oss 100 kroner!
Opposisjonspartiet Sinn Fein har med sitt brakvalg på 24,5 prosent i helga endret irsk politikk ved å skyve de to gamle maktpartiene ned fra toppen. Men partiet vil ikke få full uttelling fordi de har stilt for få kandidater til det nye parlamentet.
Irske media betegner valget lørdag 8. februar 2020 som et jordskjelv, selv om opptellingen fortsatt pågår og bare halvparten av de totalt 160 setene i parlamentet er avklart. Det er høyst uklart hva slags regjering den irske republikken vil få.
Irsk politikk har i alle år vært dominert av de to store konservative og høyreorienterte partiene Fianna Fail og Fine Gael. Med Sinn Feins uventede framgang vil det irske «topartisystemet» sannsynligvis være endret for alltid, slik Irish Times skriver.
Statsminister Leo Varadkar og hans parti Fine Gael har gått på et forsmedelig nederlag ved at Sinn Feins kandidat vant førstemandatet i hans valgkrets Dublin West. Det har aldri skjedde før at statsministeren ikke har vunnet i sin egen valgkrets.
Største parti, men ikke flest representanter
Til tross for at Sinn Fein foreløpig ligger an til å få 24,5 prosent av stemmene, nesten like høyt som den beste målingene partiet fikk uka før valget (25 %), vil partiet trolig bare bli tredje størst i parlamentet, underhuset Dáil Éireann. Det skyldes at Sinn Fein ikke var forberedt på det voldsomme oppsvinget og dermed ikke har stilt nok kandidater til å fylle plassene stemmetallet tilsier, omtalt i denne artikkelen før valget.
Mens Fianna Fail (22,2 %) og Fine Gael (20,9 %) begge har stilt over 80 kandidater, stilte Sinn Fein bare det halve. Nå vil utjevningsmandatene til flere småpartier avgjøre om det er grunnlag for å danne en ny mindretallsregjering med Sinn Fein i førersetet. Den forrige regjeringa under Leo Varadkars ledelse, som det tok 70 dager å få på plass, var en mindretallsregjering med Fianna Fail som støtteparti i Dáil Éireann. Irene må trolig vente lenge på en regjeringsavklaring denne gang også. Men i motsetning til den tapende statsminister Varadkar, har ikke lederen for Fianna Fail, Micheal Martin, fullstendig avvist et samarbeid med Sinn Fein.
Irske Labour nesten utradert, sosialdemokratisk rom ledig
Sinn Fein ble forsøkt ekskludert i media før valget, særlig i et forsøk på å gjenoppvekke gamle bånd til den irske frgjøringshæren IRAs fortid under The Troubles i Nord-Irland. Dette budskapet gikk ikke hjem, særlig blant yngre folk som har sluttet opp om Sinn Fein i Eire. Partiets politiske program har bare fått økt støtte i et land der de multinasjonale digitale gigantene Google, Microsoft, Apple m.fl. har kontorer på rekke og rad i Dublin. Irland har operert som skatteparadis for disse selskapene som Sinn Fein nå krever kraftig økt skattlegging av. Pensjonsalderen har blitt økt til 66 år, med planer om ytterligere heving til 67 år under forrige regjering, mens Sinn Fein krever nedsatt pensjonsalder til 65 år. De krever økte investeringer i helsevesenet og 100.000 nybygde boliger over en femårsperiode, frysing av leieprisene på bolig som har eksplodert i Dublin siden finanskrisa, økt skatt på folk med inntekt på en million kroner eller mer, økt arveavgift og altså økt selskapsskatt.
Det irske arbeiderpartiet Labour skulle under normale omstendigheter ha profittert på slike sosiale forhold. Men partiet som i 2011 fikk nær 20 % i valget, er nå redusert til under fjerdeparten, litt over 4 prosent. De er nesten utradert i irsk politikk, slik det også skjer med sosialdemokratiske partier i mange andre europeiske land. Det åpner et stort rom for sosial reformpolitikk som det republikanske og i henhold til egne programmer sosialistiske Sinn Fein kan fylle. Partiet har også dreid fra sitt tidligere EU-skeptiske standpunkt til å bli klare motstandere av brexit og dermed «kritiske EU-tilhengere». Skiftet skjedde markant i forbindelse med den britiske folkeavstemninga i 2016 og må kanskje først og fremst tas som et uttrykk for at Sinn Feins hovedfiende er London og den regjeringa som fortsatt okkuperer de seks nordligste irske fylkene. Partiet har irsk gjenforening på programmet og har lovet en ny folkeavstemning om dette både i nord og sør, noe det utvilsomt vil bli økt press på etter dette valget.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Halvor Fjermeros.
