Studier om bruk av glyfosat hemmelig finansiert av Monsanto

28. mars 2020

roundup24 — Bayer er en av verdens største farmasøytiske selskaper. Det eier også Monsanto, produsenten av Roundup. Foto: Shutterstock

«Milliarder av euro i tap» – dette vil skje hvis ugressmiddelet glyfosat blir forbudt. I det minste er dette hva vitenskapelige studier hevder – studier som ble presentert under dekke av vitenskapelig nøytralitet, men som i virkeligheten var finansiert av glyfosatprodusenten Monsanto. LobbyControl avslørte saken i desember, basert på egen granskning. I dette intervjuet forklarer Ulrich Müller fra LobbyControl hva Bayer gjør angående glyfosat og konsekvensene av vitenskapslobbisme. Han snakker også om nye forskningsresultater som viser at Monsanto har finansiert studier om bruk av glyfosat i Storbritannia.

Marcus Klöckner intervjuer Ulrich Müller

Du snakker om en lobbykamp når det gjelder godkjenning av glyfosat. Hvordan føres denne kampen?

Kampen var veldig aggressiv fra Monsantos side. Monsanto har brukt problematiske metoder flere ganger. For eksempel støtte til forskere eller frontorganisasjoner som har skjulte forbindelser til Monsanto og interessekonflikter. Det har vært tilfeller av skjult informasjonsinnsamling eller kunstig startede glyfosat-tilhengere, dvs. falske grasrotgrupper.

Lobbycontrol har nylig gjort oppmerksom på studier av glyfosat som noe var galt med. Hva dreier det seg om?

Det er to studier fra det private Institutt for agribusiness (IAB) i Giessen som advarte om konsekvensene av et forbud mot glyfosat. Studiene ble presentert til offentligheten som nøytral vitenskap. Imidlertid har forskningen vår vist at de ble bestilt og finansiert av Monsanto. Vi vet nå også at Monsanto finansierte studier rundt bruk av glyfosat i Storbritannia. Så Monsanto prøvde å bygge en glyfosatvennlig stemning med casestudier fra flere land.

Altså vitenskap i Monsantos tjeneste?

Nettopp, og uten at offentlighteten kan se forbindelsen til Monsanto. Studiene tjente deretter Monsanto og glyfosatprodusentenes lobbygrupper som et sentralt bevis for å fremme glyfosat.

Hva var studienes tendens?

Den tyske studien om de økonomiske konsekvensene av bruken av glyfosat advarte mot milliarder av dollar i velstandstap hvis glyfosat ble forbudt. Ekstreme scenarier for nedgang i inntekter ble i noen tilfeller beregnet. Det var nettopp disse ekstreme tallene som glyfosatlobbyen så brukte for å påvirke opinionen.

Og du ble mistenksom?

Vi oppdaget en annen studie fra IAB for fjærkreindustrien. Så spurte vi IAB-direktøren hvordan glyfosatstudiene ble finansiert. Han hevdet skriftlig til oss at studiene ble laget med egne midler og uten økonomisk deltakelse fra tredjeparter. Men det var ikke tilfelle. Vi fant dokumenter som viste at begge studiene ble støttet av Monsanto.

Hvilke forbindindelser hadde instituttet med den kjemiske industrien eller med produsenter av plantevernmidler?

IAB har opprettholdt tette bånd til landbrukskjemiske selskaper. Bayer CropScience var til og med representert instituttets styre under glyfosatstudiene. Det betyr at Bayer måtte ha vist hva som foregikk der, selv da. Det er på ingen måte tilfelle at dette bare dreide seg om det problematiske lobbyarbeidet til et amerikansk selskap som Bayer tidligere ikke visste om.

Så du antar at Bayer var med i bildet?

Ja. Bayer CropScience må ha visst hvordan IAB fungerer. En Bayer-representant var også tilstede på instituttmøtet som drøftet en av Monsanto-studiene.

Hva er effekten av slike studier?

