Vindkraft sprer mikroplast

14
Illustrasjon: Shutterstock

Mange og alvorlige skadevirkninger av vindturbiner

Jan Herdal

Av Jan Herdal.

Etter hvert er det blitt rimelig klart at visuell forurensing ikke er eneste problem med vindkraft, kanskje ikke en gang det verste. Skadevirkningene er mange og alvorlige. Spredning av mikroplast i naturen fra slitasje av rotorene er ett av dem.

Problemet er velkjent, allerede stort, og voksende med antall vindturbiner. Men av en eller annen grunn har det ikke fått gjennomslag hos politikerne og deres kjøpte og betalte medier. Underlig. I alle andre sammenhenger klasses mikroplast som et alvorlig miljøproblem.

Hold Norge rent nevner f. eks. ikke vindmøller som kilde til spredning av mikroplast. Dette til tross for at mikroplast fra vindmøllerotorer spres vidt og ukontrollert i naturen, og kan havne i nedslagsfeltet til folks drikkevann. Hvor stort er problemet?

En bladlengde på ca. 70 meter og dermed en rotordiameter på 140 meter er vanlig størrelse på en vindturbin i dag. Det veier mange tonn. I løpet av noen år, avhengig av belastningen, kan slitasje redusere produksjonsevnen på et blad med inntil 30 prosent.

Det har oppstått en hel industri for reparasjon og vedlikehold av vindturbiner, inkludert rotorbladene.

Tommy Nygård fra Bremanger/Flora er en av dem som har regnet lokalt på dette. Han kom til at bare de 54 turbinene på Guleslettene vil kunne spre 720 tonn mikroplast i naturen i løpet av 25 års levetid.

Om bare 10 prosent av dette havner i nedslagsfeltet til Sagavannet, som er Florøs drikkevannskilde, vil befolkningen få 72 tonn mikroplast i drikkevannet sitt i løpet av perioden. Nygård understreker at tallene er omtrentlige. Han baserer seg på 10 prosent avskalling i løpet av perioden.

I 2010 gjorde «Nei til vindkraft i Aure» en tilsvarende beregning som tilsa at de 19 turbinene på Skardsøya vil avgi 380 tonn mikroplast i løpet av en beregnet levetid på 20 år. Skard vannverk befinner seg i nedslagsområdet.

Sikre tall foreligger ikke. Det vil også variere med værforholdene. Motstanderne av vindkraft kan ta for hardt i. Men problemstillingen er reell. Bare en brøkdel av antydet slitasje vil utgjøre et stort miljøproblem.

Utbyggingen av vindkraft i Norge pågår for fullt. Antallet turbiner kan dobles bare med konsesjoner som allerede er innvilget. Utbyggernes mål er å øke vindkraftproduksjonen fra 3,6 TWh i dag til 25 TWh innen 2030.

Olje- og industriminister Tina Bru (H) har i sin tid begeistret omtalt vindkraftanlegg som de reneste kinderegg. Kan vi vente oss en seriøs vurdering av vindkraftverkenes natur- og miljøødeleggelser fra en slik politiker?

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på Oljekrisa.no.

Les om vindkraft på steigan.no.

Støtt vår uavhengige og kritiske journalistikk med et bidrag på

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Olav says:

    Forvente seriøs vurdering ? Saker som dette bare understreker det som forlengst burde være mer enn klart nok: De politiske partiene er en form for organisert kriminalitet, og spesielt opplagt er det når det gjelder ødeleggelse av naturen. Det varierer bare noe hvilke former for kriminalitet de prioriteter. I dette tilfellet har såvidt jeg vet samtlige partier med unntak av Rødt programfestet at de vil fortsette med dette selv om det er klart nok at det dreier seg om svært grov miljøkriminalitet. Det er jo å håpe på for mye, men måtte samtlige av dem få sin straff på den ene eller andre måten. Det er så man skulle ønske “det gode gamle” helvete fantes så de kunne brennes levende til evig tid.

  2. Anki says:

    Man slutter ikke å la seg fascinere av nordmenns naive tilnærming til politiske beslutninger. Som om vindkraft skulle handle om noe annet enn agenda21/30…:wink:

  3. Microplast et problem; ja temmelig sikkert. Særlig når det havner i havet? Selv har jeg blitt vindkraftmotstander når jeg ser det omfanget vindkraftverkene får og miljøødeleggelsene i Norge. Men nå er det slik at vi bruker glassfiber til et utall ting etterhvert, langt i fra bare propellene på vindturbiner. Fritidsbåter f.eks. Det er ikke så rart at man valgte glassfiber også til vindmøller, det har med pris å gjøre. Ingen snakket om mikroplast før inntil nylig.

    Hva er alternativet? Aluminium vil jeg tro. Mye dyrere, men kan gjenvinnes, det vil ikke bli slitasje å snakke om og de kan kanskje til og med gjenbrukes. De ville garantert gi høyere produksjon i siste halvdelen av livsfasen til ei mølle fordi de aerodynamiske egenskapene vil være uendret.

