Broder George fra Aleppo i Syria

2
Broder George fra Aleppo i Syria.
Gro Finne

Av Gro Finne.

«På denne planeten er det mennesker som jobber med mye håp. Vi ble her under bomberegnet. Vi beholder vårt håp.»

Fotografiet over denne artikkelen viser Broder George fra Aleppo, Syria. Det er et sjeldent fotografi. For tenk etter, hvor mange bilder er publisert i media de siste årene av vanlige syrere, innbyggere i landet Syria.

Hvorfor usynliggjøres de? 

Jo, fordi mennesker som Broder George ikke er tildelt noen rollefigur i medias fiksjon om Syria og krigen. I fortellingen om «kampen for demokrati og frihet, i kampen mellom det gode mot det absolutt onde (les Assad), passer ikke broder George og heller ingen andre vanlige syrere  inn i bildet.

Vi, et reisefølge på Syria-tur arrangert av Kari Jaquesson, møtte broder George lørdag påskeaften 2019.

Han er medarbeider i en kristen organisasjon  «Maristene» «Guds øre». «Den fattige roper på Gud og vi svarer på det»

Organisasjonen seg nå «De blå maristene» og har 80 både kristne og sekulære medlemmer.

Broder George forteller:

«De blå» arbeider for å gi husly, verdige boforhold til de fattige. Og vil frigjøre menneskene fra fattigdommen, for fattigdom er også en adferd for menneskene.

Frigjøring fra fattigdom betyr å venne menneskene til å arbeide, til å løfte kvinnene, til å utvikle forhold til penger.

Frigjøring betyr utdanning av kvinner og at mennesker får hjelp til å klare å bli i sitt arbeid.

Maristene eiendom ligger ved Zhabal Zaide, Jomfuens åsside.  Der hjelper de familier  blant de absolutt fattigste, kristne og muslimske.

Da krigen kom måtte De blå bestemme, skal vi dra eller skal vi bli?

Skal vi være passive eller skal vi gjøre noe?

De valgte å bli, og de valgte å vie seg til interne flyktninger. De åpnet offentlige skoler og andre bygninger for å bosette flyktningene, deplaserte, traumatiserte.

Flyktningene trodde de kunne vende hjem etter en uke, men de har vært fordrevet inntil nå.(2019)

Vi har sørget for mat og drikke og at barna har klær og at de kan leke.

2013 påskeaften kom terroristene til Aleppo.  Alle måtte flykte. Vi opprettet et krisesenter hvor vi tok inn 30 familier. De som ikke hadde noen steder å dra kunne komme hit. Vi har hjulpet over 1000 familier med husleie, kurver med mat.

Mange av flyktningene hadde vært beleiret i to år uten vann og strøm.

Vi skaffet hygieneprodukter og melk til barna under 10 år. Vi startet opp programmer for barna. For de minste 3-6 år, «jeg skal lære å bli stor», «jeg vil lære». Vi satte i gang prosjekter for ungdom. For voksne analfabeter kurs, i fransk og engelsk.

Vi arrangerte 12 timers workshop hvor flyktningene lærte regnskap og ble oppmuntret til å starte småskala entreprenørprosjekter, mikroprosjekter.

100 har startet små bedrifter, 2 medisinske for de sivile som er skadet i krigen.

Vest-Aleppo ble skutt på hele tiden. Tusenvis ble skadet.

Vi trodde ikke at det skulle bli krig. Før 2011 var landet inne i en blomstrende utvikling. Det syriske folk var et produksjonsfolk.

Men Krigen har gjort oss til en nasjon av tiggere. NGOer kom og ga oss penger.

Men alle offentlig ansatte har fått lønn under krigen, også i de okkuperte områdene.

FN var bare i de okkuperte områdene.

En av de største utfordringene nå er å få folk til å begynne å arbeide igjen. Så fort som mulig, ta ansvaret igjen og sloss mot utvandringen.

De kristne har mistet mange, i Aleppo var det 200000 kristne før krigen, nå er det 2,500 igjen.

Mange unge tenker på utvandring.

I 2015 kom en flom av mennesker. Nå jobber vi med flyktninger i Afrin.

Tyrkerne okkuperte kurdiske områder og fordrev befolkningen. Vi hjelper en leir med 1000 mennesker kurdere og arabere.

Tyrkerne har tømt landsbyer langs grensen hvor olivenoljen er best.

Vi, «de Blå» skal tjene dem som har minst, uavhengig av religionen. Mennesker uten noe. Som har måttet rømme mange ganger, deplasserte, deplasserte, deplasserte!

Kvinnene er essensielle for å bygge opp landet igjen. Vi har kurs for kvinner to ganger i uka. Krigen har gjort dem lukket og redde.

De blir hentet i minibusser, 80 stykker hver gang. De lærer, om sin egen kropp, lærer om kvinnekroppen. De lærer å sy. Her på senteret har vi et verksted for retro-søm. Vi syr klær og annet med gjenbrukt materiale. Vi sier «Laget med hjerte» Vi har også en butikk i Aleppo, «Hjerterom» hvor vi selger det kvinnene syr her.

Syria har en framtid og en lang fortid. Vi skal veve kontakt med verden.


Ikke mange medier i Norge har en så omfattende og kritisk dekning av krigen mot Syria som steigan.no. Les her.


Vår uavhengige og kritiske journalistikk er 100 prosent avhengig av lesernes støtte. Vil du være med?

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. AnneBrit says:

    Hvis de er analfabeter, så er de sannsynligvis ikke syrere. For de var - før krigen like lesekyndige som vi i vesten. I tillegg virker det litt rart at de skulle velge å undervise fremmedspråk, før de kunne lese på eget.
    Ellers hadde kanskje reportasjen skodd seg på å begrense telegramstilen.

  2. Mari says:

    Selv måtte jeg lese artikkelen 4 ganger før jeg endelig fikk med meg hva det egentlig var skrevet. Så veldig enig med deg

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere