordeling på de avdøde.

Halvparten av de døde hadde tre andre sjukdommer eller mer da de døde. Det er ikke slått fast hvilken av sjukdommene de faktisk døde av, bare at koronavirus var en av dem. 24,5% hadde to andre sjukdommer da de døde. 76,3% hadde altså minst to andre sjukdommer da de døde. Bare 2,1% hadde ingen andre sjukdommer.

Det samlede antallet pasienter i Italia som har dødd med koronaviruset var 31. mars 2020 kommet opp i 12.400. Det må sammenliknes med at Italia alltid har ganske høye dødstall i de årlige influensaepidemiene. En studie som er publisert i International Journal of Infectious Diseases sier at Italia i influensasesongen 2016/2017 hadde 24.981 dødsfall knyttet til epidemien.

Prosentandelen av de døde pasientene med henholdsvis 0, 1, 2 og 3+ andre sjukdommer.

Det smittevernet og politikerne alltid må stille seg spørsmål om er hvordan man skal reagere på en smitte. Hva slags virkemidler kan forsvares, eller bør tas utfra den gitte faren? Et virus som SARS-CoV-2 kan ikke stoppes. Det kan bare forsinkes. Etter en stund vil det være i mesteparten av befolkninga, og de fleste som har det vil ikke merke det. Tallene fra helsedepartementet i Italia viser ikke hvor stor prosentandel av de koronasmittede som har dødd, simpelthen fordi man ikke har noe tall på antall smittede, bare på antallet som er testet positivt.

Til sjuende og sist kommer ikke politikerne unna spørsmålet om hvorvidt en epidemi av det omfanget vi nå ser i Italia kan forsvare å langt på vei legge et samfunn dødt.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Den vesle enklavestaten San Marino, som er Italias siste bystat, ligg på grensa til Emilia-Romagna, og har om lag 33.000 innbyggjarar. Av desse er under firehiundre smitta og berre noko over 30 døde. Ein kan jo undrast på korleis denne vesle staten hadde overlevd om tala hadde vore som i Lombardia. Og ein kan undre seg på kvifor tala der ikkje er høgare.

  2. I Norge er det i flg. FHI (https://www.fhi.no/nyheter/2020/status-koronasmitte-onsdag-1.-april-2020/) en snittalder på 84 år for de døde. Gjennomsnittlig forventet levealder i Norge er (https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/dode) 81,19 for menn og 84,68 for kvinner.

    De som er døde hittil utgjør ca 1/1000 av alle som dør i Norge hvert år. Vurderer man de inngripende tiltakene med utgangspunkt i virkelighetens dødstall kan man stille spørsmål om man noengang kan åpne samfunnet igjen? Man risikerer å få en levealder som ligner den vi hadde i 2019 i 2020…

  3. runeulv says:

    Og hva er feil med det?

    Ellers så ser du ikke ut til å forstå hva forvented levelalder er her, da forventet levelalder for en ettårig gutt er 81,19, mens den for en mann på 80 er over 90. For noen på 90, er den kanskje 95, og for noen på 100 kanskje 102.

    Videre, ved å stenge ned tidlig, så behøver man ikke en så inngripende nedstenging som Italia, samt at man kjøper seg tid.

  4. Ser man på pasientoversikt for norske sykehus(https://www.ssb.no/pasient) ser man at sykdommer på åndedrettssystemet utgjorde 139 000 pasienter i 2018. Innleggelsene for Korona er hittil 300-400 eller ca 0,3 % av totalen årlig.
    Flere enn 10 000 mottar årlig intensivmedisinsk behandling. 100-200 for Korona gjennom 3 uker med stengt samfunn.

  5. Tallene viser at tiltakene som er innført i Norge er så overdimensjonerte at de ikke er i nærheten av å stå i forhold til faren viruset utgjør dersom vi ser på dødstall og innleggelser inkludert på intensivavdeling.

    De sterkeste tiltak siden 2. verdenskrig.
    Høyeste arbeidsledighet siden 2. verdenskrig som resultat.

    Hvorfor skal vi rangere Koronasyke eller Koronadøde som viktigere enn andre syke og døde?

  6. runeulv says:

    Det er de ikke, men om man ser på Italia og Spania som stengte ned for sent, så har det resultert i veldig mye lidelse og død.

    Det er også langt flere døde enn de offisielle tallene tilsier, da de som døde før de kom på sykehus ikke er regnet med.

    bergamo

    Og om vi hadde latt smitten løpt løpsk, så hadde ikke disse 10.000 fått behandling, og samfunnet er ikke stengt. Alle jeg kjenner er fremdeles på jobb, selv om mange jobber hjemmenfra. I Italia og Spania er det stengt, fordi de må ha hardere krav fordi de startet å begrense smitten senere.

    En god det av de arbeidsledige i fly og reiseliv, ville også mistet jobben uansett hva Norge gjorde, da det bare er Sverige som holder grensene åpne.

    Et spørsmål, forstår du ikke at 100-200 bare er begynnelsen, og at det hadde vært mye værre om man ikke hadde gjort noe?
    Stockholm har snart 200 døde, og det er folk som ble smittet for 3-4 uker siden.

  7. Pussig nok er jeg som nordmann mest opptatt av det som rammer mitt land. Det er påvist over alt at Korona først og fremst rammer folk med dårlig helse/svekket immunforsvar. Død er en naturlig følge av liv og heldigvis dør eldre hyppigere enn unge. Jeg forstår ikke hvorfor vi skal være veldig opptatt av akkurat denne dødsårsaken når den utgjør en så liten andel av de døde. Grunnleggende smittevern uten sterke samfunnsinngrep er nødvendig uavhengig av Korona eller ikke. Selvfølgelig er all død trist for de etterlatte men de fleste av oss sørger ikke 100 ganger om dagen for hver eneste som dør i Norge.

    Norge slik det har vært de siste tre ukene er virkelig ingenting å være stolt av. 8. mai er det 75 år siden nordmenn feiret friheten.etter 5 tøffe krigsår. Kunne de tenkt seg at egne myndigheter i framtiden skulle komme til å begrense denne for alle?

    .

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

6 flere kommentarer

Deltakere