oss 100 kroner!
I sosiale medier framføres ofte påstanden om at det er de
høyreekstreme som dreper i terror, og at de styrker seg organisatorisk.
Deres framgang forklares med at de blir inspirert av mer velformulerte
politikeres «retorikk», som dermed blir anklaga for å være medskyldige i
høyreekstrem terror. Men i Europa er det de islamsk funderte og
inspirerte terroristene som dreper flest, og som er best organisert. De
med høyreekstreme begrunnelser dreper langt færre og er ofte ensomme
enkelthandlende.
At det var en muslimsk inspirert mann som tente på Sel
og Dombås kirke, passer ikke med det politiske bildet som alle
antirasistene vil mane fram. Hedmarken tingrett skreiv i en
fengslingskjennelsen sist i forrige uke: «Han har oppgitt som grunn
til handlingene at han var sint og forbannet fordi en norsk mann har
satt fyr på Koranen, uten at politiet har gjort noe med det».
Tilståelsen og fengslingen er ikke kommentert av Antirasistisk Senter.
Og har ellers fått liten oppmerksomhet. Det hadde ikke skjedd om en som
kunne anklages for å være høyreekstremist hadde tent på en moské eller
to.
Antirasismen er en industri som lever av å gjøre flest mulig
til rasister, og som har innskrenking av ytringsfrihet som viktig
politisk formål.
Nær seks ganger flere islamsk inspirert terrordrepte enn høyredrepte i Europa
Store norske leksikon lister opp
at mellom 2001 og 2017 har det i Europa blitt drept 91 personer i
høyreekstrem terror. Etter 2017 er minst 10 drept med høyreekstrem*
bakgrunn. Mens islamsk terror, av snl.no omtalt som jihad, er det drept
hele 579 personer. I tillegg til mislykte forsøk. Det er altså seks
ganger flere i Europa som er drept av ekstreme islamister enn ekstreme
høyreorienterte. Terrorforsker Tore Bjørgo er blant de mange som ikke liker det disse tallene forteller.
Bjørgo vil derfor holde franske og britiske terrorofre for jihadistene
utafor statistikken, for da kan han si som rett er at det er flere i
Norge, Sverige, Tyskland og Russland som er drept av kategorien
høyreekstreme enn av de som dreper med begrunnelse i Koranens klare
påbud mot de vantro. Ofrene for høyreekstrem terror i Europa er for 77
prosents del utført av to nordmenn, Anders Behring Breivik og Philip
Manshaus.
Sjøl når en trekker inn terroraksjoner i USA og New Zealand, endrer ikke det på at
flertallet av terrorofrene faller for jihadistenes våpen. Terror i Vesten inspirert av og basert på Koranens påbud og lokkemidler i Paradis: fri bruk av 63/72 kvinner som aldri skal ha gjennomført et samleie tidligere. Skal en trekke inn høyreekstrem terror i USA (El Paso (22 drepte), Poway (1), og Pittsburg (11) og på New Zealand (51), så endrer ikke det at det overveldende antall falt for jihadismen, den muslimske inspirerte terroren. Regner vi med Afrika, står jihadistene sterkt der med utallige terrorangrep, ofte i militæraktige angrep. Interessant for Norge er den 23-årige norsk-somalieren som var med å drepe 67 afrikanere på et kjøpesenter i Nairobi, Kenya.
Koraninspirerte dreper vanlige folk i vanlig livsvirksomhet
Interessant er også forskjellen på de mange islamske terrorangrepene og de langt færre høyreekstreme: Jihadistene rammer for det meste vanlige folk i helt alminnelig upolitisk virksomhet. Kjører ned folk på
fortauer, på julemarked, stikker folk ned på fortauer og henretter folk under «vantro» musikkkonserter (Paris). De høyreorienterte angriper for det meste religiøse og politiske arrangementer de er imot.
Er terroristenes politiske syn viktig?
