FN advarer om at den økonomiske nedgangen kan komme til å drepe hundretusener av barn i 2020

0
Matkø i Afrika. Foto: Shutterstock

Hundretusener av barn kan komme til å dø på grunn av den økonomiske nedgangen som har satt inn over hele verden med utgangspunkt i koronaviruset, advarer FN. I tillegg risikerer titalls millioner å havne i ekstrem fattigdom på grunn av krisa. Det er Reuters som melder dette.

I en risikorapport sier FN at 369 millioner barn i 143 land som vanligvis er avhengige av skolemåltider for å få i seg nok mat, nå må finne mat på annen måte.

Til nå har koronaviruset drept over 170.000 mennesker over hele verden. Men FN advarer om at dødstallene på grunn av stenging av økonomien kan bli langt høyere.

«De økonomiske vanskene som familiene vil oppleve på grunn av den økonomiske nedgangen kan føre til at hundretusener av barn vil dø i 2020, noe som reverserer de siste to-tre årenes reduksjon av barnedødeligheten i løpet av bare ett år.»

FN føyer til at mellom 42 millioner og 66 millioner barn kan havne i ekstrem fattigdom på grunn av koronakrisa i tillegg til de 386 millionene barn som allerede er i ekstrem fattigdom.

Rapporten sier også at stengingene av skoler i 188 land påvirker over 1,5 milliarder barn. «Det potensielle tapet i læring for dagens unge og for utviklinga av deres menneskelige kapital er vanskelig å forestille seg,» skriver FN i rapporten.

Oxfam melder at koronakrisa kan føre til at antallet mennesker som trues av sult i Vest-Afrika vil øke fra 17 millioner til 50 millioner.

Kommentar:

Disse advarslene, enda så alvorlige de er, griper dessverre bare en del av situasjonen. Det er allerede over 200 millioner heltidsjobber som er gått tapt over hele verden, og flere vil det antakelig bli. Dette vil drive mange millioner mennesker ut i ekstrem fattigdom og sult, ikke bare i Afrika, men i India, Brasil og for den del, slik vi ser det nå i USA. Sulten vil også vende tilbake til Europa.

Og denne nedgangen slutter ikke i 2020. Det blir ikke noen V-formet krise som i 2009 da økonomien i mange land kom raskt i gang igjen etter finanskrisa. Nå truer en langvarig depresjon som vil få konsekvenser i mange år framover.

Koronakrisa har avslørt at den globale kapitalistiske økonomien har en del grunnleggende svakheter som nå viser seg i all sin gru. Den globale handelen med sine krav til just-in-time leveranser har brutt ned barrierene mellom økosystemer og gjort dem veldig sårbare. Denne krisa viser også at problemene under finanskrisa ikke ble løst, bare sparket videre framover i tid, kicking the box further down the street, som de sier i USA. Resultatet er at ei gigantisk gjeldsboble bare er blitt enormt mye større. Det vi er midt oppe i er ei systemkrise for kapitalismen som ingen har sett maken til før.

I tillegg til dette har tiltakene mot koronaviruset vært så kraftige at de har forsterket den økonomiske krisa og gjort den svært mye alvorligere.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

Forrige artikkelFacebook vil fjerne alle oppfordringer til protester mot portforbudet
Neste artikkel– Så enkelt er det å forfalske SMS-er fra Smittestopp
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).