Sinn Fein foran irsk gjennombrudd

13
Sinn Féin's leder Mary Lou McDonald presidentkandidat i 2018 Liadh Ní Riada på plaketr over kontoret til Sinn Fein i Dublin. Shutterstock
Halvor Fjermeros

Av Halvor Fjermeros.

Valget i Irland 8. februar 2020, kombinert med virkningene av brexit, vil gi nytt liv til irsk gjenforening når partiet Sinn Fein kan bli største parti for første gang i den irske republikkens historie.

Valgkampen i Irland har tatt alle på senga, både media og establishment, men også det republikanske og sosialistiske partiet Sinn Feins egen ledelse. Sittende statsminister –taoiseach – Leo Varadkar og hans Fine Gael-parti har på de tre siste målingene kommet på tredje plass, mens Sinn Fein (SF) har sjokkert med toppmåling på 25 prosent denne uka. Hvis det blir valgresultatet, vil partiet tape seter i underhuset Dáil Éireann fordi de ikke har stilt nok kandidater på listene. I partileder Mary Lou McDonalds Dublin-krets vil hun trolig få nok stemmer for to innvalgte til «tinget», men uten å ha noen nr.2-kandidat. Så seint som i fjor høst fikk Sinn Fein 14 % på en Ipsos-måling, det samme som i forrige valg som ga 23 seter i Dáil. Nå ligger SF an til å få nær 40. Men det vil neppe bringe dem i regjering. For de to andre sentrum-høyre og konservative maktpartiene Fine Gael og Fianna Fáil vil ikke ta i SF med ildtang.

Sinn Feins leder Mary Lou McDonald ble forsøkt holdt utenfor partilederdebatten i RTE med det to andre største partiene Fine Gael og Fianna Fáil. Det har brakt opp minner om den gamle sensurloven Section 31 mot det republikanske partiet.

Det har rykket kraftig i gamle reflekser i Eire etter Sinn Feins tempoomslag på oppløpssida. Alle triks er tatt i bruk for å stikke kjepper i hjulene på et parti som nå seiler fram på en allmenn protestbølge mot forskjells-Irland. De siste dagene har en sak om et sekterisk mord i Nord-Irland for 13 år siden blitt toppsak. Et brutalt drap på Paul Quinn, angivelig begått av folk med bånd til Provisional IRA, blir knyttet til en kommentar fra en Sinn Fein-minister i det nord-irske parlamentet om at Quinn var en kriminell. Quinns mor krever ministeren avgang og de to gamle maktpartiene i Dublin prøver å få Sinn Fein-leder McDonald til å kreve det samme. Dermed er IRA-spøkelset ute og går igjen, som om det skulle vært midt under «The Trobles» før freden inntok Nord-Irland i 1998 med Langfredagsavtalen.

Men før Sinn Fein suste opp på topp på målingene, tok den irske tv-statskanalen RTE et frekt grep ved å legge opp til partilederdebatt denne uka bare med de to gamle maktpartiene, men uten Sinn Fein. Protestene som fulgte, blant annet med trussel om rettssak, gjorde at RTE ga etter og slapp Mary Lou McDonald til. Men siden ble det avslørt at de andre partiene hadde fått tilsendt spørsmålene som ville bli tatt opp i god tid, mens det tok 13 timer før Sinn Fein fikk dem, deriblant om den følsomme mordsaken som media har gjort maksimalt ut av for å advare mot Sinn Feins framgang. Det var An Phoblacht, partiets avis i Nord som avslørte dette.

Dette har fått til og med britiske aviser til å hinte om den berykta sensurloven Section 31 som ble brukt av RTE mot å slippe til Sinn Fein og IRA under The Troubles, som The Times i London.

