Er det klokt med usannheter, Færøvik?

0
Fra strobyen Hangzhou i Kina. Shutterstock. Innfelt Thorbjørn Færøvik fra kronikken i Aftenposten.

Av Thore Vestby.

Torbjørn Færøviks stiller i en fersk kronikk spørsmålet om det er klokt «å veve norsk økonomi inn i den kinesiske». Hans klare konklusjon er at det er det ikke.  I sin iver på å frembringe dette budskap faller han for fristelsen for ty til en rekke ukorrekte påstander. Disse bør ikke stå uimotsagt, – for balansens skyld og i rettferdighetens navn.   

 «I en tid hvor Kina reiser seg som en global totalitær trussel». Kina har ingen slike planer eller hensikter. Dette er uttrykt eksplisitt av president Xi ved flere anledninger, provosert frem av spørsmål fra vestlige journalister, – som er opptatt av rangering og superiority.  Som kjent har Confucius’ tanker blitt sterkere og sterkere fremtredende som grunnlaget for både kultur og politikk de senere år og denne påstand faller dermed umiddelbart på det grunnlag.

«Kina har gjort det til en vane å true land som ikke oppfører seg pent, særlig de små og mellomstore». Dette er rent oppspinn. I god Confucius ånd gjennom Belt & Road initiativet gjøres avtaler med alle land, små som store, hittil flest små og mellomstore faktisk. Alle har en vinn-vinn filosofi som plattform og forutsetning.   

«Kinas ambassadør i Sverige er freidig nok til å engasjere seg i landets politiske debatt.» Det er i beste fall en misforståelse. Det Ambassadør Gui har tillatt seg å fremholde er det faktum at svenske medier viser en generell fiendtlig holdning til Kina, – enten ubegrunnet eller begrunnet med usannheter.  

«Enhver som forsøker å yppe seg, skal pågripes.» Kina har også sosiale medier. Der kan enhver legge ut hva en vil og når en vil. Og det gjøres, inkl. kritikk til styresmaktene. Så har Kina statlig og halvstatlig nyhetsbyråer. Der er det ikke noe fake news eller deep fake. De brukes eksemplarisk i å «nudge» sine 1.4 mrd. innbyggere.    

«Xi Jinping, ambisjoner om å sitte på livstid». Igjen direkte feil.  Den 18. kongressen i 2017 fjernet kun tidsrammen og sier ingenting om livstid. Det er en vestlig (ønske?)fortolkning.  Han har derimot uttrykt et klart ønske om å kunne fratre, – på et riktig tidspunkt, – for Kina.    

«Selskapet gjorde i begge tilfeller en elendig jobb. Nå kommer ekstraregningene.» Selskapet gjorde en fantastisk jobb. Klage fra Statens Vegvesen er tilbakevist og akseptert.  Media liker å overdramatisere og konkurranse « e fali det». For øvrig: ingen ekstra kostnader for Norge.

Norge har hatt en voldsom velstandsutvikling siden 70-tallet. Hovedgrunnen til dette er at våre 2 store eksportartikler har steget i volum og verdi samt at det vi importerer har blitt billigere. Kina har en stor del av æren (skylden?) for dette. Det at Kina har ført en politikk som f.eks. har tatt landet fra 96% fattigdom i 1980 til 1,7% i 2018, barnedødelighet fra 48 promille til 6,1 bør vi både respektere og honorere. Jeg har sans for at «nå har vi det bra nok», men la oss ha det på en redelig måte der sannheter føres i pennen fremfor utdaterte, uriktige og ubegrunnede påstander.    


 Les om Kina på steigan.no her.

Forrige artikkelFra slagmarka i Syria
Neste artikkelGigantene i sosiale medier trapper opp sensuren