oss 100 kroner!
Mange og alvorlige skadevirkninger av vindturbiner
Av Jan Herdal.
Etter hvert er det blitt rimelig klart at visuell forurensing ikke er eneste problem med vindkraft, kanskje ikke en gang det verste. Skadevirkningene er mange og alvorlige. Spredning av mikroplast i naturen fra slitasje av rotorene er ett av dem.
Problemet er velkjent, allerede stort, og voksende med antall vindturbiner. Men av en eller annen grunn har det ikke fått gjennomslag hos politikerne og deres kjøpte og betalte medier. Underlig. I alle andre sammenhenger klasses mikroplast som et alvorlig miljøproblem.
Hold Norge rent nevner f. eks. ikke vindmøller som kilde til spredning av mikroplast. Dette til tross for at mikroplast fra vindmøllerotorer spres vidt og ukontrollert i naturen, og kan havne i nedslagsfeltet til folks drikkevann. Hvor stort er problemet?
En bladlengde på ca. 70 meter og dermed en rotordiameter på 140 meter er vanlig størrelse på en vindturbin i dag. Det veier mange tonn. I løpet av noen år, avhengig av belastningen, kan slitasje redusere produksjonsevnen på et blad med inntil 30 prosent.
Det har oppstått en hel industri for reparasjon og vedlikehold av vindturbiner, inkludert rotorbladene.
Tommy Nygård fra Bremanger/Flora er en av dem som har regnet lokalt på dette. Han kom til at bare de 54 turbinene på Guleslettene vil kunne spre 720 tonn mikroplast i naturen i løpet av 25 års levetid.
Om bare 10 prosent av dette havner i nedslagsfeltet til Sagavannet, som er Florøs drikkevannskilde, vil befolkningen få 72 tonn mikroplast i drikkevannet sitt i løpet av perioden. Nygård understreker at tallene er omtrentlige. Han baserer seg på 10 prosent avskalling i løpet av perioden.
I 2010 gjorde «Nei til vindkraft i Aure» en tilsvarende beregning som tilsa at de 19 turbinene på Skardsøya vil avgi 380 tonn mikroplast i løpet av en beregnet levetid på 20 år. Skard vannverk befinner seg i nedslagsområdet.
Sikre tall foreligger ikke. Det vil også variere med værforholdene. Motstanderne av vindkraft kan ta for hardt i. Men problemstillingen er reell. Bare en brøkdel av antydet slitasje vil utgjøre et stort miljøproblem.
Utbyggingen av vindkraft i Norge pågår for fullt. Antallet turbiner kan dobles bare med konsesjoner som allerede er innvilget. Utbyggernes mål er å øke vindkraftproduksjonen fra 3,6 TWh i dag til 25 TWh innen 2030.
Olje- og industriminister Tina Bru (H) har i sin tid begeistret omtalt vindkraftanlegg som de reneste kinderegg. Kan vi vente oss en seriøs vurdering av vindkraftverkenes natur- og miljøødeleggelser fra en slik politiker?
Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på Oljekrisa.no.
Les om vindkraft på steigan.no.
Støtt vår uavhengige og kritiske journalistikk med et bidrag på
Vipps: 116916.
Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.
