oss 100 kroner!
Av Terje Alnes.
NATO kom fullstendig bakpå under koronakrisen. Nå lanserer de en humanitær kampanje sammen med De hvite pennene i NATO-pressen.
NATO har nå et akutt behov for å vise en humanitær side. I flere uker har verdens mektigste militærblokk vært fullstendig bakpå og ute av stand til å omstille seg i kampen mot den nye, usynlige fienden COVID-19. Angsten har tatt de mektige NATO-krigerne. Frykten er at land som Kina, Cuba og Russland allerede har innkassert propagandaseire i Vesten. Disse onde maktene viste nemlig tidlig et humanitært ansikt og sendte medisinsk hjelp til hardt rammede europeiske land, på et tidspunkt da EU – for ikke snakke om NATO – var fullstendig fraværende.
For NATO er det nå viktig å vise at de også er relevant. Riktignok er det lite et F-35 kampfly til 800 millioner kan gjøre mot et koronavirus, det er like hjelpeløst mot denne trusselen som et Northrop B-2 Spirit bombefly til 2,2 milliarder. Men NATO disponerer også medisinsk utstyr. Derfor skal nå noe av organisasjonens enorme ressurser spres til områder der hjelpebehovet er stort. Dette er kjærkommen medisinsk nødhjelp, men samtidig høyst nødvendig for å gi militæralliansen en menneskelig ansiktsløftning.
Smuler fra NATOs pengebinge
NATOs generalsekretær – Libyabomberen Jens Stoltenberg – holdt i går en online pressekonferanse, før alle forsvarsministrene i dag har et virtuelt møte. Her fikk han anledning til å markedsføre NATOs tiltak mot COVID-19.
Men han brukte også tid på å forsikre om at NATOs militære slagkraft ikke skal lide som følge av dette:
«I morgen tar vi også opp hvordan vi kan opprettholde NATOs avskrekking og forsvar og opprettholde våre oppdrag og operasjoner gjennom hele pandemien. Våre krefter forblir klare, og arbeidet vårt fortsetter. Fra kampgruppene våre i Øst-Europa til flypolitiet og de maritime utplasseringene. Og fra Afghanistan til Kosovo.»
Ingen trenger altså å frykte at NATOs militære avskrekking skal svekkes ved at organisasjonen gir fra seg noe medisinsk utstyr. Vi kan sove trygt i sengene våre, NATOs budsjett er så stort at det er penger også til dette. Nettopp Jens Stoltenberg har jo fått ros fra sin egen sjef Donald Trump for at han har klart å øke forsvarsbudsjettene til nye høyder.
Les også: «Trumps capo»
NATO krever at hvert medlemsland bruker 2% av Bruttonasjonalproduktet (BNP) på det militære innen 2024. I 2019 brukte NATO-landene samlet 1.039.628 millioner dollar på forsvaret. Mellom 2016 og 2020 har europeiske allierte og Canada økt forsvarsbudsjettene med 130.000 millioner dollar, takket være Stoltenbergs iherdige innsats. Pilene peker fortsatt oppover, for innen 2024 skal dette økes til 400.000 millioner dollar.
Her oppgir jeg konsekvent tallene i millioner dollar – og ikke milliarder – for bedre å synliggjøre hvilke enorme summer vi snakker om. Sett i perspektiv er det derfor bare smuler NATO nå skal bruke mot koronapandemien.
Fiendebildene må opprettholdes
Samtidig står NATO midt oppe i det forsvarshauker kaller en «hybridkrig». På pressekonferansen sa Stoltenberg:
«Til slutt vil vi ta opp viktigheten av å motvirke desinformasjon. Vi har sett statlige og ikke-statlige aktører prøve å dra nytte av pandemien for å spre falske og skadelige fortellinger. Og å prøve å splitte oss. Så allierte må jobbe tett for å identifisere, overvåke og eksponere denne innsatsen. En åpen og gjennomsiktig presse er det beste bolverk mot desinformasjon og propaganda.»
