Vindkraft er samfunnsmessig ulønnsomt

25. februar 2020

vindkraft anlegg2 — Vindkraftindustrien betyr svære inngrep i naturen for kortsiktig gevinst. Illustrasjon: Shutterstock

Vindkraft er ikke samfunnsmessig lønnsomt, og det er heller ikke elektrifisering av sokkelen. Odd Handegård svarer på en kritikk fra Oddmund Enoksen som er publisert i avisa Nordlys.

———

I en lang artikkel kommenterte Oddmund Enoksen den 20. februar 2020 en kort artikkel av meg noen dager tidligere. Her er mine kommentarer til noen av de nye påstandene hans.

Økonomi og lønnsomhet

Vindkraft er en ulønnsom virksomhet, samfunnsøkonomisk sett. Bedriftsøkonomisk lønnsomhet som Enoksen er opptatt av, er noe helt annet. Her har subsidier, tilskudd og andre politiske tiltak en avgjørende betydning, og det er akkurat det som skjer med vindkraftutbyggingen: Subsidiene slutter ikke å fungere i 2022 som Enoksen antyder, men (foreløpig) i 2036. Vindkrafta er fritatt for alle avgifter som gir det offentlige inntekter fra annen kraftindustri. Det er riktig at vindkrafta i prinsippet betaler selskapsskatt, men ettersom de færreste selskaper har noe overskudd å skatte av, blir også selskapsskatten teoretisk. Det som kunne ha blitt skattlagt, sendes i stedet til skatteparadiser pga gunstige avskrivningsordninger for vindkrafta. Vindkraftselskapene betaler videre lite for kablene mellom anlegg og sentralnettet. Og på toppen av det hele er kraftprisen til Ola og Kari skrudd opp så mye de siste årene (pga nye eksportkabler) at de fleste anlegg kan unngå konkurs osv.

Det er sikkert riktig at det har vært en viss nedgang i kostnadene for vindkraftutbygging, men det strekker ikke til med 34 øre pr. kWh når produksjonsprisen på vannkraft er på nærmere 5 øre. De 34 ørene må ganges opp med ganske mye, om vindregnskapet skal gå i pluss. Det har ellers vært snakk om at eiendomsskatten til kommunene skal fjernes, men foreløpig har regjeringen droppet tanken fordi et slikt forslag ville ha utradert all lokal interesse for vindkraftutbygging, også i småkommuner med dårlig økonomi. Alternativet til eiendomsskatt kan bli statsstøtte til vindkraftanlegg som vi alle skal dekke over skatteseddelen.

Klimapåvirkning

Utbygging av fornybar kraft i Norge har liten eller ingen betydning for klimagassutslippene i verden. Klimagassutslippene i de fleste land stiger som kjent parallelt med utbyggingen av fornybar kraft fordi vindkrafta kommer i tillegg til bruken av fossil energi (som også øker). Dette skyldes at de land som produserer fossil energi ikke er interessert i å redusere produksjonen (gjelder også Norge), og at vindkrafta er så ustabil at den må suppleres av fossil kraft 2/3-deler av året. I perioder når vinden blåser på kontinentet, blir EUs fossile «elektrisitet» (lagd av kull og gass) eksportert til bl.a. Norge – den kan ikke skrus av og på slik vannkrafta kan. Litt av et klimatiltak. Dessverre er situasjonen i verden slik at jo mer vindkraft som bygges, jo mer fossil energi trengs det. Ser vi på Europa, så forbrukes i alt omtrent 3.500 TWh elektrisitet. Hele 2.300 TWh av dette er «elektrisitet» lagd av kull og olje («balansekraft»). Har det noen hensikt å rasere store deler av Norge for at vi skal kunne eksportere 50 TWh fornybar kraft til EU? Galemattis, etter mitt syn.

Elektrifiseringen av Norge

Det ser ut til at Enoksen har latt seg bløffe av Statnett når han hevder at «tredjeparten av dagens energiforbruk i Norge kommer fra fossile energikilder», altså at Norge må erstatte 80 TWh fossil energi med fornybar energi (utredning fra Statnett). Men en slik «fullelektrifisering» av landet er ikke bare meningsløs, den er også umulig å gjennomføre. Jeg kan ikke her gå inn på hele det norske forbruket av fossil energi, men de viktigste punktene er:

Produksjonen av olje og gass på norsk sokkel fører til store CO2-utslipp, men er disse utslippene Norges ansvar eller bør ansvaret for utslippene heller plasseres hos de som bruker energien? Dersom Norge skal ha ansvaret, fins det to alternativer: Enten kan Norge sløse bort verdifull vannkraft på elektrifisering av sokkelen, eller man kan eksportere litt mindre olje og gass i året. Ettersom Enoksen oppfatter klimagassutslippene som verdens hovedproblem, burde han heller foreslå å redusere norsk produksjonen av olje og gass, enn å bygge flere ulønnsomme vindmøller i Norge.

Elektrifiseringen av sokkelen er dessuten meningsløs også av andre grunner: Den gassen som spares når man elektrifiserer turbinene, vil bli eksportert til EU sammen med annen gass, og man er like langt. For det globale klimaet er det ett fett om utslippene kommer i Nordsjøen eller i Tyskland.

Det andre poenget gjelder elektrifiseringen av transportsektoren. Å elektrifisere all transport i Norge lar seg ikke gjøre, selv om mange innbiller seg det. Man må begrense seg til privatbilene, de lettere varebilene og til den lettere trafikken til sjøs. Den tunge transporten må løses ved hjelp av hydrogen – men akkurat det er et vesentlig mer komplisert spørsmål enn mange tror (og som derfor skal få ligge). En fornuftig elektrifisering av transportsektoren trenger lite elektrisitet for å lykkes – det er realiserbart uten vindturbiner (hvis vi lar være å sløse bort energien på elektrifisering av sokkelen, på krafteksport til EU og på nye, store datasentre til internasjonale konsern). Norge er – som det eneste land i verden – i ferd med løse problemene i transportsektoren med under 10 TWh vannkraft (og uten vindkraft).

Det tredje punktet om elektrifisering gjelder norsk industri der misforståelsene er ganske ufattelige. Norsk kraftkrevende industri er selvfølgelig ingen klimaversting, som mange innbiller seg, men Norges fremste klimatiltak. Norge bruker som kjent svært mye vannkraft på metallproduksjon. Dersom Norge hadde lagt ned alle smelteverkene, ville metallproduksjonen ha blitt flyttet til land der produksjonen ville blitt gjennomført med 100 % fossil energi. Norsk industri gjør en unik klimajobb for verden. Det som gjenstår av fossil energi i den kraftkrevende industrien er vanskelig å erstatte – bruken av hydrogen er like komplisert i industrien som i transportsektoren. Men det jobbes likevel med spørsmålet.

Summa summarum

Det er lett å argumentere for at klima- og energisituasjonen i verden er bekymringsfull. Men problemene gjelder ikke Norge. Vi befinner oss i realiteten så langt foran alle andre nasjoner at vi ikke ville skimte dem bak oss om vi snudde oss. Enoksen og andre burde slutte med sine hysteriske dommedagsprofetier – de passer ikke i Norge. Vi har selvfølgelig store miljø- og søppelproblemer her i landet, men det er en helt annen sak.