Foretaksmodellen motarbeider godt smittevernberedskap

0
Illustrasjon: Shutterstock

Alvorlig beskjed fra landets fremste på smittevern.

Av Bjørg Marit Andersen, professor dr med.

Innføring av helseforetaksmodellen medførte at en rekke lover og retningslinjer knyttet til medisinsk behandling, drift av sykehus, arbeidsmiljø, pasientsikkerhet osv., ble overført fra sykehus som eget ansvarsområde til helseforetakets (HF) ikke-medisinske ledelse. Dette skjedde også med smittevernloven og dens forskrift. I 2005 ble Forskrift om smittevern i helsetjenesten av 17 juni 2005 –  etablert som et ansvarsområde for det regionale helseforetak-  RHF. Sykehusets egenansvar for smittevern forsvant, kfr Forskrift og Loven om Helseforetak. Sykehus ble prosess-enheter – delt opp og slått sammen vilkårlig til helseforetak underlagt RHF-er.  

Infeksjonskontroll er avhengig av mange lokale faktorer – som antall enerom, isolater, bemanning, kompetanse, utstyr, arbeidsmiljø, opplæring og trening, pasientgrunnlaget, typer aktiviteter, god og kontinuerlig oversikt, sykehusbyggets kvalitet og standard og utforming, osv. Det som skjer innenfor veggene- og utenfor- lokalisert til ett sykehus er ulikt et annet. Prevalens av sykehusinfeksjoner over mange år viser store forskjeller her.  

Ved stadige endringer, sammenslåing av enheter og andre vilkårlige tiltak på tvers av sykehusgrenser og sykehus, svekkes smitteverntiltak, oversikt og kompetanse innen smittevern. Akkurat nå driver en ikke-medisinsk «ekspert» i HF Innlandet med oppdatering av pandemiplaner – noe som skulle vært på plass lenge før aktuelle coronavirus var et faktum.  

Samtidig ønsker de samme eksperter å legge ned den eneste infeksjonsmedisinske avdelingen for 400 000 innbyggere i Oppland og Hedmark! Dette tyder på manglende innsikt i en viktig del av medisinske kunnskaper – og inkonsekvens! Under en epidemi med coronavirus er luftsmitteisolater særlig viktig for å unngå smittespredning internt i sykehuset. Smitten skjer uvanlig lett i sykehusmiljø, noe som også ble observert under  SARS-epidemien.  

Helseforetakenes innsparings- og effektiviseringstiltak har økt pasienttettheten, korridorpasienter, svingdørspasienter, risiko for spredning av alvorlige infeksjoner, samtidig som nedlegging og trusler om oppsigelser har ført til redusert kompetanse og pasientsikkerhet i mange år. Dette gjelder for de fleste sykehus i landet. Personalet er i villrede og stoler ikke lenger på sine ledere eller på styringsmodellen. Når nå en epidemi av coronavirus kommer på toppen av det hele vil dette kunne slå ekstra ille ut – særlig med ikke-medisinske, administrative ledere i førersetet.  

Helseforetaksmodellen har også ført til forskyvning av kompliserte, ikke ferdig behandlede pasienter, smitteførende pasienter ut  som en ekstra belastning på primærhelsetjenesten som ikke er i stand- verken mht lokaliteter, bemanning, kompetanse eller kapasitet – til å ta over alle disse egentlige sykehuspasientene. Dette kan være avgjørende faktorer for utvikling av et større smittepress enn nødvendig i primærhelsetjenesten.  

Helseforetak har på denne måten – ved å fjerne sykehusene- ført til rekke uheldige dominoeffekter – også mht smitte og smittevern. Denne utviklingen kan unngås ved å føre pasientansvar, personellansvar, pasientsikkerhet og ressurser tilbake til sykehusene.


Bjørg Marit Andersen er professor i medisin og tidligere sykehushygieniker og smittevernoverlege på Ullevål.


Denne artikkelen ble først publisert på Helsepolitisk diskusjonsforum. Vi har hentet den fra bloggen til Ivar Johansen.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

Forrige artikkelTerroristlederens kommandosentral i Aleppo erobret
Neste artikkel11 millioner jobber truet