Det viktigste burde være å få stansa denne terroren uavhengig
av hvem som står for den. Men det er i dag likevel viktigere å bruke
terroren som et argument i den politiske kampen. Kampen for og imot økt
innvandring, særlig muslimsk innvandring, er en av de viktigste
politiske kampene i Europa i dag. For altfor mange viktigere enn
økonomisk kamp og kamp mot vestlige angrepskriger. Når en kan vise til
at det er de høyreorienterte som dreper, og at de er organiserte og
styrker seg som nazistene fra 1933, kan en innkassere en stor politisk
seier som i tillegg kan veksles om i en interessant godt lønna jobb med
trygg statsfinansiering.
Antirasistene konstruerer en omfattende rasisme
Rasisme er en helt uakseptabel motbydelig splittende og sterkt
nedvurderende holdning til ei gruppe av mennesker som karakteriseres med
svært negative felles egenskaper der individet viskes ut. Dette er en
god beskrivelse av rasismens skader: «Rasistiske ideologier har lagt grunnlag for systematisk undertrykking og forfølgelse i mange former, som for eksempel kolonialisme, slaveri og nazistenes folkemord. »
Den organiserte antirasismen er et velorganisert politisk og økonomisk innflytelsesrikt sjikt i Norge som ellers i Europa. I Norge prega med statsfinansiering av en rekke organisasjoner direkte og indirekte med sterke støttespillere i media og på universitetene.
For antirasistene er det en viktig politisk kamp å gjøre uenighet mot innvandrings- og asylpolitikken og mot innvandrernes kulturelle og religiøse skikker til å være støtte for «rasismen». Og de politiske ambisjonene deres er ikke små. Utenom de to norske terroristene trekker de fram Frp og Sylvi Listhaug, Sverigedemokratene i Sverige og AfD i Tyskland som dem som bidrar til den økende nazismen og fascismen de ser i Europa, der Brexit er et tragisk og viktig resultat. «Egentlig» er partier som Ap og Høyre i Norge og alle andre tilsvarende partier feige partier som bygger opp om rasismen. Altså godt over halvparten, og mer, av Europas folk. Sånn gjør de seg til verdens viktige frelsere i håp om å innkassere enda mer penger for en framtredende poserende samfunnsrolle i den «industrien» de ivrer for:
Den antirasistiske industrien
Svenske Malcolm Kyeyune, ekskludert fra Vänstern, skriver:
Om man vill bekämpa rasism så är det sista man ska göra att
stötta den antirasistiska industrin, eftersom de tjänar stora pengar på
att uppfinna problem som de kan ta betalt för att lösa…
Just därför att den är en industri så måste den ha
problem som den ständigt kan ta betalt för att lösa, och finns inte nog
med problem, ja, då kommer problemen att uppfinnas. …
Det som gör hela situationen ännu mer tragisk är människor via
skattesedeln måste betala för överdrivna fabler om hur onda de är!»
Som en del av den antirasistiske industrien må en også regne forskningssenteret «C-Rex – Senter for ekstremismeforskning: høyreekstremisme, hatkriminalitet og politisk vold». Det offisielle navnet er selvfølgelig ikke på norsk, men er «Center for Research on Extremism (C-REX): Right-Wing Extremism, Hate Crime and Political Violence.» Senteret ligger under Institutt for statsvitenskap ved Universitet i Oslo i samarbeid med NUPI. (Under det samme instituttet ligger også «forskningssenteret» Arena, nærmest et propagandainstitutt for norsk medlemskap i EU og EU.) Merk den ensidige politiske innretninga til «C-Rex», som om vi i dag er nær lik Tyskland i 1933 og som om Tjen Folket/SOS rasisme er forskningsprogrammets ideologiske rettleiere. I 2015 fikk senteret 50 millioner kroner av staten.