Folk må forstå at den kinesiske og russiske trusselen ikke er borte. Fiendebildene må opprettholdes. Vi må ikke la oss lure av humanitær propaganda fra øst, falske nyheter masseproduseres i trollfabrikker for å svekke våre vestlige, humanitære demokratier. NATO er som kjent en stolt leverandør av sannferdig og etterrettelig informasjon siden 1949. Aldri har NATO produsert falske «bevis», plantet rykter om kommende massakrer, eller lanserte svertekampanjer mot statsledere for å legitimere angrepskriger.
De hvite pennenes rolle
Heldigvis har NATO et tett samarbeid med De hvite pennene – lojale og pålitelige journalister som organisasjonen har spredt utover i alle de store, vestlige mediene. Disse kan mobiliseres i krisetider, de er klar over hvilken tung, informasjonsfaglig oppgave som er lagt på skuldrene deres.
Les også: «Pressen hyller NATOs Solskjær»
Det er Kjartan Fløgstad som i fjorårets roman «Due og drone» tar NATO-pressen på kornet. Her skildrer han den internasjonale skribentorganisasjonen De hvite pennene som en spydspiss i kampen for «det frie ord» og mot «falske nyheter». Det er ikke noe galt med selvbildet til disse journalistene, selvinnsikten er det imidlertid verre med.
I Fløgstads infame, litterære verden får organisasjonen likegodt Nobels Fredspris. Av begrunnelsen fremgår det (s. 399-400):
«I grunngivinga … blei det særleg lagt vekt på organisasjonens innsats for språkleg rensing, ved å gi den offentlege samtalen eit meir einskapleg preg. Utøyla folkestyre eller demokrati blei nå kalla med sitt rette namn, som var populisme, eit samleord for det som utgjorde eit globalt trugsmål mot vestlege verdiar.»
«Like viktig på lang sikt var det utan tvil at denne terminologiske endringa også bestemte algoritmane som sette dei beste datamaskinane i stand til å avgjera kva slags utsegner som var sanne og kva som var falske nyheter. Ved hjelp av streng algoritmestyring tok den liberale delen av det politiske systemet for alvor opp kampen mot den demokratiske delen.»
Inspirasjonen for De hvite pennene finner Fløgstad selvsagt i De hvite hjelmene, den humanitære propagandagruppen til Al Qaida i Syria.
Les også: «Fløgstads kamp om historien.»
Konsekvensene av NATOs ødeleggelser
Det hadde vært ønskelig at noen av De hvite pennene stilte kritiske spørsmål til generalsekretæren om konsekvensene av koronakrisen i land som NATO har ødelagt med sine angrepskriger.
Tenk bare på generalsekretærens egen rolle i ødeleggelsen av Libyas helsevesen i 2011, en krig bygd på falsk informasjon og regelrette løgner. Før krigen var Libya det nærmeste du kom en velferdsstat i Afrika, med en levestandard på nivå med flere europeiske land. Hadde Libyas helsevesen vært intakt kunne landet hatt mulighet til å takle COVID-19, i dag ligger alt i ruiner.
Det samme mønsteret går igjen i land etter land der NATO har bidratt med sine utømmelige militære ressurser. Men De hvite pennene vil selvsagt aldri stille spørsmål om hva 1.039.628 millioner NATO-dollar kan brukes til for å hjelpe verdens befolkning.
NATOs militarisme viser seg å være den største trusselen mot folkehelsen på globalt nivå.
Kilder:
Pressekonferanse “NATO Secretary General discusses Allied response to COVID-19 crisis ahead of virtual Defence Ministers Meeting”, nato.int 14.04.20, “Defence Expenditure of NATO Countries (2013–2019)”, nato.int, Kjartan Fløgstad “Due og drone”, Gyldendal Norsk Forlag AS 2019.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Terje Alnes.
Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.
Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:
Vipps: 116916.
Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.