    Norsk vindkraft produserer allerede over 7 TWh årlig forresten, ikke 3,6, og det øker raskt.
    Her er vindkraftkapasiteten i Norden ved utgangen av 2019:

    Norge 2445 MW
    Sverige 9392 MW
    Danmark 6100 MW
    Finnland 2381 MW
    = 20318 MW

    Sverige hadde i 2019 et overskudd på hele 26 TWh som de eksporterte, men nå er Ringhals 2 lagt ned og Ringhals 1 forsvinner om 11 måneder. Likevel kommer det svenske kraftoverskuddet til å bli formidabelt i åra framover pga. mer utbygging. Vi burde overlate vindkraftutbygging til svenskene hvor det stort sett ikke gjør uopprettelige sår i landskapet. Svenskene har kraftoverskudd, men har effektmangel i potensielle situasjoner. Vi har kraftoverskudd bare i våte år, men stort effektoverskudd. Dette er en bra kombinasjon. I stedet for å bygge vindkraft her til lands kan vi importere fra svenskene når det trengs, og oppgradere noen av forbindelsene mellomlands til høyere kapasitet. Særlig i sør (NO1-SE3) hvor svenskene har effektunderskudd.

    Men jeg glemmer jo selvsagt at Norge skal redde Europa med vindkraft…

  4. Olav says:

    Visuell vold. Det dreier seg med andre ord om visuell vold, voldtekt av det viktigste sanseorganet. Men det gjelder jo generelt for hele moderniteten. Modernismen innenfor kunst og arkitektur handler generelt også om en idealisering av visuell vold og voldtekt av synssansen. Pådriverne for disse “vindmølleparkene” er, selvsagt, ikke stort bedre enn hvilke som helst andre kriminelle, voldtektsmenn, mordere o.l. Akkurat som voldtekt ikke egentlig har stort med seksualitet å gjøre, men primært handler om makt og aggresjon så dreier det seg her i beste fall helt sekundært om “miljø” og “klima”. Akkurat slike som heller “ikke tar et nei for et nei” og hvor selve makten, posisjonen, opprettholdelse av det narcissistiske selvbildet, overkjøre og ødelegge naturen er de viktigste drivkreftene.

  5. Når maskineriet må repareres eller vedlikeholdes må det brukes helikopter for å løfte opp personell og materiell. Deler og flere hundre liter hydraulikkoljer blant annet, og turbinblader sprer ikke bare mikroplast, de må også byttes ut etterhvert. Vindturbiner i monstermastklassen er kompliserte, feks som et kanontårn dreies på en stridsvogn, må turbinen dreies med motorer for å stå i optimal posisjon til vindretningen, og hvert turbinblad dreies også i optimal vinkel, styrt av sensorer.

    Det krever hydraulikk slanger og fin-mekanikk, og aksellagre på flere tonn per monstermast, ikke rart service og vedlikehold er en egen industri. Når en da også tar i betraktning hva det innebærer å produsere og installere en monstermast på 200 meter, den enorme masten i stålseksjoner skal sveises, galvanisereres og lakkes, det armerte fundamentet på mange hundre tonn, masse fjernes og kjøres vekk og betong og seksjoner kjøres til anleggsted, planering, sprenging, anleggsveibygging, og kraftlinjer som må på plass er monstermaster det motsatte av miljøvern.

    Ganger en alt dette med 135 000, er dette det antall monstermaster EU må bygge bare for å erstatte norsk gass. Ikke bare er monstermaster meget miljø-ødeleggende å bygge, de er ikke miljøvennlige i drift heller, og når de må rives for å skiftes ut kreves det store ressurser.

    Pengene til dette skulle heller vært brukt til oppgradering av kullkraftverk med HELE teknologi (high effiency low emmison) og oppgradering av atomkraftverk for sikre og pålitelige kraftverk, det hadde gitt lavere utslipp totalt, sammen med satsing på enøk tiltak med statstilskudd for husholdninger og bedrifter i Europa. Dagens kraftpolitikk i EU passer bare utbyggere og kraftspekulanter, så er det også storkapitalen som dikterer direktivene til sine EU politikere.

  6. AnneBrit says:

    Det er, slik jeg ser det, et av de større problemene vi sliter med. Privatisering av gevinst, og allmenngjøring av risiko. To big to fail, eller som denne kommentaren på ZH om Deutche Bank:

    *It’s been planned for a while: *

    1. Get Deutsche Bank to finance Bayer’s acquisition of the liability riddled monsanto.

    2. Bayer will go bankrupt through monsanto’s court cases, and with it Deutsche Bank.

    *3. Deutsche Bank is too important - gets taxpayer billions bailout so the shareholders stay solvent. *

    Milking the taxpayer through such a multi-stage scheme, who can do that? BlackRock has shares in them all and lifts directors in those positions where they can implement plans - that’s what they believe on the German net, but BlackRock is not the only manipulator out there.

  7. Ja, de vil ha vannkraft når det ikke blåser, der har du rett. Men en kan ikke si de har “nok” vindkraft når det utgjorde drøye 3% av deres totale primærenergiforbruk i fjor. Det sier jo egentlig bare at vindkraft ikke er løsninga.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

6 flere kommentarer

Deltakere