Og bakenfor all frykt for Sinn Feins gjennombrudd i den irske republikken ligger redselen for at den irske gjenforeningsprosessen skal skyte fart på en måte som gjør at kontrollen med prosessen glipper for Dublin. Det er Sinn Fein som har kjørt fram denne saken, først og fremst med den styrke partiet har hatt i Nord-Irland, men inntil for nylig uten et stekt parti i Eire. Det er brexit som har satt fart i debatten om et forent Irland, noe som først under valginnspurten har blitt vektlagt med tyngde i media. Dette bildet har imidlertid tegnet seg over lang tid og ble særlig aktualisert da Sinn Fein gjorde et brakvalg i Nord-Irland og ble jevnstore med dets rival, unionistpartiet DUP vinteren 2017. Dette omtalte jeg i en tre år gammel artikkel.

Selv om Sinn Fein forsøkes ekskludert, vil deres politiske program bare få økt  oppslutning i et land der de multinasjonale digitale gigantene har kontorer på rekke og rad i det dublinske skatteparadis. Sinn Fein krever nedsatt pensjonsalder, 100.000 nybygde boliger, frysing av leieprisene som har eksplodert i Dublin, økt skatt på folk med inntekt på en million kroner eller mer, økt arveavgift og økt selskapsskatt. Dette appellerer mer til unge mennesker, tynget av høye husleier og lave lønninger enn skremselspropaganda fra en hard og voldelig frigjøringskamp i Nord-Irland for en drøy mannsalder siden. Irske fagforeninger har også sagt klart fra at det ikke blir noe amnesti fra deres krav, uansett regjeringskonstellasjon. Denne uka streike 19.000 lærere i Dublin for likelønn. Det er en særegen situasjon som har oppstått etter hestekuren som fulgte da finanskrisa påførte Irland rekordgjeld og bankkonkurser. Lærere som ble nyansatt under årene med austerity-politikk, fikk betydelig lavere lønn enn sine eldre kolleger. Dette har skapt et apartheidsystem blant lærere som vil skape stor konflikt i de kommende år. I det hele tatt er det ettervirkninger etter finans- og gjeldskrisa som er underliggende forklaring på Sinn Feins forbløffende framgang.

Det går mot en spennende lørdagskveld på den grønne øya.


Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Halvor Fjermeros.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Mari says:

    Dette er hva Corbyn så komme og prøvde å hindre bare for å bli beskyldt for å være forræder av Tory partiet

  2. Trygve says:

    Ha ingen illusjoner om at ikke også sinn fein er kontrollert. Det som kommer til å skje er at Irland blir forent og fortsetter i EU. EU stjeler med andre ord Nord Irland.

  3. Irland har hatt eitt stort nasjonalt traume over godt og vel 500 år: Engelsk overherredøme. Dette byrja gradvis alt i mellomalderen, og England, seinare Storbritannia, har knekt irsk motstand gong på gong, og skapt enorm trass i det irske folket. I tillegg vart irane sett ned på - som “the blacks of Europe”, og gjevne eit tilsvarande oppnamn: “Paddies” (opphavleg ein variant av namnet Patrick/Pàdraig, den irske nasjonalhelgenen). I tida etter 1850 vart nemninga Paddy sett på som like rasistisk som det amerikanske “nigger”. Og irane vart gjevne tilnærma slavekår, som rimeleg arbeidskraft i engelske fabrikkar, og langs dei amerikanske jarnbanelinene. Så når den irske nasjonalismen dukka opp, var dette konsekvensen av reinspikka fridomskamp. Men i Irland som i Skottland har dette hatt ein lei bieffekt: Tendensen til å alliere seg med land som kjempa mot England eller det britiske imperiet. Skottland og Irland ville dermed støtte Frankrike i deira kampar mot England,og Irland satsa høgt under Napoleonskrigen, i von om at Napoleon ville invadere øya for å kaste engelskmennene ut. Å “svelte for irsk sjølvstende” er dermed ei æressak. Når det kjem til tanken om “likskap”, leid alle irskfødde same lagnad, medan dei “anglo-irske” alltid fekk betre kår. Berre så det er sagt.

