oss 100 kroner!
Av Einar Flydal.
Noen aktuelle saker viser at det er økt bekymring for at 5G-teknologien skal rulles ut så fort uten at helsefaren er utredet og uten å ha tatt på alvor de advarlsene som nå kommer fra stadig flere forksere, skriver Einar Flydal, som har gjennomgått 5G i nyhetsbildet.
Urealistisk forskning gir urealistiske funn, og omvendt – også for 5G
En ny gjennomgang av den fremste biomedisinske forskningen (Kostof et al 2020) viser et klart mønster: De fleste testene i laboratoriene er ikke realistiske nok. Mange av testene er gjort uten at radiobølgene er modulerte slik virkelig radiokommunikasjon er.
Disse testene utføres derfor uten pulser, men bare med «glatte» sinus-kurver (se bildet). Pulsing står for helt vesentlige deler av de biologiske virkningene (se Grimstad og Flydal 2018 fra s. 99 for et sammendrag). Disse testene får blant annet ikke med seg de mange andre frekvensene som dannes av pulsene. De fanger heller ikke opp samspillseffekter med andre kjemiske eller biologiske giftstoffer. De tar ofte bare for seg små deler – celler eller enda mindre – og fanger dermed heller ikke opp virkningene som måtte komme på hele biologiske systemer, som for eksempel hele kroppen elektriske reguleringssystemer og kommunikasjonsveier (bl.a. nervebaner). Når man tilfører mer realisme, ser man at skadeligheten blir tydelig. Og da ser man også at 5G-teknologien ikke bare vil påvirke hud og øyne, slik mange fagfolk tror, men også vil ha mer omfattende systemvirkninger – altså påvirke hele menneskers og dyrs biologi.
Forskningsgjennomgangen summerer opp hovedfunnene i følgende tabell (oversatt av EF):
Dette er i sin helhet funn som avvises av ICNIRP og ICNIRPs allierte i den lille, men viktige delen av WHO-systemet som forsvarer, befester og videreformidler ICNIRPs retningslinjer til nasjonale strålevernetater. Påstanden er at funnene «ikke er tilstrekkelig godt påvist til at de bør legges til grunn for grenseverdier». Nå vet vi altså enda litt mer om hvorfor ICNIRP finner støtte i deler av forskningen: Kostof og hans kolleger er ikke de første til å peke på at lab-forskningen ofte ikke er realistisk. I 5G-boka (Flydal & Nordhagen, red., 2020) er temaet tatt opp flere steder og forklart i større detalj – med eksempler fra hvordan testing utført med glatte sinuskurver ikke alltid er utslag av uvitenhet, men synes å være utført for ikke å finne skadevirkninger.
Biene dør rundt 5G-mast
At biedøden kan koples til radiobølger er gammelt nytt. Det startet i Den engelske kanal da Giuglielmo Marconi slo på verdens første faste radioantenner i 1904. Du kan lese den spennende og interessante fortellingen om biedøden, forskningen og forklaringene i kapitlet Mysteriet på Isle of Wight i Arthur Firstenbergs bok «Den usynlige regnbuen – historien om elektrisiteten og livet» (Z-forlag, 2018).
Nå foreligger de første direkte observasjoner knyttet til en 5G-mast av at biene «faller som fluer». Firstenberg skriver i et nyhetsbrev jeg fikk i eposten i dag morges (min oversettelse):
«Beskrivelsen er nøyaktig den samme nå mer enn et århundre senere. Den 19. november 2019 ble en 5G-mast rigget opp 250 meter fra Angelas hus i Melbourne, Australia. «Jeg fotograferte den nye masten da basestasjonene ble montert,» skriver hun, «og den neste dagen sto jeg i oppkjørselen og snakket med snekkeren vår, og vi så bier falle ned på oppkjørselen og dø. Jeg klarte å filme en som prøvde å samle pollen, men den ble hengende opp ned og klarte tydeligvis ikke å karre seg fram til midten av blomsten. Og så rullet den av kronbladene og ned på bakken.”
I dag, to måneder senere, er det stille og øde i deres vakre hage, som er full av importerte trær og planter. «Vi har ingen insekter — ingen,» skrev Angela forrige uke. «Vårt kumquat-tre tidligere bar frukt året rundt, har ingen nye frukter på gang. Ingen oliven er på vei på vårt oliventre, som bar rikelig i fjor. Vi gravde i jorda i går — ingen mark heller — ingenting – alt er borte. Jeg luftet hunden sent i kveld, det var mørkt og en ynkelig skjære satt på bakken under en gatelykt. Den håpet vel på en gresshoppe, tenker jeg. Det var stille. Jeg gikk tilbake til den med noe fuglefrø, men fuglen var borte. Den må ha vært sulten siden den var ute om natten.”
Så langt Firstebergs viderefortelling fra Australia. Anekdotiske, ubekreftede meldinger som ikke er blitt skikkelig etterforsket, foreligger om fuglerdød uten synlige skader i Nederland og i Wales, og om insekter og fugl som blir borte der 5G-mastene rigges opp, om biller som ligger døde under basestasjonene. Forklaringene på at slikt kan skje, har vi allerede i den forskningen som ICNIRP-systemet fornekter.