Terroristene utgjør ikke en gang promiller blant sine påståtte politiske meningsfeller
Det er rundt 26 millioner muslimer i Europa, rundt 5 prosent av Europas befolkning. Det er 175 000 medlemmer i muslimske trossamfunn
i Norge. I Norge påstod avdøde Walid al-Kubaisi at det er en større
andel ikke-troende muslimer blant dem med muslimsk bakgrunn enn det er
ikke-kristne troende blant «etniske» nordmenn. Det er bare en
minoritet av de store religiøse og kulturelle sjiktene som bruker de
verste passasjene i Koranen og Bibelen og tyr til terror og drap. Det er
mange hundre tusen i Norge som verken er for den store innvandringa til
Norge de siste åra, og som er uenig den toleransen som kjempes fram
overfor intolerant kulturell og religiøs praksis. Men hvor er hæren av
organiserte antimuslimer og innvandringsmotstandere i terror og
våpenkamp mot sine motstandere? De finnes bare i antirasistenes
oppkonstruerte drømmer.
Terroristene er traumatiserte med omsorgssvikt, reelle tapere
Det er en viktig politisk kamp å få oppslutning om at personer
som Breivik og Manshaus står for en gjennomtenkt og bevisst politisk
ideologi godt organisert og som heies fram og utvikles av hundretusener
av taleføre personer og politikere som kan skrive innlegg som dette. Men
det finnes overhodet ingen politisk, organisatorisk og politisk likhet
med de tyske forholda både like før og etter 1930-tallet og dagens
Norge, Sverige, Danmark og Europa. Det er antirasistenes livsløgn som
de bruker statsmidler til å trakassere vanlige mennesker med og kneble
en demokratisk debatt med. For:
– Når vi undersøker unge drapsmenn, ser vi nesten alltid traumer eller omsorgssvikt som er ubehandlet, sier professor James Garbarino i et intervju.
Ei muslimsk mor i Norge sier til Lars Akerhaug i boka hans «Norsk jihad» fra 2014 om dem som har reist til Syria:
«De har noe til felles. De er litt de samme typene. Det er ungdom som ellers ikke får til så mye.»
Samfunnsdebattant og skribent Mohamed Abdi skriver i Agenda Magasin om hvor terrorfremmende det er å kritisere muslimske skikker som de kvinnene som nekter å hilse på kronprinsen. Politiet gjør heller ikke nok, viser han fornøyd til at politiet av andre antirasister blir kritisert for. Men har Abdi da ansvaret for brannene i Sel og Dombås kirker, for brannstifteren var i følge tingrettsdommen om varetektsfengsling av samme mening som Abdi: «sint og forbannet fordi en norsk mann har satt fyr på Koranen, uten at politiet har gjort noe med det»? Nei. For antirasistene trenger ikke være særlig logiske. De har sånn omfattende politisk støtte at det ikke er nødvendig.
«Ord = handling»: en påstand for å kneble debatt og gjøre flest mulig til rasister
Leder i Tankesmia Agenda, Trygve Svensson, hevda i Morgenbladet 21.10.2018: «Mitt hovedpoeng er følgende: Ord er handling.» (Svenssons utheving). Vi som har levd en stund veit at det — både dessverre og heldigvis — ikke
er en slik automatisk sammenheng mellom det vi mennesker sier, og det
vi gjør. Det lar seg ikke dokumentere en slik sammenheng om at ord mot islam fører til handling, til høyreekstrem terror. Dessverre for antirasistene.
Påstanden om sammenhengen er konstruert for å innskrenke kritikk, for å gjøre flest mulig til rasister og skaffe mest mulig penger i antirasistenes lommebøker.
Og i den store påståtte rasistflokken i Europa er ikke bare Frp, Sverigedemokratene, AfD i Tyskland, men «egentlig» også tradisjonelle høyrepartier som Høyre i Norge og kristendemokratene i Tyskland i tillegg til de sosialdemokratiske partiene. Alle partier som holder litt igjen på innvandringa og religiøse/politiske krav fra innvandrerne. I tillegg alle dem som stemte på Brexit, Trump og Boris Johnson og er imot EU. Se Tore Bjørgos breie opplisting av mer eller mindre høyreekstremisme. Kontrollert innvandringspolitikk fra tradisjonelle høyrepartier og sosialdemokrater har han imidlertid holdt utenom. De som disponerer de kraftigste bremsene.
*høyreekstrem, et upresist uttrykk
Denne artikkelen ble først publisert på Politikus.
Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.
Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:
Vipps: 116916.
Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.