  4. runeulv says:

    Dette er løgn.

    Motstanden mot irer var ikke så stor, og gikk på at de var katolikker.

  5. Mari says:

    Bruk søkemotor. Toriene gikk fullstendig av skaftet da Corbyn søkte samtaler med Sinn Fein og Gerry Adams. Han ble beskyldt for å være forræder og terroristsympatisør. De gikk så langt at de trakk frem hans støtte for det Palestinske folk for å understreke at han var det.
    Det han egentlig prøvde gadd Tory ikke engang snakke om. Bruk søkemotor så finner du diverse britiske medier som skriver om beskyldningene. BBC var heller ikke beskjedne med anklagene mot ham.



    https://www.youtube.com/watch?v=h61QHeXZ2N0
    https://www.youtube.com/watch?v=P5keoT4PvPs

    Her er kremtoppen. Nemlig svaret på ditt spørsmål.
  6. Wikipedia hadde denne lista over nedsetjande ord om irar:
    Bog-trotter or Bog Irish

    Derogatory term for the Irish derived from the widespread occurrence of peat bogs in central Ireland and the attendant Irish practice of peat cutting for fuel.[120]

    Mick

    Derogatory term for an Irishman in the U.S. and U.K. Like Mickey, Mike, and Mikey, Mick is a common abbreviation or nickname for Michael (in English) or Mícheál (its equivalent in Irish), which are common names for Irish males (such as Mick McCarthy).[121][122]

    Paddy

    Derogatory term for an Irish man, derived from a nickname for Pádraig, a common Irish name for males after St. Patrick, the patron saint of Ireland. The term is not always intended to be derogatory - for instance, it was used by Taoiseach-in-waiting Enda Kenny in February 2011.[123]

    Prod

    Abbreviation for ‘Protestant’, especially Northern Ireland Protestants, often used alongside ‘Taig’, in expressions such as ‘both Taigs and Prods’; like other such abbreviations everywhere, it is often used for convenience, or as a friendly nickname, or as self-description, usually without any offense being intended, and usually without any offense being taken.

    Taig

    derived from the Irish Gaelic forename Tadhg, often refers to Catholics in Northern Ireland. It often has implications of Republican sympathy. It is often used alongside ‘Prod’, in expressions such as ‘both Taigs and Prods’.

    Snout

    Offensive term used in Northern Ireland to refer to Protestants of British descent living in Northern Ireland.

    Når det er sagt, kan eg minne om ein velkjend plakat frå USA, frå eit firma som søker arbeidskraft. Nedst sto det: “Irish need not apply”. I USA var dei rett over svarte på rangstigen og ikkje stelt stort betre med. Fullt mogleg at problemet låg i at irane var katolske, men dette har i så fall gårr over i rein rasisme frå engelsk side.

  7. Irske migrantar kunne reise til USA av di landet hadde bruk for arbeidskraft, og irane var kjend for å vera både arbeidsdyktige og hardføre. Dermed var det fritt fram. Men bakgrunnen for slaveriet (frå Afrika) var arbeidskrafta det med. På jarnbaneutvygginga var det mange tusen irske migrantar i arbeid, og mange av dei døydde der. På luseløn.
    "The first transcontinental railroad was built with blood, sweat, politics and thievery, out of the meeting of the Union Pacific and Central Pacific railroads. The Central Pacific started on the West Coast going east; it spent $200,000 in Washington on bribes to get 9 million acres of free land and $24 million in bonds, and paid $79 million, an overpayment of $36 million, to a construction company which really was its own. The construction was done by three thousand Irish and ten thousand Chinese, over a period of four years, working for one or two dollars a day. " Howard Zinn.

    I Restaurasjonstida vart dei frigjevne slavane sette på tilsvarande takst. Dei fekk løn, men ikkje store greiene.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

5 flere kommentarer

Deltakere