oss 100 kroner!
Av Eva Thomassen.
Klassekampen har 7.2.2020 en reportasje fra Idlib skrevet av Amad Al Wahab. Wahab er Klassekampens mest brukte reporter om Syria. Hun har gjennom krigen hatt en rekke nyhetsreportasjer. I reportasjen 7.2. 2020 har Wahab beveget seg og leserne til Idlib, den siste enklaven kontrollert av al-Qaida-tilknyttede terrorgrupper. Alle på FNs terrorlister.
Jeg har fulgt Wahabs reportasjer fra Øst-Aleppo via Øst-Ghouta og nå til Idlib. Fulgt kildene hun har brukt. Klassekampen har gitt meg spalteplass til å reagere på kildebruken.
Denne gangen bruker hun Hassan Mokthar som kilde. Mokthar presenteres som frilansjournalist og aktivist.
Hvem er «Frilansjournalisten» og «aktivisten» Hassan Mokhtan? Hva vet vi om han? Han er 25 år opplyses det. Da må da ha vært 16 år da krigen begynte i 2011. Han kommer fra Saraqeb i Idlib. Det er alt Klassekampen gir leserne av informasjon om han. Med et søk på nettet dukker han opp over hele idlib gjennom hele krigen. Mokhtan har en lang merittliste som «aktivist», «journalist» og serieløgner fra Idlib.
I 2015 bruker Bellingcat – aka Atlantic Council, han som vitne. Da jobber han i avisa Eye on Homeland (?). I 2016 arrangerer han gledesfester og aksjoner i Idlib i forbindelse med nedskytingen av et russisk fly og at al- Nusra beseiret den syriske hæren i Homs og Aleppo
I 2018 fremstilles Mokthar som vitne fra Idlib by av avisa Syrian for Thruth an Justice (?).
I 2018 er han lokal journalist og fotograf fra et område hvor han står sammen med White Helmets og forteller en røverhistorie til avisa Syrian Direct (?)
I 2018 blir han brukt av The Guardian som aktivist fra Idlib provinsen som tellekorps. Han har tall på drepte og ikke minst på antall som flykter mot den tyrkiske grensen. Denne gangen er det 600 000 og det bare fra hjembyen hans Saraqeb.
Hva kommer det av at vestlige medier ukritisk formidler disse historiene uten å sjekke om han er en troverdig kilde. Om hans påstander er etterprøvbare?
The Centre for Research on Globalization (CRG) hadde i 2018 en undersøkelse om medienes desinformasjon om krigen i Syria. Der dukker Klassekampens kilde opp som sentral og mye brukt kilde av mainstream mediene i Vest helt ukritisk. Hvordan har denne kilden Klassekampen bruker fått mulighet til å uten kildekritikk formidle den ene løgnen eller den andre uten at det stilles spørsmål om hans troverdighet? Hvor fant Klassekampen han?
Men, stemmer det Wahab siterer han på? At det er sivilbefolkningen som flykter mot Tyrkia?
Virker det logisk at 800 000 sivile flykter mot Tyrkia? At den syriske hæren angriper disse men lar 300 000 terrorister med familier blir igjen?
Wahab siterer han på at «det er ikke disse som dreper sivilbefolkningen. (Disse? Understått det er ikke terrorister som dreper sivilbefolkningen i Idlib. Min merknad.) Det er det Assads hær som gjør».
Hvem har interesse av å komme seg ut av Syria nå? Høyst sannsynlig Klassekampens kilde. Den syriske hæren har inntatt byen hans Saraqeb og frigjort den fra al-Qaida. Flere hundre tusen sivile er etter mange år befridd.
Klassekampen lar han fortelle oss at «revolusjonenen mot Assads sekteriske regime» fortsetter.
Det må Klassekampen gjerne gjøre og for den sakens skyld være enig med denne støttespilleren av «revolusjonen» i Idlib.
Mokthar fremstilles i Klassekampen som en troverdig kilde. Beveger ikke Klassekampen seg da farlig nær å være propagandaorgan for al-Qaida ved å la dette passere?
Wahab avslutter med å si at Klassekampen har helt siden 2011 snakket med flere syrere i opprørskontrollerte områder. Tenk om hun også hadde snakket med andre syrere?
Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.
Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:
Vipps: 116916.
Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.
