Sammenslåing av kraftselskaper – hvorfor det?

0
Illustrasjon: Shutterstock

Av Odd Handegård.

Prosessen med å slå sammen kraftselskaper – særlig nettselskaper – pågår, nesten uten debatt. Forleden kom f.eks. en melding om at Troms Kraft og Bodø Energi tar sikte på å fusjonere, uten egentlig å gi noen god begrunnelse.

Argumentene for sammenslåing er syltynne: «Det blir vanskeligere og vanskeligere å være liten». «—en stor fordel å være stor og sterk ved [—] nyetableringer» i industrien. Fusjonen skal «på sikt gi lavere nettleie, økt finansiell styrke, bedre forsyningssikkerhet og mer utbytte til for det kommunale eierne». «Synergieffektene ligger særlig i systemkostnader, her vil det være mulig å hente inn store innsparinger». «Fusjonen vil gi færre ansatte» (men det skal skje gjennom pensjonering).

Alt dette er luftige – og til dels feilaktige – spådommer om hva fusjonen vi føre til. Feilene dreier seg f.eks. om at det er NVE, og ikke nettselskapene, som fastsetter det meste av nettleia. Realiteten er derfor at det er andre hensyn enn de offisielle målsettingene som er avgjørende for fusjonsplanene. Særlig to ønskemål er avgjørende: For det første er Troms Kraft og Bodø Energi lei av den lokale innflytelsen i styringen av selskapene. Et større selskap vil øke distansen til kommunene ytterligere, og gi den administrative ledelsen av selskapene større frihet til å påvirke bruken av selskapets midler. Allerede i dag ser vi dette: Troms Kraft hadde i fjor et overskudd (etter skatt) på 319 millioner, mens utbyttet til eierkommunene bare er på 50 millioner.

Men det kanskje viktigste argumentet (som ikke nevnes av de to selskapene), gjelder den framtidige finansieringen av vindkraftutbyggingen i Nordland, der store områder av Helgeland, Salten og Vesterålen (kanskje også Lofoten) står for hogg. Kraftselskapene ser for seg at de må finansiere kabler mellom vindturbiner og sentralnettet for milliarder (som de via NVE vil få i økt nettavgift fra oss alle). Og i tillegg at de må styrke nettet til de bedriftene som skal ha deler av vindkrafta. Skal de to nordnorske selskapene få kloa i NVEs (og våre!) nettavgifter, og å hindre at de går til TrønderEnergi eller Helgelandskraft, er det fornuftig å gå sammen – ut fra tankegangen om at kjøttvekta teller.

Nå er kraftselskapenes ønsker om å bli økonomiske og teknologiske lokomotiv i drømmeklassen kanskje bare illusjoner, med sammenbruddet i verdene næringsliv – man vet jo ikke sikkert hvor lenge krisen vil vare. Men de grunnleggende internasjonale prosessene vi har sett helt fram til i det siste, er i alle fall klare: Sentraliseringen og sammenslåingen av norske bedrifter til større enheter, er prosesser som starter i det små, men som ender med at de mest lukrative norske bedriftene etter hvert risikerer å bli slukt av større – i første omgang norske – og i neste av de store utenlandske konsern, altså av den generelle globaliseringen i verdensøkonomien.

Med andre ord: Er det ikke like greit å stoppe sammenslåingene i norsk kraftindustri allerede nå, og samtidig sette er tykk strek over norsk vindkraftutbygging?

Les flere artikler av Odd Handegård her.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting. Og få gjerne med deg venner og kolleger.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

Forrige artikkelPolitikk som springbrett
Neste artikkelUSA bekrefter: Alvorlige mangler ved norske F-35