Studiene fungerte som grunnlag for PR-arbeidet til glyfosatlobbyen. De ble også publisert i tidsskriftene til Julius Kühn-instituttet, et statlig forskningsanlegg for avlingsplanter, som rapporterer til Landbruksdepartementet. De ble også funnet i avisartikler eller Wikipedia-artikkelen om glyfosat. Et parlamentsmedlem refererte også til studiene i en tale i Forbundsdagen. Og i ingen av disse tilfellene var forbindelsen til Monsanto synlig for offentligheten. Dette antatt uavhengige vitenskapelige beviset til støtte for glyfosat var en stor fordel for Monsanto i diskusjonen om den videre omregistreringen av glyfosat.

Ser du en strategi i framgangsmåten?

Ja. Monsanto brukte kronvitner med professortitler for å gi sine egne økonomiske interesser mer troverdighet. Dette er en problematisk, men dessverre en utbredt lobbystrategi. Vi har e-poster fra ansatte i Monsanto som viser at selskapet mente såkalte «credible third party scientists» var viktige, det vil si forskere som framsto som uavhengige tredjeparter hadde et høyt nivå av troverdighet, og derfor kunne fungere som talsmenn for Monsanto.

Bayer er eieren av Monsanto. Hadde du noen kontakt med selskapet?

Ja. Etter at vi spurte , innrømmet Bayer også at de hadde gitt midler til studien. At Monsanto ikke ble nevnt, var ikke etter Bayers standarder, sa de. Bayer har fjernet en henvisning til studien fra sin egen hjemmeside. Bayer har kunngjort et register over alle studier finansiert av Bayer for fremtiden. Det er positivt. Samtidig svarte ikke Bayer på enkelte av spørsmålene våre, for eksempel om Bayer CropScience var involvert i IAB. Bayer svarte også bare om glyfosatstudiene i Storbritannia etter mye purring.

Du sier at Bayer har kunngjort et register over alle studier selskapet har laget. Hvis det kommer, vil det være ganske sent, ikke sant?

Ja, dessverre kommer det sent. Vi spurte også Bayer om ytterligere studier rundt bruk av glyfosat. Men vi fikk bare eksempler, ikke en omfattende liste. Til dags dato er det ingen fullstendig åpenhet om studiene som er finansiert av Monsanto eller Bayer. Problematikken rundt at Monsanto i det skjulte og ikke-transparent finansierer forskere, er ennå ikke løst fullt ut.

Er du fornøyd med selskapets svar?

Ja og nei. Bayer har varslet mer åpenhet i fremtiden, noe som er positivt. Men vi må se nøye på hvordan Bayer gjør det. I tillegg ser jeg fremdeles ikke at selskapet gir et betydelig bidrag til å forsyne informasjon utover de kjente fakta. Fremfor alt bekrefter de hva man ikke lenger kan bestride. Vi har ofte fått svar på ytterligere spørsmål med «Dessverre har vi ingen informasjon om dette».

Hvilke alternativer har man for å takle denne lobbyvirksomheten?

Reaksjonene fra det statlige Julius Kühn-instituttet er oppmuntrende. Studiene er trukket tilbake på grunn av manglende henvisning til Monsanto, og i fremtiden ønsker de å oppnå mer åpenhet rundt mulige interessekonflikter. Universitetet i Giessen reagerte også, og distanserte seg fra sin professor og kunngjorde ytterligere tiltak. Vi er glade for at granskningen vår utrettet noe. Vi håper at det vil komme ytterligere endringer. Universiteter og vitenskapelige institusjoner trenger klare regler som forplikter forskere til å avsløre hvem som finaniserer dem. Dette gjelder også kontrakts-forskning i deltidsjobben. Samtidig må du sørge for at private institutter som ledes av professorer som en sidevirksomhet, f.eks. IAB, ikke fungerer som et skalkeskjul for kontrakts-forskning til lobbyvirksomhet og dermed utnytter universitetets omdømme og ressurser. Fordi denne ugjennomsiktige instrumentaliseringen fra selskaper skader vitenskapen som helhet.

Med velvillig tillatelse fra NachDenkSeiten.

Denne artikkelen er oversatt til norsk og publisert på Midt i fleisen.