oss 100 kroner!
Av Odd Handegård.
NVE har prøvd å pynte på forslaget til ny nett-tariff for norske husstander. Det første forslaget ble så til de grader hudflettet i høringsprosessen (av alle) at NVE måtte lage et nytt forslag – høringsfristen for det nye forslaget er 4. mai 2020. NVE tar sikte på «en gradvis innføring» fra 2021. Detaljene framgår av linken nederst i vedlegget. Her skal jeg i første omgang bare se på hvordan innføringen av den nye effekttariffen blir BEGRUNNET. Det er sjelden – selv i energipolitikken – å finne så tøv og så mye vikarierende argumentasjon som i dette tilfellet.
Som kjent skal den nye tariffen styre folks strømbruk slik at vi i minst mulig grad bruker strøm når vi trenger den mest (morgen, middag og om vinteren!). Dette kalles «fleksibilitet» av myndighetene. Nett-tariffen innebærer at strømmen skal bli vesentlig dyrere for de av oss som bruker strøm på de «gale» tidspunktene. Likevel framstiller NVE som om hensikten er å «sikre at nettleien for husholdningene over tid blir så lav som mulig». Vi skal nærmest tjene på at strømmen blir dyrere – slå den.
Grunnen til at NVE foreslår en høyere nettleie, er at «effektforbruket» angivelig vil stige dramatisk med elektrifiseringen av Norge, særlig når «stadig flere framover vil bruke mye strøm på en gang, til hurtiglading av biler, busser, ferger etc.». Erfaringene hittil har imidlertid vist at dette er rent sludder. Det finnes allerede områder i Oslo og Bærum der tettheten av elbiler er 100 % uten at det har vært behov for nytt lokalnett, og konsulentbransjen står dessuten parat med apper som vil løse alle køproblemer for lading av biler både i borettslag og i andre sammenhenger.
Den begrunnelsen kraftmyndighetene begynte å bruke for et par år siden er forsvunnet, eller i alle fall usynliggjort. Nå heter det at omleggingen skal «legge bedre til rette for å erstatte fossil energi med elektrisk energi». Tidligere het det at vi måtte regne med at strømmen til norske husstander etter hvert ville bli basert på ustabil energi fra fornybar energi, underforstått på svært mye vindkraft, og at myndighetene trengte redskaper til å styre husholdningene strømbruk («smarte» strømmålere og en ny nett-tariff som løsninger). Detaljene er faktisk utviklet så langt at forskriftene for strømmålerne har med bestemmelser for hvordan nettselskapene skal kunne kople ut både kvartal og hele bydeler periodevis hvis vindkrafta skulle svikte. Det er interessant at «ustabil vindkraft» (vindkraft) er forsvunnet som begrep, og erstattet med «elektrisk energi».
Nå er det selvfølgelig ikke sikkert det går så galt som antydet ovenfor, men utviklingen avhenger av hva som vil skje med vindkraftutbyggingen i Norge i årene framover. Dersom den folkebevegelsen mot vindkraft som nå vokser fram, klarer å stanse den videre utbygging, vil husstandene fortsatt få sin stabile energi (vannkraft) som kan reguleres litt opp og ned, som man alltid har klart. Og behovet for å flerdoble prisen på kraft til middagen og om vinteren vil falle bort.
Og selvfølgelig: Uansett hvor mye vi skal elektrifisere i Norge, så bør vi ikke bruke mer strøm enn vi har (uten vindkraft)…
Vår uavhengige og kritiske journalistikk er 100 prosent avhengig av lesernes støtte. Vil du være med?
Vipps: 116916.
Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.