Men ICNIRPs fornektelser blir det stadig mer uholdbart å holde fast ved: Også nyere forskningsartikler river teppet vekk under ICNIRP–systemet og gir støtte til disse øyenvitneskildringene. Jeg har omtalt mange biestudier tidligere, og nå er det nylig kommet enda en, publisert i Nature (Thielens et al 2020). Den viser blant annet, gjennom både simuleringer og eksperimenter, at stråling ved bare litt høyere frekvenser enn i dag, slike som vil bli brukt til 5G, gir svært mye sterkere absorbsjon i bier av energien fra strålingen, og dermed gir det sterkt økt skaderisiko for honningbiene såvel som for andre insekter og småkryp – også for hjerteattakk hos småfugl.
Slovenia sier NEI til 5G fram til helsevirkningene er avklart
Politikere i en rekke land har store betenkeligheter med å innføre 5G. Men GSMA – foreningen for mobilbransjen – forsikrer stadig om at helsefaren er overdrevet. GSMA er for tida mest opptatt av å fortelle – og av å få pressefolk til å fortelle – om alle de nye, fine tjenestene og hvor viktig 5G er for samfunnsutviklingen. Og – nå mer og mer – hvor viktig 5G er for Vestens sikkerhet. De mange betenkelighetene med sårbarheten i samfunn som integrerer så mye av samfunnet over samme infrastruktur har lenge vært luftet av forskere, også i Norge, men de skal overdøves. GSMA kunngjorde i går et samarbeid med EU-kommisjonens ENISA – The European Union Agency for Cybersecurity – for å forsikre oss alle om at sikkerheten vil bli ivaretatt. GSMA har også opprettet sin egen organisasjon for analyse av sikkerhet og sårbarhet – T-ISAC (Telecommunication Information Sharing and Analysis Centre) – der GSMA-medlemmer kan få være med.
Alt dette tyder på at sikkerhetsproblemene er store, og ikke minst, at de er uløste. En hovedregel innen sikkerhetsforskning lyder da også: «Spre risikoen!» Sikkerhetsforskningens grand old man, Charles Perrow, advarer således mot å bygge store integrerte systemer, der alt rammes når bare en mindre del ødelegges (Parrow 2007). Mange små og uavhengige gir langt mer robust infrastruktur.
5G – et globalt nettverk som skal stimulere til at så mye som mulig av samfunnets aktiviteter – forsyninger, produksjon, dagligliv, informasjonstjenester, trafikk, vann- og strømforsyning, forsvar, forvaltning, transport og helsevesen – baseres på at datanettene og internasjonal fysisk transport fungerer, er en storstilt visjon om nøyaktig det motsatte. Sikkerhetsproblemene er derfor ikke bare store og uløste, men i prinsippet uløselige – med mindre man griper til så strenge kontrollsystemer at det hele smaker av rigid styring som vi ikke liker. Det var denne frihetsberøvende virkningen av internasjonal kommunikasjon som The Unabomber, et av Anders Behring Breiviks ideologiske forbilder, advarte mot (bloggpost 31.12.2016): å innføre slike samfunnsstrukturer skaper økt kontroll, ufrihet, frustrasjon – og utløser dermed samfunnsnebrytende motkrefter vi ikke ønsker.
Ikke rart at Slovenia nettopp sa nei til å innføre 5G. En ting er at de har gjort seg sine erfaringer med undertrykkende informasjonssystemer under såvel fascismen, nazismen, kommunismen og Titoismen, og nå ser et nytt, omseggripende informasjonssystem nå komme i kapitalistisk drakt. Men det var helserisikoen som gjorde utslaget:
Lenge har 5G vært under planlegging i Slovenia, med et eget ITU- og EU-støttet prosjekt drevet fram av telekomnæringen og med fine foiler som lover gull og glitter. Men så sa politikerne uventet NEI her om dagen, selv om forvaltningen og EU har sagt JA. Slik rapporterer Firstenberg om hva som skjedde i Slovenia sist lørdag og vil skje framover (min oversettelse):
«Ministeriet for den offentlige forvaltningen hadde sammenkalt til en fire-timers «offentlig høring om strålingssidene knyttet til sikker drift av 5G-teknologier». Blant talerne var Gregor Kos, president for det politiske partiet Za zdravo družbo (For et Sunt Samfunn), og Igor Šajn fra organisasjonen Stavbna biologija Slovenije (Bygningsbiologi Slovenia).
Firetimersmøtet varte i seks timer. Minister for den offentlige forvaltningen, Rudy Medved, kunngjorde at Slovenia beslutter å utsette iverksettelse av 5G i landet «på grunn av mulige helseeffekter av elektromagnetiske felt.”
Sist mandag trakk statsministeren i Slovenia seg. Det betyr at det vil avholdes nytt valg, trolig i april, og at 5G vil være den viktigste saken for Gregor Kos sitt politiske parti i valget. Den 10. mars vil hans parti hente inn vitenskapelige eksperter fra andre land til et dagslangt arrangement om de helse-og miljømessige virkningene av 5G. Det vil finne sted i Slovenias nasjonalråd (øvre kammer i parlamentet) og vil bli kringkastet direkte over landets riksdekkende TV.»
Einar Flydal, den 30. januar 2020
Denne artikkelen er tidligere blitt publisert på bloggen til Einar Flydal.
Vår uavhengige og kritiske journalistikk er 100 prosent avhengig av lesernes støtte. Vil du være med?
Vipps: 116916.
Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.
